Nå har det seg sånn at det er blitt mindre spenning på kjærlighetsfronten blant mine venninner. Når det drøyer'n over førti, er de fleste av oss - mot alle odds - etablert med mann, barn og eggkoker. Noen av dem har riktignok noen eks-menn på samvittigheten og de fleste barn er født utenfor ekteskap, men i det store og det hele er det riktig så møblert.

Som følge av dette, er det dessverre lite slarv å meske seg med når vi møtes. Fokus på mat er blitt større enn cocktails og nachspiel. Vi drøfter en god chèvre i stedet for tidenes one-night-stand-tabbe der litt for mange vodka russians på Blæst villedet deg til å tro at rørleggeren fra Buran var prikk lik Johnny Depp. Men da du våknet opp i bingen til Johnny-boy dagen derpå, og du så hans sanne ansikt i lyset fra den forræderske morgensola mens han benyttet toalettpapir som kaffefilter og serverte kneipp med peanøttsmør, gikk det opp for deg at han lignet mer på Ringeren i Notre Dame enn en filmstjerne. Da du tuslet hjem med bondeangeren slepende etter deg som en blytung dregg om foten, var den eneste trøsten at det ble en god historie du kunne dele med venninnene.

Også på vårt siste venninnetreff var det lite smuss å hente. Kyllingsalaten og cava-en ble fortært mens samtalen berørte knusktørre temaer som jobb, konfirmasjonsforberedelser og latterlige oppdateringer på Facebook. Men etter hvert som kvelden skred fram og cavaflaskene ble tømt, tok vertinnen bladet fra munnen og henvendte seg til den eneste single, the usual suspect, blant oss.

– Jeg bare VET at du har noe på gang. Jeg lukter lunta. Vi har ikke hørt noe fra deg i det siste, du sitter dønn stille i båten. I tillegg er du urovekkende blid. Noe er det!

Den eneste single, svarte verken kategorisk avvisende eller bekreftende. Kun et tvetydig Mona Lisa-smil. Bensin på bålet for oss andre hvis største spenning i livet er om noen har tømt oppvaskmaskinen når du kommer hjem.

– Enten har du tatt for deg en av dine gamle elskere, eller så har du truffet en ny fyr. Sikkert noen du har møtt på sjekkeappen Tinder, fortsatte vertinnen.

Vårt eneste halmstrå, vår eneste kilde til noe som minnet om ungdommelig råskap, sa fortsatt ingenting. Bare skrattet mens hun kledde på seg kåpen. På tide å ta kvelden.

– Sannheten kommer for en dag, gamle ørn. Vi skal nok få krystet det ut av deg. Noe er i gjære.

Mer enn dette har vi ennå ikke fått vite, men vi håper på et gjennombrudd under neste sosiale tilstelning. I mellomtiden har hun attpåtil hatt en aktivitetsferie i sydligere strøk, så det hele har blitt en cliffhanger av de sjeldne. Har hun hatt en affære det lukter svidd av? Noen vi kjenner? En som attpåtil er gift? Vi venter i åndeløs spenning mens vi kjøper tøymykner på Rema'n.