For hovedlåtskriver og «kunstnerisk leder» Lars Horntveth har Jaga Jazzist vært hovedprosjektet siden han var 14 år gammel, han er dermed med sine 35 år en av norsk musikks yngste veteraner.

Når Jaga Jazzist mandag slipper «Starfire», bandets sjette studioalbum og det første på fem år, er det likevel ikke lyden av et band som har «satt seg».

– Jaga er ikke en egen modus, ulikt alt annet vi gjør, om det er det du mener. Det er vel heller motsatt, vi har flere og flere muligheter. På hver plate er det noen i bandet som lærer seg noe nytt, og vi ender opp med en ny palett. Denne gangen bruker vi vel 35-40 ulike instrumenter, det betyr at vi kan bygge og lage mye forskjellig, forklarer Horntveth, som også produserer bandets plater.

– Samtidig er jeg klar over at jeg har en ganske klar og særpreget måte å lage melodier på. Jeg prøver stadig å komme vekk fra den, men det ligger bare der. Samtidig prøver jeg å produsere annerledes enn før. Selv om det kan være en utfordring når jeg har hold på i 20 år og gjort det meste, smiler han.

Motorpsycho-filosofi

For Horntveth har tatt en gammel Motorpsycho-filosofi og gjort den til sin - filosofien om å alltid forsøke å lage den motsatte plata av den forrige. Uten at musikken dermed låter radikalt ulikt. Det handler mest om tenke- og arbeidsmåte. Et eksempel: Tidligere har bandet «øvd som rakker'n» i flere måneder før de går i studio. Denne gangen hentet han inn de sju andre medlemmene én og én til sitt mobile studio i Los Angeles, der de fikk sitt første møte med låtene Horntveth hadde skrevet.

– Jeg ønsket at hver enkelts bidrag skulle bli tydeligere. Om man jobber med én og én får man mer ut av hver enkelt, i stedet for at vi skriker i munnen på hverandre i øvingslokalet. Det føltes som om vi laget remiksene samtidig som vi spilte inn albumet, og det ble en åpnere prosess.

– Så dette med bandfølelse er oppskrytt?

– Tvert imot, jeg vil si at bandfølelsen i Jaga er bedre enn noen gang! Men først og fremst live, en plateinnspilling er og blir oppstykket, sier Horntveth. Han definerer bandfølelse som engasjementet for at alle skal bidra og føle at Jaga Jazzist er deres musikk.

– Og den enkeltes ideer kommer lettere om vi er bare to i samme rom, uten å måtte gå gjennom etablerte forestillinger og bandhierarki. Særlig jeg og broren min Martin krangler så busta fyker. Stemninga blir elektrisk i studio noen ganger, men det er sjelden konstruktivt og det er forståelig at andre føler det er vanskelig å rekke opp hånda.

Fra hat til kjærlighet

– Du har også uttalt at du tvinger deg selv til å gjøre ting du tidligere har hatet - gjøre det til ditt?

– Ja, og det er vel en aldersgreie. Fra du er tenåring til du når slutten av 20-åra, er alt svart-hvitt, elsk eller hat. Det er noe vakkert ved det, samtidig gikk det etter hvert opp for meg hvor mye jeg gikk rundt og hatet og hvor tåpelig det var. Siden har jeg brukt teknikken bevisst både som produsent, komponist og musiker. Særlig i studio er det en nyttig tilnærming, jeg tror ikke man kommer langt om man bare graver i sin egen smale smak, smiler Horntveth. Som eksempel nevner han bandets tidligere interne spøk om at «alle» musikere som rundet 30 til slutt endte opp i world music-segmentet.

– Bare tull, selvfølgelig, men det var nå en greie. Nå har vi med Ola Kvernberg på plata, han spiller fantastisk, men det han gjør er nokså etnisk. Vi hadde ikke gått for den løsningen for ti år siden, sier Horntveth, som også forteller om da han skulle produsere Susanne Sundførs klassiske «The Brothel»-album for noen år siden. Tidlig ga Sundfør klar beskjed om at hun hatet glissando-stryk.

