Øksendal sovnet inn på Ilsvika sykehjem 23. mai, melder familien.
Øksendal har skrevet flere bøker om norsk okkupasjonshistorie, spesielt okkupasjonshistorie fra Trøndelag og historiske romaner fra norsk vikingtid. Ved siden av forfattervirksomheten drev han Øksendal bokhandel i Dronningens gate fra 1951.
Elsket skriveprosessen
«Operasjon Oleander» (1968), en beretning om motstand og massearrestasjoner på Fosen under krigen, var en av hans mest solgte bøker. Øksendal skrev også «Sluttspill i Rinnans bandekloster» (1971). Men Øksendal søkte ofte langt lenger bak i tid for å finne de gode historiene, og han skrev en rekke sagaromaner fra «Sigrid Ranesdatter og Sigurd Jorsalfare» (1970) til «Ynglingekongen» (1992) om Halvdan Svarte og «Ti koner og tyve friller» (2002) om Harald Hårfagre.
– Jeg synes det var svært interessant å skrive om krigen, men kanskje enda mer spennende er det å skrive sagaromaner fordi jeg står mye friere i forhold til handlingen. Når jeg skriver sagaromaner legger jeg de historiske fakta i bunnen og spinner videre ut fra det. Å skrive er som en sykdom for meg, jeg har holdt på med dette siden jeg var 15 år. Jeg skriver fordi jeg elsker skriveprosessen. Det er på ingen måte pengene som driver meg, for jeg er mestepensjonist og «de e bærre lekkert», fortalte han til journalist Alexandra Beverfjord i Adresseavisen i 1998.
Ville bli journalist
Øksendal ble født i Mosjøen 4. august 1922. Hans litterære debut fant sted da han var 13 år, i den beskjedne publikasjonen «Julehilsen fra Strinda». Øksendal var blitt strinding da han som toåring kom sørover fra Mosjøen. NRK-profilen Kjell Arnljot Wig, som døde i januar i år, var bidragsyter i samme hefte.
I unge år hadde Øksendal planer om å bli journalist og under studiene i Oslo var han redaksjonsbud og sportsmedarbeider i Dagbladet. Arbeidet hadde gitt mersmak. Men mange aviser gikk inn under krigen, og Øksendal begynte i en bokhandel på Nordre. Dermed var det første skritt tatt på veien inn i bokbransjen.
Men journalistikkens formidlingsform ble viktig for Øksendal i forfatterskapet. «Han har sagt at han føler seg mer som journalist enn som dikter. Han er sterkere opptatt av å formidle stoffet på en direkte måte enn å lage dypsindig litteratur av det», skrev Adresseavisen da han fylte 60 år i 1982.
I artikkelen fremheves det også at Øksendal pløyde pengene fra sitt eget boksalg tilbake til bokhandelen og «har gitt en bedre og tryggere arbeidsplass for de ansatte».
Drømmenes betydning
Han startet også Det Nordenfjeldske forlag hvor han ga sine egne bøker.
–Da jeg ga ut min første bok om motstandsbevegelsen rett etter krigen, gikk det som en drøm. Boken ble en økonomisk suksess for bokhandelen. Bare den første vinteren var opplaget på 12–15000, fortalte Øksendal til Byavisa i 2005.
Øksendal var en mangfoldig person. I en artikkel om overnaturlige opplevelser i Ukeadressa i 1989 fortalte han som sitt sterke forhold til drømmer og nattlige vandringer i søvne.
–Det pussige er at avdøde personer så å si alltid er med i mine drømmer. Der er det avdøde levende. De lever og vi er sammen i drømme. Det er varme og gode drømmer, men jeg forstår ikke meningen med dem. Ikke engang Sigmund Freuds «drømmetydning» har gitt meg fullgod forklaring på dette. Gjennom en årrekke skrev jeg ned mine drømmer og gjør det delvis ennå. Jeg tror nemlig at drømmene utgjør et veldig viktig element i menneskenes hverdag. En rekke ganger, ja, svært ofte, er jeg sanndrømt. Det betyr at vi i underbevisstheten er i stand til å forutse hendelser i fremtiden. Jeg kan ikke tolke det annerledes, fortalte Øksendal til Adresseavisen i 1989.