– Æsops fabler kan bli glemt hos yngre generasjoner. Det må ikke skje, for fablene er verdenslitteratur, og de kan gi barna verdifull morallære på vei ut i det kompliserte livet, sier Anne B. Ragde.
Hun har gravd dypt i de opprinnelige fablene og gjendikter dem i en serie på minst 15 bøker. De tre første kommer nå og forteller om «Haren og skilpadden», «Løven og musa» og «Mannen og de kranglesyke sønnene». Illustratør Bendik Kaltenborn har gitt bøkene fargesterke bilder.
– I sin opprinnelige form er fablene svært korte. Derfor kan man utbrodere dem nesten som man vil, så lenge man tar vare på essensen. Jeg har virkelig kost meg med dette arbeidet, sier Ragde.
Historiene om skilpadda som slo haren i kappløp og om musa som berget løvens liv, er godt kjent, selv om alle kanskje ikke vet at de kommer fra Æsop. Fortellingen om de tre sønnene som kranglet og sloss inntil faren deres på en genial måte fikk dem til å forstå at de må stå sammen, er mindre utbredt.
Står sterkere sammen
Den siste slutter med disse ordene: «For slik er det. Når man holder sammen og er på samme parti, kan ingen komme og ødelegge. Da blir man mye sterkere enn når man står alene. Men hvis man bare tenker på seg selv og skal krangle seg til alle mulige fordeler, kan man knekke like lett som en grein.»
Alle Æsops fabler slutter med en moralsk oppsummering.
– Moral er noe helt annet enn moralisme. Historien om løven og musa kan gi små barn større tro på seg selv. «Gjetergutten som ropte ulv», den fjerde boka som jeg arbeider med nå, forteller at ingen tror på den som lyver, heller ikke når han snakker sant. Æsops fabler formidler en felles innsikt som har vært gyldig i 2500 år. Jeg tror Sigrid Undset hadde rett i dette om at menneskenes hjerter er de samme til alle tider, sier Anne B. Ragde.
Moralen i historien om musa som gnager i stykker tauene så løven slipper fri, er slik i Ragdes versjon: «For slik er det. Selv om man er bitte liten, kan man utrette store ting og faktisk redde livet til noen som er tusen ganger sterkere.»
På mammas fang
– Hvordan fikk du ideen?
– Jeg har hatt et forhold til Æsops fabler siden jeg var liten. Jeg satt på fanget til mamma mens hun leste H. C. Andersen for meg. «Den stygge andungen» er verdens vakreste historie, uten tvil. Han skrev ikke bare eventyr, men også fabler, akkurat som Æsop. Ideen om å gjendikte fablene fikk jeg mens jeg skrev romanen «Jeg har et teppe i tusen farger».
Ragde kom ikke i gang med ideen før hun tilfeldigvis møtte en rekke ansatte i Kagge forlag i Longyearbyen. Forlagsfolkene var på seminar, hun var på ferie.
Skrev kontrakt på serviett
– De tente øyeblikkelig på ideen, og på en serviett skrev jeg øyeblikkelig kontrakt om å utgi 15 bøker, forteller hun.
Ved siden av H. C. Andersen og Æsop, var barnebokverket «Mitt skattkammer» viktig i Ragdes barndom. Det ble utgitt i 1956, var på ti bind og fantes i svært mange hjem.
– Drømmen og håpet mitt er at klassikerserien med Æsops fabler skal bli vår tids svar på «Mitt skattkammer», at bestemødrene vil lese bøkene med barna på fanget, sier Ragde. Hun regner med å utgi mer enn 15 bøker. Planen er at det skal komme seks i året.
– Det er mye å ta av. Inni her finnes 200 fabler, sier hun og tar fram boka «Aesop’s Fables. Complete, Original Translation from Greek».
Æsop eksisterte aldri?
En vanlig oppfatning om Æsop er at han aldri har eksistert, men er blitt diktet opp som opphavsmann til en rekke urgamle greske fabler.
Fortellingene om ham går ut på at han var slave på den greske øya Samos fem-seks hundre år før Kristi fødsel og at han ble løslatt på grunn av sine evner som forteller.
Fakta om Æsop får man aldri vite. Det er uansett innholdet i fablene som teller, mener Anne B. Ragde.
