Amerikaneren er ny vokalist i Clearwaters.
Bandet er inne i sitt 17. år som tolkere av Creedence Clearwater Revivals udødelige musikk.
– Jeg har gjort det jeg skal gjøre, og er kommet opp i en alder hvor jeg er nesten død. Men drømmen er den samme som da jeg var 16 år og startet mitt første band. Men når folk ser en overvektig mann med julenisseskjegg på scenen, da må du overbevise, knegger Gil Edwards.
– Du ser mer ut som «ZZ Top goes CCR», parerer Dagfinn Ellefsen, primus motor i Clearwaters, og dypt imponert over amerikanerens arbeidsmoral foran førstekonserten.
– Jeg har vært musiker i snart 50 år og dette er det artigste jeg har vært med på noen gang, sier Ellefsen.
Kopi av kopi
Edwards kom til Ålesund for 33 år siden, som bassist, etter å ha forlatt et populært band i Seattle. Etter hvert byttet han bassen med gitaren. Han har drevet som trubadur i mange år, og dessuten gitt ut flere egne album.
– John Fogerty og Creedence-musikken er allemannseie, og det oppfattes jo som veldig enkel musikk på mange vis. Men jeg har oppdaget at Fogerty er litt mer komplisert enn jeg trodde, forteller Edwards.
Creedence-vokalisten vokste opp i Nord-California, men lente seg tungt mot Louisiana og sørstatene i det musikalske uttrykket til gruppa.
– Du må lære å kopiere en kar som har kopiert en annen kar i Louisiana-sumpen, sier Edwards.
Han er også opptatt av å sette seg inn i tekstene. Mange av Creedence-låtene tar for seg USAs krigsengasjement på slutten av 60-tallet.
– Du må vite hva du synger om, sier Edwards og gliser når han tenkte tilbake på tida som bassist for Marius Müller på 80-tallet.
– Jeg måtte kore på «Den du veit» uten at jeg hadde en anelse om hva sangen handlet om, ler den rutinerte musikeren.
Edwards ble født i Oregon 1953, fikk sin første gitar i 1963 og ble med i sitt første band i 1966. Han ble oppmerksom på Creedence Clearwater Revival da de spilte på Woodstock-festivalen i 1969.
– De hadde en kul greie, det handlet om å «get back to the country», samtidig som at de låt mye tøffere enn mamma og pappas countryplater – og de hadde langt hår, forteller 61-åringen.
Han er et oppkomme av historier fra et langt liv på veien i USA og Europa. Edwards har snakket med Screamin' Jay Hawkins, mannen bak soul-klassikeren «I Put a Spell on You», som Creedence gjorde en egen versjon av. Han har jammet med Spencer Davis og festet med Gene Taylor fra Canned Heat. Han har også spilt på samme festival som Creedence-gitarist Tom Fogerty.
– Ville ha amerikaner
Clearwaters har tolket den legendariske rockgruppa i 17 år nå. Først som et sideprosjekt til Gluntan, men siden begynnelsen av 2011 på fulltid, da Gluntannavnet ble solgt videre. I høst takket vokalist Ronald Mortensen for seg, og Dagfinn Ellefsen var på jakt etter en ny mann.
– Vi ville gjerne ha en amerikaner nå, og jeg søkte i det amerikanske studentmiljøet i Trondheim. Men så ringte Morten «Diesel» Dahl og foreslo Gil. Vi hadde snakket sammen for seks år siden, men da var han opptatt med andre ting, forteller Ellefsen.
Nå var det annerledes, og de møttes i lokalene til motorsykkelklubben til «Diesel» i Strandveien. Gil Edwards tok gitaren og sang «Bad Moon Rising».
– Det er sånn det skal låte, tenkte Ellefsen og avtalen kom raskt i stand.
– Vi har hatt veldig flinke vokalister før, men Gil kan språket, han er rutinert artist og en trivelig fyr. Det sosiale er også viktig, fastslår Ellefsen.
Skomaker og gjenbruk
Fredag debuterer nyvokalisten på Kvilhaugen gård sammen med bassist Ellefsen, gitarist Svein Grostad og trommis Tor Gunnar Stokke. Kvelden etter bærer det til Skodje på Sunnmøre, hvor Edwards er bosatt.
Til daglig driver han som skomaker, en geskjeft han tok over for noen år siden. Han bor i et gammelt hus preget av gjenbruk og kjærlighet til gamle ting. Barna på 23 og 20 år og de to fosterbarna på 19 og 20 år har flyttet ut.
– Det er bare meg og kona igjen i huset nå, vi kan kose oss akkurat hvor vi vil, ler han.
Senere i vinter spiller bandet på Olavs pub og spiseri i Trondheim, Korsvegen samfunnshus, Momyrstua i Åfjord og Storliens Högfjällshotell.
