Kulturbyen Barcelona og «frivillighetssentralen» Studentersamfundet inspirerte Carsten Tourrenc (33) til å starte Antikvariatet.
«Årne sæ».
Teksten står klistret opp flere plasser i lokalene på Nedre Bakklandet. Det var ordene som holdt Tourrenc oppe det første året som fersk utelivs-gründer på Nedre Bakklandet i 2009. Den gangen het stedet Rabarbra og lokalene var dels brun pub og dels aromaterapi.
– Det var et røft oppstartsår. Til tider følte jeg mest for å legge meg ned og grine. Men jeg sa hele tiden til meg selv at det måtte ordne seg, og det har blitt et motto vi har tatt med oss videre, forklarer han.
En plass for alle
For det bruker å ordne seg på Antikvariatet, enten du er sulten eller tørst gjest, eller du en artist med noe på hjertet.
– Jeg hadde selv sett etter en plass hvor jeg kunne ta med gitaren og spille og finne på ting. Men de fleste plassene var det sånn at skulle du går der måtte du være rocker eller noe annet. Hvis en bare skal møte de som er like seg selv kan en like godt stå foran speilet hjemme. Kan man ikke bare få være som man er og hvis man vil, få lov til å ta en trall på gitar? Duger det så duger det, og hvis ikke, er det ikke så farlig det heller.
Antikvariatet har årlig mellom 250–300 arrangementer, alt fra konserter og improteater til foredrag og quiz.
–Hit men ikke lenger
Hoppet av studiene
Ideen om den åpne og inkluderende kulturpuben fikk han fra et langt opphold i Barcelona.
Etter videregående på katedralskolen i Trondheim, med et utvekslingsår i Frankrike (faren er fransk, mor er trønder) skulle han gå videre til studier ved NTNU. Som alle andre i familien skulle han ta en utdannelse og bli «ordentlig folk».
Med akademia var ikke tingen for unge Tourrenc. Etter et par uker med franskstudier ved la Sorbonne, universitetet i Paris, hoppet han av.
– Jeg ville jo holde på med musikk, og hadde nettopp vært i Barcelona. Jeg dro tilbake dit, forteller han.
Garantert bra
– Som en svamp
Tourrenc gikk rundt med gitaren på magen, spilte for dem som ville høre, gikk på lydteknikerskole og startet til og med en kulturskole. Han ble i fem år.
– Tilbudet på kulturfronten er enormt, og i perioden mellom 20 og 25 er du som en svamp. Jeg tok inn alt jeg kunne få og tenkte på å starte noe eget der. Men det meste var gjort fra før. Sånn sett var Trondheim genialt, her var det ingenting som lignet, det var upløyd mark, ler han.
Han kom hjem til Trondheim, meldte seg opp til noen fag på Dragvoll og engasjerte seg på Studentersamfundet. Han ble med i kor og på musikerloftet, hvor han endte opp som sjef.
– Det var utrolig befriende å oppleve frivilligheten og de engasjerte folkene der, jeg ble sugd inn i det, forteller han.
Tegnerkonas suksess
Sammen med kona Linnéa Johansson har han to gutter på fire og to år. Denne våren er hun blitt kjent verden over for tegningene hun laget til eldstesønnen, som kom hjem fra barnehagen og sa at han ikke lenger ville gråte – fordi «Spiderman gråter ikke».
Den amerikanske nettgiganten Huffington Post publiserte nylig et stort intervju med henne. Tourrenc er «superstolt» over tegnerkonas myke superhelter.
– Det er en fin tanke bak det hun gjør, og det er veldig fortjent. Det er ekte, og det er derfor det har blitt så mye buzz rundt det også, sier han.
Linnéa lager tegneblokken du aldri har sett maken til
Nytt internasjonalt nettsted publiserer Linnéas tegninger
Skumle hipstere
Utelivsbransjen preges av gjennomtrekk, men Tourrenc tenker i lange baner. Ting skal gå tregt, han går for det han tror på, så vil det vise seg om folk følger han. Men de gjør gjerne det, til slutt.
– Drømmen er at Antikvariatet skal være en integrert del av bybildet, og et springbrett for folk som har noe på hjertet.
Derfor går ingen i taket om omsetningen er ekstra god ei uke, en måned eller et år.
Det kan snu fort, og Tourrenc bufrer opp penger for dårligere tider. Utestedet har vunnet flere priser, blant annet Adresseavisens Utawards 2013 for Årets utested.
– Det var utrolig artig, samtidig fikk jeg litt frysninger over å være «hip». Det skumleste publikummet er hipsterne, de er de første til å forlate skuta når det kommer noe nytt. Og vi har tenkt å være her lenge. Derfor var det første vi gjorde å gjemme vekk prisene, det er ikke noe jeg vil at vi skal lene oss på.