Gaven kommer fra Stiftelsen Karen og Adolf Øiens Aldershjem og dekker bortimot halvparten av det innredningen vil koste totalt.

– En flott gave som vi er svært takknemlig for. Nå starter vi arbeidet umiddelbart og håper å ha den store leiligheten ferdig innen to år, sier museumsdirektør Torunn Herje, som har god tro på at gaven vil utløse ytterligere 400 000 kroner fra den nye statlige gavegarantiordningen.

Fra før har folkemuseet fått møbler og annet inventar fra Adolf Øiens landsted på Midtsand i Malvik, og det er dette som i hovedsak vil bli brukt i innredningen av den 280 m² store leiligheten i Løveapotekets 2. etasje. Lokalene er i dag i bruk av Skimuseet, som skal flyttes til den gamle hovedbygningen på folkemuseet.

Fornemme stuer

– Her i det gamle Løveapotekets gård i byavdelingen skal vi innrede tre stuer, herre- og frueværelser, pikerom og kjøkken, sier konservator Terje Bratberg, som er prosjektleder for innredningen, der fagfolk fra flere felter blir trukket inn. Bratberg forteller at møblene etter Karen og Adolf Øien er representative for borgerskapet i Trondheim i tiårene omkring 1900. Mye av møblementet er importert fra Tyskland og har preg av historisme og en forkjærlighet for eldre stilepoker.

– Vi starter med møblering av den store salen midt i bygningen, der det store spisebordet med 24 stoler får plass. Her skal vi skifte listverk, og veggene får tapet med jugendmønster, slik vi ser på de bildene fra Midtsand som vi har fått låne fra aldershjemsstiftelsen, sier konservator Bratberg.

Leiligheten vil ifølge museet egne seg godt til formidling av sosial og økonomisk historie fra den perioden Adolf Øien var en sentral person i Trondheims næringsliv. I tillegg vil den bli utnyttet aktivt ved utleie av noen rom til blant annet møter og selskaper, og på den måten bidra til museets egeninntekt.

«Halve byen»

Adolf Øien (1849–1918) opparbeidet seg en stor formue etter at han etablerte sitt første firma i 1867, i kompaniskap med Edvard Wahl, som siden ble kjøpt ut. Kona Karen, f. Evensen, bidro med midler til videre etableringer og vekst, og Øien viste seg som en dyktig forretningsmann og investor, med en større grad av spesialisering enn den tradisjonelle trondhjemske grosserer. «Halve byen» ble han etter hvert kalt på grunn av sine eiendommer, handelsvirksomhet og aktive rolle i byens politikk, skolevesen og foreningsliv.

– Adolf Øien ble født på et gunstig tidspunkt og utnyttet oppgangstidene godt. Men det er også sagt at han døde på et godt tidspunkt. Da han gikk bort i 1918, sto aksjene hans høyt i kurs og kunne omsettes i store penger, forteller forretningsfører Torkel Ranum i aldershjemsstiftelsen, som var blant de fem stiftelser og fond som Øien opprettet i sitt testament.

Fra en kapital på 7 millioner kroner i 1918, har Adolf Øiens ulike stiftelser i dag en forvaltningskapital på over 230 millioner, i tillegg til boligeiendommer og betydelige skogarealer i Malvik og i Nord-Trøndelag. Mens aldershjemsstiftelsen driver med utleie av eldreboliger, yter de øvrige stipender til ulike formål i næringslivet, blant annet utdanning og etablering. Fra Adolf Øiens Donationsfond gis det i tillegg bidrag til ulike kulturformål. Blant annet har apotekofficinet i Løveapotekets 1. etasje nytt godt av dette fondet.