- Vi bruker mye tid på å lære unge jenter og gutter at de må sette egne grenser når det kommer til sex. Men denne filmen gjør det motsatte - den handler om en ung, uerfaren student som lar seg underkaste en rik, manipulerende mann, sier Paula Myrvang Løvås fra Rød Ungdom.
Hun var med i et panel Adresseavisen hadde satt sammen for å drøfte filmen «Fifty Shades of Grey» som hadde verdenspremiere fredag. I panelet satt også Anne Marie Hope, feministisk ansvarlig i Trondheim Rød Ungdom, sexolog Eva Mohn (53) og Ida Vie (22), sjef ved utestedet Familien. Ingen har foreløpig lest bøkene.
Sadomasochisme
Ida konkluderer med at filmen var grei underholdning, men samtidig relativt langtekkelig.
- Det var en tynn historie, lite provoserende husmorporno anno 2015.
Les mer: Anmeldelse av Fifty Shades of Grey-filmen.
Den mye omtalte, amerikanske filmen er basert på den bestselgende romanserien til den britiske forfatteren E.L.James. I korte trekk handler det om Christian Grey, en steinrik businessmann som innleder et sadomasochistisk forhold til en ung, usikker litteraturstudent, Anastasia Steele. Han er såkalt dominant, mens hun er underkastet. Hun søker romantisk kjærlighetsforhold, mens han påstår at romantikk ikke er hans greie. Samtidig bærer han på en mørk hemmelighet fra tidlig barndom. Feminister i flere land kritiserer filmen for å være kvinnefiendtlig, at den romantiserer overgrep. Kvinnegruppa Ottar oppfordrer til boikott. Paula og Anne Marie fra Trondheim Rød Ungdom mener det er all grunn til å droppe filmen.
- Kontrollerende og manipulerende
- Det er ikke sexscenene eller BDSM-sex som er problematisk, men at den mannlige hovedpersonen kontrollerer og manipulerer en ung, seksuelt uerfaren kvinne. Jeg tror voldsoffer kan kjenne seg igjen. I tillegg kan den være skadelig for unge jenter og gutter som allerede har fått pornokulturen stappet ned i halsen. Noen tror kanskje at et forhold skal være slik, mener Paula.
Anne Marie framholder filmen som spekulativ, en romantisering av et usunt forhold.
–Mannen har stor makt både sosialt og økonomisk, han stalker kvinnen og har sosiopatiske personlighetstrekk. I tillegg blir han «unnskyldt» for sine handlinger på grunn av en trøblete barndom. Det hele markedsføres som en kjærlighetsfilm på selveste valentinsdagen.
Sexolog Eva Mohn karakteriserer dette som en ufarlig film som slår an hos «voksne damer».
–Filmen var underholdende, et deilig kakestykke som sluttet altfor tidlig. Jeg er ikke så bekymret for unge kvinner, de eksponeres for slikt hele tiden og har heldigvis fått opplæring i hvordan man skal sortere rett fra galt, mener Eva.
- Verre for menn
Hun påpeker at filmen formidler en fantasi:
- Mange kvinner drømmer om en sjarmerende, bemidlet mann som kan ta styringen. Jeg er mer bekymret for menn som ser en slik film. De fleste menn kan ikke leve opp til slike forvetninger, og vil nok føle et slags press.
Paula mener det er skjevheten mellom de to som er hovedproblemet.
- Hun er uerfaren og uskyldig, han har makt og bestemmer reglene. Unge kan tro at dette er greit i det virkelige liv, sier Paula.
- Men det er akkurat dét som er fantasien. Hun er uskyldig og urørt, han har makt, argumenterer Eva.
- Allerede eksponert
Ida tror unge er såpass eksponert både for vold og porno i dagens internettsamfunn, at filmen ikke vil ha uheldig påvirkningskraft.
- Man blir ikke seriemorder selv om man ser på krimserien «CSI». Man kan tenke selv. Dessuten, mannen presenterer kvinnen for sine seksuelle preferanser og hun har all mulighet til å trekke seg selv om maktbalansen i utgangspunktet er skjev.