For godt og vel et år siden gikk Oslo-Filharmoniens nye sjefdirigent Vasily Petrenko ut og sa at den seksuelle energien til kvinnelige dirigenter står i veien for dirigeringen. Både menn og kvinner, musikere og dirigenter reagerte kraftig på russerens utsagn. Og det med god grunn. For noe mer flåsete er det vanskelig å lirke ut av seg. Trondheim symfoniorkesters første gjestedirigent er sørkoreansk og heter Han-Na Chang. Hun er et talent uten like. Uansett kjønn.

Det er kun noen få seter ledige torsdag kveld. Kanskje ikke så rart, for de gangene 32-åringen har dirigert TSO, har vi så definitivt fått valuta for pengene. I kveld er det nok en gang russisk musikk på programmet. Det er Sergeij Prokofjevs (1891-1953) andre fiolinkonsert før Dmitri Sjostakovitsj’ (1906-1975) tiende symfoni. Dette er musikk som kan ta pusten fra deg, men da må den presenteres med sjel. Med innlevelse. Med aggressivitet og med varme.

Og det er nettopp det vi bevitner. Prokofjevs fiolinkonsert, med den unge solisten Sayaka Shoji i hovedrollen, blir en nydelig reise fra start til slutt. Fiolinkonserten er mindre eksperimenterende enn mange av komponistens tidlige verker. Her er det stort sett fullt fokus på fiolinklangen fra start til slutt. Sayaka Shoji har en interpretasjon som virkelig treffer. Med nydelig musisering og en lekende lett teknikk, flyter hun oppå et teppe av orkesterklanger.

Dmitri Sjostakovits’ tiende symfoni er noe helt annet. Her veksler det mellom ekstreme musikalske utbrudd, forrykende klangsammensetninger og myke, rolige partier. Chang får orkestret med på denne eventyrlige reisen. Styrkegradene innledningsvis speiler den nesten spøkelsesaktige atmosfæren. En nydelig klarinettsolo smyger seg ut over et teppe med nedtonede strykere, før fløyten viderefører. Han- Na Chang vaier nesten inn i orkester for å vise hvor hun vil. Og hun blir hørt. Treblåserne, messing og slagverk er i sitt ess. Og strykerne er også på hugget. Musikerne er uhyre konsentrerte, men utstråler også stor formidlingsglede. Da blir det utrolig gøy, ja, nesten nervepirrende å være publikummer og oppleve dette storslåtte verket.

Petrenkos uttalte at orkestermusikere responderer bedre på å ha en mann på podiet, ettersom de har mindre seksuell energi og dermed kan konsentrere seg om musikken. Vel, Petrenko, du skulle vært i Olavshallen torsdag kveld, for mer konsentrerte musikere og en mer fokusert og dedikert dirigent, er det vanskelig å oppdrive. «Jeg er først og fremst artist, ikke først og fremst kvinne», sa Susanne Sundfør da hun vant kategorien «Årets kvinnelige artist» under spellemannprisutdelingen i 2007. Han- Na Chang er ikke først og fremst en kvinnelig dirigent. Hun er først og fremst en mesterlig dirigent.

Anmeldt av YNGVIL BJELLAANES