– Det er et show vi har jobbet veldig hardt med. Folk tror kanskje at vi, ettersom vi er gift, bare tusler opp på scenen med kassegitarer og drar noen låter som om vi satt i vår egen stue, sier Olson. Men en slik konsert blir det ikke når Olson og Ringvold spiller i Bakke kirke fredag kveld og i Strandbaren på Stokkøya lørdag.

Olson forteller at de deler konserten opp i tre avdelinger med fullstendig ulik instrumentering og lydbilde. Ringvold, som også tidligere har vært en del av Olsons turnéband og som noen er kjent gjennom sin egen karriere under navnet Sailorine, spiller blant annet djembe og qanon – mens Olson trakterer strengeinstrumentet dulcimer.

Bitter Jayhawks-oppløsning

Mark Olson og Gary Louris dannet The Jayhawks i Minnesota i 1985. De sikret seg klassikerstatus med platene «Hollywood Town Hall» og «Tomorrow the Green Grass» tidlig på 90-tallet, før Olson sluttet i 1995. I 2011, etter flere soloplater og album med bandet Original Harmony Ridge Creek Dippers, var han tilbake da Jayhawks-kjernebesetningen fra gullalderen på 90-tallet kom sammen igjen for å spille inn albumet «Mockingbird Time» og dra på verdensturné. Der oppbruddet i 1995 var vennskapelig, var det nylige bruddet mer bittert. Olson snakker nødig om det, men har uttalt at han aldri vil spille med Gary Louris igjen.

Armenia endret alt

Kjærligheten har likevel blomstret på annet hold. Mark Olson og Ingunn Ringvold fra Larvik møtte hverandre i Bergen for ni år siden, og det var kjærlighet ved første blikk. Hun ble fort med i bandet hans, men den musikalske kjemien kom ikke for alvor før Ringvold fikk problemer med visum og arbeidstillatelse i USA, og de måtte ut på reisefot i 29 måneder for å kunne være sammen.

Gjennom kontakter endte de opp i Armenia, der de spilte mye med lokale musikere. Det har preget ekteparets plate fra fjoråret, «Good-Bye Lizelle».

– Oppholdet endret alt for oss. Det ble et slags sjokk for oss som har spilt countryrock hele livet, og vi oppdaget en ny måte å synge og harmonisere på som gir plata et østlig preg. Det kan kanskje sammenlignes litt med Beatles' og deres opphold i India, undrer Olson.

Friluftsopptak

En annen ting som har innhyllet innspillingen i positivitet, var bruken av Nagra, en portabel opptaker som er mye brukt av radioreportere i felten.

– Du kan ta opp ting overalt, gjerne utendørs. Da slapp jeg å jobbe i studio, noe som alltid har gjort meg nervøs og anspent. Det er press, det koster penger, du har dårlig tid. Noen blir bedre i slike situasjoner og skjerper seg, for meg har det alltid vært omvendt, forklarer Olson. Han forteller at da han begynte å høre på musikk i overgangen mellom 60- og 70-tallet og artister som Beatles, Dylan, Neil Young og Joni Mitchell, ble han slått av hvordan de tilsynelatende ga ut album for å pushe fram helt nye musikalske og lyriske ideer hver gang.

– Ingen stillstand. Jeg husker at en av de første Beatles-låtene jeg hørte, var «Eleanor Rigby». Wow, heftige saker. Jeg gikk tilbake og hørte «She Loves You» og kunne ikke fatte hvor mye og hvor fort de hadde utviklet seg. Uten sammenligning for øvrig, jeg prøver hele tiden å tenke sånn og vokse mellom hver utgivelse.

- Jobber knallhardt

– Du har smakt på mainstream-suksess, har det vært vanskelig å akseptere å starte litt på nytt med solokarrieren?

– Jeg angrer ingenting, om det er det du mener. For meg er det viktige i livet å lage sanger og være sammen med menneskene jeg er glad i. Jeg jobber knallhardt med å skrive og spille, for å bygge et publikum. Jeg har ikke merkenavnet som gjør at noen får en del gratis, sier Olson, muligens med et olmt sideblikk mot Gary Louris som fortsetter å turnere under Jayhawks-navnet til tross for en angivelig muntlig avtale om det motsatte.

Bibliotek, kirke og strandbar

– Selvfølgelig skulle jeg gjerne spilt på større scener, men jeg får lov til å uttrykke meg gjennom melodier, ord og rytmer på en forhåpentligvis interessant måte. Samtidig får det oss inn på ganske spesielle steder.

– Ja, i Trøndelag blir det først kirke og deretter strandbar. Livets ytterpunkter på to kvelder?

– Hehe ja, vi spiller alle slags steder. I Finland spilte vi på et bibliotek og endte opp med å disktuere bøker. Jeg liker kirkene, de er i alle fall bedre enn de bråkete rockebarene. Men å spille på bar har samtidig hjulpet oss med å finne ut hva som fungerer live og ikke, sier Olson, som lover at publikum vil få høre sanger fra hele hans 30 år lange karriere.

– Jayhawks- og Creekdippers-låter, ting fra «Salvation Blues» og sanger fra den nye plata. Men alle de gamle sangene blir spilt med en liten, ny vending som vi håper gjør dem interessante.