Datteren Lineas livstruende sykdom har dominert de siste årene av Håvards liv, da er det desto viktigere å kunne koble av med overskuddsfenomenet Blister.

I Blister sitter humoren løst og overlevelsesinstinktet er en del av bandidentiteten.

– De er Frogners farligste band, sier Lars Håvard Haugen.

Blister er blitt omtalt som Norges svar på Neil Youngs Crazy Horse og som et superband, ettersom det er et «nummer to»-band for medlemmer av både deLillos og DumDum Boys, og nå har Hellbillies-gitarist Haugen som produsent.

Men det er først og fremst et overskuddsfenomen fra en kompisgjeng som alle har kjent på både medgang og motgang, og som skjønner betydningen av gode venner når det røyner på. Bassist Aslak Dørum fra DumDum Boys, gitarist Lars Lundevall fra deLillos og samme bands originale trommeslager Rune Lindstrøm har alle vært med i bandet fra starten. Blisters brokete historie kan antydes gjennom innspillingsstedene for bandets album. Det første ble spilt inn i Kina, det andre i Budapest, det tredje på Toten, det siste på Frogner.

Også Håvard og Lars Håvard har en spesiell historie.

Barndommen i Ål

De to var barndomskamerater i Ål i Hallingdal, som omtales som et flott sted å vokse opp og et nødvendig sted å reise fra. Storebrødrene deres spilte i sørstatsrockbandet Shag. Håvards første store musikalske opplevelse skjedde da han var åtte år og var sammen med ti år gamle Lars Håvard på konsert på Geilo med Shag. Høydepunktet var da Lars Håvard ble dratt opp på scenen for å spille en gitarsolo.

Noen år senere ble Shag til Hellbillies, med Lars Håvard som sentral medlem. Håvard hadde en mer kronglete ferd mot rollen som rockartist.

Grunnfag i riksmål

Da han var 12 år flyttet han med familien tilbake Trondheim, til ungdomstid på Tiller. 17 år gammel flyttet han alene til Oslo. Han satt i en drosje rett bak flyttebilen og leste «Sult» på vei hjem til Lars Lillo Stenberg, der Håvard fikk disponere et rom. Etter å ha nådd grunnfag i riksmål hos Lars Lillo ble han så trygg på Frogner at han ble boende, men samtidig alltid på veien som gitarroadie for deLillos. Fra 1991 til det ble bråstopp for noen år siden, var han med på samtlige deLillos-konserter så nær som to.

Lineas kreftsykdom ble formidlet på telefon på vei til nok en spillejobb. Tiden etterpå var som å synke langsomt mot bunnen, uansett hva som ble prøvd var tyngdekraftens kraft konstant.

Tok aldri et nei for et nei

– Klisjeen går på at en må være ressurssterk for å være syk, og det skulle vise seg å være svært relevant i vårt tilfelle. Dessverre viste det seg også å være 100 prosent nødvendig at vi hadde den innstillingen, sier Håvard, som aldri tok et nei for et nei fra behandlingsapparatet, og til slutt dro med Linea til Boston i USA. Der fikk hun strålebehandlingen hun trengte, den ga de ønskede resultatene. Nå er Linea ti år og har vært gjennom en tøff, men vellykket behandling.

En slags ombudsmann

Familien har generelt vært åpen om Linneas situasjon, med en Facebook-side som et av utslagene. Kampen hans har ført til at han har blitt en slags ombudsmann for andre i samme situasjon. Han har engasjert seg på et bredt plan i både medisinsk behandling og omsorg for pasienter.

Parallelt med Lineas sykdomshistorie har han jobbet med låtene og innspillingen av Blisters tredje album «Grizzly Leaving Land». Det har vært en lang prosess, som startet før Linea ble syk. Både Kyrre Fritzner og Cato Salsa inne i bildet som produsent, før det endte med barndomskompis Lars Håvard. Albumet er spilt inn i Håvards studio Inkognito på Frogner, nærmeste nabo til Vigeland-museet.

Svært personlig album

Håvard er vokalist, bandleder og skriver alle låtene til Blister. Det er ikke fritt for at låtene er temmelig personlige. De fleste vil fornemme at det er sterke følelser i sving på det kraftfulle albumet. Mest åpenbart knyttet til datterens sykdom er «Saddest Song», skrevet ved Lineas sykeseng på Rikshospitalet.

– Man skal ikke bli rørt av egne sanger, men det holder hardt i akkurat dette tilfellet, sier Håvard, som ubeskjedent omtaler «Grizzly Leaving Home» som den type album han selv ville ha hørt på. –Blister fremfører en type musikk jeg savner i dag, sier Håvard Hernes.

Ikke rom for fjas

– Det er ikke rom for noe fjas. Det jeg synger om, og bandet formidler, er opplevd. Min egen spilleliste utgjøres av folk som jeg tror på, ekte mennesker som formidler sine liv. Det er ikke noe galt med for eksempel Stargate, men det er en helt annen måte å lage musikk på, sier Håvard Hernes, som håper at utgivelsen av albumet kan etterfølges av en turné senere i vår.