– Da ble det sånn at det ble et poeng for meg å få med det på plata. Og ja, det tok ikke lang tid før hun digga det!

Horisontal musikk

Han beskriver musikken på «Starfire» som «mer horisontal» enn på bandets tidligere plater. Før har de stablet mange lag og linjer oppå hverandre, denne gangen har de forsøkt å ha færre elementer samtidig, men heller strekke ut stemningene i tid. Horntveth forteller at det skyldes inspirasjon fra så vel minimalister som Steve Reich som fra housemusikk.

– Jeg digger at det er musikk som utvikler seg over lang tid, du går du ikke inn i det med en forventning om at det skal skje noe drastisk med det aller første. Utviklingen og oppbygningen er hele konseptet, forklarer Horntveth, som samtidig liker å overraske lytteren med klare brudd.

– At vi har lengre låter betyr at vi tar oss tid til å skape et univers - før vi bryter fullstendig med stemningen og går et helt annet sted - og gjerne tilbake igjen til slutt. Tanken har vært å strekke det ut, det er uansett ingen vits for oss å prøve å komme ned i et radioformat.

Viktig albumdynamikk

Under komponeringen «Starfire», har Horntveth tenkt på musikken som satser heller enn tradisjonelle poplåtstrukturer. Hver låt kan inneholde to-tre separate låtideer. Og med en planlagt og klar albumdynamikk der låtene ikke slår hverandre ihjel.

– Det gjelder både i hver låt og for albumet som helhet. Etter noe veldig intenst trenger man ro for at neste intense del skal fungere. Vi prøver å lage ordentlige album, musikk som er ment å høres som helhet, bedyrer han.

Andre prosjekt gir energi

Jaga Jazzist har vært en organisme, nærmest en talentpool der en rekke profilerte norske musikere har tatt sin tørn, blant andre Jørgen Munkeby (Shining), Mathias Eick, Stian Westerhus og Ravi. I dag teller bandet åtte medlemmer, blant andre trønderne Marcus Forsgren (Lionheart Brothers) og Øystein Moen (Puma). Ifølge Horntveth er utskiftningene sjelden eller aldri gjenstand for konflikt.

– Det er ikke plass til at alle skal få gjennomført visjonen sin 100 prosent. At vi spiller, komponerer, produserer og arrangerer med og for andre, gir likevel nye impulser og mye energi tilbake til Jaga. For eksempel er plata spilt inn delvis i Marcus' studio i Oslo, og han har kommet med virkelig gode produsentbidrag.

God kurve i USA

Lars Horntveth tilbringer store deler av året i Los Angeles. Litt for å bli inspirert og være en del av musikkmiljøet der («jeg har jobbet med flere band, blant annet i et ganske hemmelig, men veldig gøyalt friimpro-miljø»), men også for å få fred, rett og slett. Da er tidsforskjellen en velsignelse.

– Alle mailene fra Norge ligger klar og venter på meg om morgenen, så kan jeg ta meg av det med en gang og heller jobbe i fred utover dagen.

Bandets første konsert etter plateslippet skjer i Bergen 13. juni, før de drar over til USA for første gang siden 2011 og vender tilbake til norske festivaljobber.

– Jeg har en veldig god følelse for USA-turneen, vi er booket inn på større scener enn sist, og det er et godt tegn. Det blir gøy, sier Horntveth, som ikke mangler andre prosjekt å jobbe med. Han jobber med flere orkesterarrangementer, blant annet for Kringkastingsorkesteret og for A-has kommende plate. Han samarbeider med komponist Brian Reitzell om musikken til tv-serien «Hannibal», han skal produsere nye plater med Kråkesølv og Jens Carelius.

– I tillegg skal jeg turnere med Todd Terje i hele sommer når det ikke krasjer med Jaga, vi skal til England, Frankrike, Sverige og Finland.