Regissøren er også temmelig blodfersk. «Leonce og Lena» er Johannes Holmen Dahls diplomoppgave som avslutter den fem år lang regiutdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio).
– «Leonce og Lena» er et av de mest imponerende verkene jeg har kommet over. Teksten er både vakker og morsom. Stykket handler om en ny, ung generasjon som skal ta over etter den gamle. Et tema som både er evig aktuelt og som passer til en diplomoppgave med ferske skuespillere, sier Johannes Holmen Dahl (29) fra Oslo.
Tysk lystspill
I tyske Georg Büchners satiriske lystspill fra 1836 har han fått med seg fem relativt unge skuespillere. Preben Hodneland (28) fra Lindås, Christian Ruud Kallum (25) fra Moss, Karl-Vidar Lende (23) fra Bergen og Henriette Marø (26) fra Ålesund gikk i samme klasse ved teaterutdanningen ved Khio og gikk ut i fjor. Av totalt åtte studenter har altså halve kullet havnet i Trondheim og Trøndelag Teater - og hele bølingen spiller i «Leonce og Lena». Så vidt både teatersjefen og informasjonsrådgiveren bekjent, er dette unikt i teatrets historie.
– Den lekne formen til stykket gjør at det er et pluss at vi kjenner hverandre godt fra før, sier Karl-Vidar Lende.
– Da slipper vi høflighetsfrasene, istemmer Henriette Marø med et smil.
I tillegg har de med seg Renate Reinsve (27) fra Solbergelva på laget, en mer rutinert skuespiller som har flere teateroppsetninger og spillefilmer bak seg.
Marionettesamfunn
Stykket handler om prinsen Leonce, som skal arve farens totalitære regime. Prinsen skal tvangsgiftes med prinsessen i naboriket, Lena, som han aldri har truffet. Uavhengig av hverandre velger de unge, rebelske tronarvingene å rømme, og ved en tilfeldighet møtes de og forelsker seg. Sammen får de makt og bestemmer seg for å gjøre opprør.
– I likhet med Shakespeares Hamlet sliter Leonce og Lena med å finne meningen med tilværelsen. Hva bør vi? Hva vil vi? Og må vi gjøre det samme som foreldregenerasjonen? sier regissør Dahl.
Begge lever i det Dahl kaller et marionettesamfunn, et overflodssamfunn med mye kommersiell underholdning, tull og tøys (ikke helt ulikt dagens Norge kanskje?). Christian Ruud Kallum kjenner seg igjen i rollefiguren som den søkende prinsen Leonce som gjør opprør mot dette.
– Som ung søker du etter mening og din egen vei, samtidig som du kjenner på noen forventninger til hva du skal bli og hvem du bør velge som livspartner.
Fabrikkarbeiderfar
– Har du selv opplevd forvetninger fra foreldrene dine?
– De har kanskje ikke hatt bestemte forventninger til meg, men jeg har valgt et yrke som er temmelig annerledes. Faren min har vært fabrikkarbeider ved Peterson i Moss i 40 år, mens moren min jobber i barnehage, forteller Kallum.
Som ung har man alle muligheter til å forme sitt eget liv.
–Men selv om alle muligheten er befriende, kan de også virke fengslende, mener Karl-Vidar Lende.
Til Dramaten
Tyskeren Georg Büchner er en størrelse på linje med både Shakespeare, Ibsen og Tsjekhov, sier teatersjef Kristian Seltun. I «Leonce og Lena» finner man trekk både fra «Hamlet» og «En midtsommernattsdrøm».
– Büchner er en veldig populær forfatter i Tyskland og «Leonce og Lena» er en klassiker som er mye spilt, sier Johannes Holmen Dahl.
Regissøren har for øvrig funnet sin egen vei: 29-åringen er utdannet befal fra Marinen, men endte altså opp med å ta en mastergrad i teaterregi. Etter trondheimsbesøket skal han til selveste Dramaten i Stockholm for å iscenesette «Barnet» av Jon Fosse. Nationaltheatret står også oppført i hans kalender for 2015.
