– Hun var en av mange kvinner som gjorde en stor innsats i motstandsarbeidet. Men historien deres er ikke blitt fortalt, sier skuespiller, forfatter og filmskaper Elisabeth Matheson.
Hun er i god gang med forarbeidet til en planlagt spillefilm om Johanna, som var bibliotekar og tremenningen til Elisabeth Mathesons farfar.
Vi møter Elisabeth Matheson i det som nå er kafeen på Trondheim folkebibliotek. Tidligere var dette lokalet bibliotekets barneavdeling. Der arbeidet Johanna Matheson inntil hun måtte skifte jobb til voksenavdelingen, siden motstandsarbeidet gjorde det nødvendig at hun kunne møte kontakter uten at det vekket mistanke. Derfra videreformidlet hun informasjoner om tyskernes bevegelser som fikk stor betydning for motstandsarbeidet.
Jobbet for XU
Ved inngangen til biblioteket henger det nå en plakett med følgende tekst: «Til minne om bibliotekar Johanna Matheson, f. 1900 i Trondheim, d. 1944 i Ravensbrück. Ga sitt liv i kampen mot nazismen.»
– Johanna gjorde en stor innsats i etterretningstjenesten XU, forteller Matheson.
XU var den norske motstandsbevegelsens største etterretningstjeneste under andre verdenskrig. De som var engasjert der opptrådte som spioner og skaffet bakgrunnsinformasjon som blant annet gjorde det mulig å gjennomføre sabotasjeaksjoner.
Elisabeth Matheson kom over historien om sin farfars tremenning gjennom ulike innganger.
Arv fra besteforeldrene
– Jeg arbeidet med teateroppsetningen «Snømørkt», om Morset-familien i Selbu og deres motstandskamp under krigen og kom borti opplysninger om Johanna. Samtidig åpnet jeg ei eske jeg har arvet etter besteforeldrene mine og fant et album med bilder av Johanna og hennes søster Thora. Thora deltok i motstandsarbeidet og levde helt til 1991. Jeg husker henne godt fra familieselskaper. Men hun sa aldri noe om det hun hadde vært med på. De som arbeidet for XU, hadde taushetsplikt også etter krigen, forteller Matheson.
Hun ser for seg en spillefilm der handlingen foregår i Trondheim sentrum under unntakstilstanden våren 1942 der kvinnene vil dominere.
Krigen, kvinnene og familiene
– Historiene fra krigen er ofte preget av mannlige heltebragder. Den innsatsen kvinnene gjorde, er det ikke fortalt så mye om. Jeg vil lage en film som skildrer hvordan krigen påvirket familiene.
– Hvordan ligger det an med hovedroller, tidsplan og finansiering?
– Ingen skuespillere er bestemt foreløpig. Økonomien er heller ikke avklart, men jeg håper på støtte fra næringslivet i Trondheim, som var viktige aktører i motstandsarbeidet. Jeg ser for meg at vi kan filme i 2017 og ha premiere et år eller to etterpå. Trondheim har fantastiske fasader av bygninger som skjulte mye dramatikk. Jeg vil også vise det som skjedde inne i husene.
Johanna Matheson hadde blant annet nær kontakt med NTH-professor Leif Tronstad, som nettopp er blitt godt kjent for publikum gjennom tv-serien om tungtvannsaksjonen på Rjukan. Hun bodde like ved Gløshaugen og hadde forbindelser med flere motstandsfolk på høyskolen.
God hjelp fra Falstad
Johannas spionasjevirksomhet ble avslørt av tyskerne, og hun ble arrestert høsten 1942. Deretter satt hun et halvt år i Vollan fengsel ved Studentersamfundet, før hun ble sendt til Falstad fangeleir, til Grini fangeleir og til slutt til Ravensbrück, en konsentrasjonsleir i Tyskland for kvinner, der hun døde.
Elisabeth Matheson har snakket med mange som kjente henne, og hun har arbeidet tett med Falstadsenteret, som har bidratt med en rekke opplysninger om Johannas arbeid og hennes kontaktnett.
– Jeg har vært i brakken der hun døde. Historien om Johanna er svært innholdsrik. Når jeg forteller om dette filmprosjektet allerede nå, er det fordi jeg gjerne tar imot flere opplysninger, slik at jeg kan finne fram til essensen i livet hennes. For eksempel har det ikke vært mulig å finne ut hvordan det hele startet, hvordan hun havnet i motstandsbevegelsen, sier Elisabeth Matheson.
