I 2001 hadde «There» Trondheimspremiere på Teaterhuset Avant Garden med entusiastiske stående ovasjoner og en anmeldelse i Adresseavisen som konkluderte med en forestilling som var bedre i danse- enn i skuespillersekvensene, men som i sine sterke øyeblikk virkelig var magisk. Den norske turneen ble etterfulgt av forestillinger i mange land. Forestillingen ble Jo Strømgrens store internasjonale gjennombrudd, og er etablert som en moderne klassiker, med fabelaktige mottagelser på alle kanter av kloden.

I den norske nypremieren i 2015 er forestillingen talende nok på Trøndelag Teaters Gamle Scene og gjestespillet ble møtt med distingverte stående ovasjoner. På grunn av ny rollebesetning og fornyet regi, men mest fordi tiden er løpt etter Strømgren, virker ikke kontrasten mellom dans og skuespill som noe poeng. Historien er én pakke, en sømløst flytende historie om fire menn fastlåst i ingenmannsland. På vei fra noe, på vei til noe.

Tre av dem er sveiset sammen med felles kulturell identitet, den fjerde er en outsider som prøver å gli inn, prøver å finne nøkkelen til de andres kodesystem.

Estetikken er dels kranglestemmen fra barne-tv-serien «La Linea» (Streken), dels Tevjes maskuline brunst fra «Spelemann på taket», dels Charlie Chaplins konsekvente outsiderposisjon –men likevel mest den grunnleggende melankolske dragningen mot alt det vi har tapt, som vi kjenner fra alle tradisjonelle romantiske, maskuline kulturytringer fra sigøynersanger til country og blues. Her en østeuropeisk tapning som hele tiden spiller på lag og ler med klisjeene.

Historie, koreografi og scenografi henger nøye sammen i en (dels faktisk bokstavelig talt) russisk dukke av en forestilling, der lag på lag avdekkes. Du skjønner, og skjønner ikke, historien, og slett ikke den kaudervelske dialogen, men du dikter fritt videre og gjør historien til din egen.

Du kan mer enn ane undergrunnsdriften, men humoren er aldri mange sekunder unna – og dette er fortsatt vitalt teater på alle plan. Fire menn i dress som kan å bevege seg, synkront når det gjelder, i sterke individuelle drag når det er åpning for det. De har en fortid og sikkert en fremtid, men akkurat i timen «There» varer, så er det disse fire og bare dem. I denne timen uttrykker de universelle og tidløse eksistensielle spørsmål. De går gjennom varierende allianser, de utkjemper harde maktkamper, men oppsøker også hverandre for trøst og oppmuntring. De står for eksplosive utblåsninger og kontrollert samspill, konflikt og kompromiss, hat og kjærlighet. Helt til togfløyta lyder og det er duket for en annen type alvor.

14 år etter byr «There» fortsatt på solide doser teatermagi, og spilles på Trøndelag Teater frem til og med fredag.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL