– Noen som vil ha kanel i kaffen?

Fatima Almanea (20) byr oss på kaffe hjemme på kjøkkenet i Verdal. I den ryddige eneboligen utenfor sentrum (som moren dog mener ikke er ryddig nok når gjester kommer på besøk) til familien Almanea som teller sju, koker Fatima kaffe etter beste evne.

– Egentlig mener jeg kardemomme. Det er kardemomme mamma bruker i kaffen, ikke kanel. Selv er jeg ikke blitt voksen nok til kaffe, ler hun.

Muslimer som «miljøforurensning»

Den unge verdalingen har tatt seg fri fra jobben på biblioteket i Levanger for å møte Adresseavisen. Dagen før følte hun at hun ikke fikk gjort jobben sin skikkelig – telefonen ringte nemlig i et hakkendes kjør etter at hun i et blogginnlegg nylig tok kraftig til motmæle mot Hans Rotmo. Hun ble attpåtil fløyet til Oslo for å delta i Ole Torps aktualitetsprogram i NRK2.

LES PÅ PLUSS: Én av ti trøndere støtter uttalelsene til Rotmo

– Jo da, det har vært mye. Men jeg må jo bare regne med det, når jeg «stekk nassijn fram» på den måten, oppsummerer Fatima på kav trøndersk.

Det var lørdag at ballen begynte å rulle. I et portrettintervju i Trønder-Avisa kom Hans Rotmo, artist, forfatter og frontfigur for Vømmøl Spellemannslag, nok en gang med dundrende utfall mot muslimer. Som innvandrere i Europa kritiserer han muslimene for å være «en miljøforurensning», at de «forurenser» kontinentet på samme vis som da «nordmenn innvandret til USA og stjal Indianer-land». Han mener at islam og vestlig kultur ikke lar seg forene, og at det derfor er i ferd med å utvikle seg to parallelle samfunn i Europa. Tidligere har han også gått til angrep på muslimer. I en låttekst på en plate han ga ut i fjor, karakteriserer han muslimer som «lopper og lus».

– Etter å ha lest intervjuet, satte jeg meg rett ned og skrev et motinnlegg på bloggen min, forteller hun.

Utsatt for hets

Mens tårene rant, forfattet hun et personlig svar til Rotmo på bloggen. «Jeg er norsk muslim. Jeg er loppa du snakker om, jeg er lusa. Jeg er forurensingen du advarer mot, jeg er avviket. Jeg er nasjonen innen nasjonen, jeg er byllen du ønsker å fjerne», skriver hun blant annet.

– Dagen etter, på søndag, leste mamma blogginnlegget med tårer i øynene. Dette var sterk kost, også for ei stødig dame som henne.

Fatima har fått massiv støtte, men er også blitt utsatt for hets i sosiale medier fra Rotmos meningsfeller. Hun blir omtalt som ei «muslimfjolle» som går i «uniformen til terrorister», og som aldri vil bli noen ordentlig verdaling uansett hvor hardt hun prøver.

LES PÅ PLUSS: Fatima hetses på sosiale medier

– Blir du redd?

– Nei. Og jeg har benyttet meg av samme ytringsfrihet som både Rotmo og de som uttaler seg i kommentarfeltet på sosiale medier. Og jeg synes det er greit at grumset kommer til overflaten. Det er bedre at folk får uttrykke sine meninger enn at de holder hatet innabords, sier frilansjournalisten og AUF-politikeren.

– Skaper dårlig klima

Hun opplever imidlertid Rotmos uttalelser som krenkende.

– Alle må finne seg i å bli krenket, men å bli karakterisert som skadedyr, som noe som ødelegger og forurenser, er dehumaniserende og ikke innenfor det som er akseptabelt. Rotmo reiser for så vidt legitime spørsmål om innvandring og segregering, men ved å ødelegge debatten med lite konstruktive usakligheter har han ikke oppnådd annet enn å skape dårlig klima.

– Hvilke kommentarer synes du er verst?

–Det er sårende å høre at jeg aldri kan bli en del av det norske samfunnet og at jeg ikke representerer norske verdier. Det er så frustrerende. Uansett hvor integrert jeg er, så blir det aldri bra nok.

– Har Rotmo tatt kontakt med deg?

– Nei, og det er trist. Det er på tide at han tar ordet.

Hun kan til en viss grad forstå at nordmenn er redde for at deres egen kultur skal vannes ut.

– Selv om jeg ikke er enig i at dette skjer, tar jeg denne redselen på alvor. Poenget er bare at vi må kunne diskutere på et fornuftig nivå.

Flyktet fra Saddam

Fatima Almanea kom som flyktning til Norge og lille Vikna i Namdalen som åtteåring. Faren hadde allerede bodd i landet i to år.

Nå kom moren etter med Fatima, to yngre brødre og en søster. Familien flyktet fra Iraks nest største by Basra fordi de var forfulgt under Saddam Husseins undertrykkende regime.

Faren var næringsdrivende mens moren var jurist i det som Fatima omtaler som en ganske velstående familie i den svære oljebyen.

– Vi hadde aldri flyktet hvis vi ikke måtte, og den første tiden i Norge var tung for meg. Jeg savnet resten av storfamilien hjemme i Irak.

– Var du redd under flukten?

– Nei, det kan jeg ikke huske. Mamma er ledestjerna i familien, og så lenge hun ikke uttrykte redsel, så ble heller ikke jeg redd.

I Vikna ble familien raskt kjent med nordmenn, og ungene lærte seg trøndersk tvert.

– Familien er veldig utadvendt og åpen. Det har nok vært en styrke.

Alltid hijab

Den vakre 20-åringen ler mye, tar seg ikke selv så høytidelig. Alt blir lettere med et smil, mener hun, og slår gjerne av en muslim-vits. «Jeg har en dårlig hijab-dag i dag», eksempelvis.

– Det er viktig at vi innvandrere gjør oss mindre mystiske og «farlige». Mange muslimer inntar en offerrolle, blir oversensitive og lukket. Men er du såra, så si det høyt.

– Du er ressurssterk, integrert og snakker flytende norsk. Hadde det ikke blitt enda lettere å leve i Norge om du droppet hijaben?

Hun skratter. Jo da, uten det symboltunge hodeplagget hadde selvsagt tilværelsen i ei trønderbygd blitt mer smidig. Hun er ikke akkurat en typisk vømling, en «dal'is» med traktoren i gir.

– Men hijab er mitt personlige valg og en del av meg. Hver morgen når jeg surrer hijaben rundt hodet, blir jeg påminnet de verdiene jeg står for.

Velger juss

Det er ikke foreldrene som har bestemt at hun skal gå med hijab. Hun konfererte heller ikke med dem før hun tok et oppgjør med Rotmo.

– Jeg har ikke for vane å spørre dem først, hehe. Men jeg har fått masse støtte fra mamma og pappa i kjølvannet av alt oppstusset.

Faren hadde helst sett at hun ble lege, men Fatima har bestemt seg for å studere juss slik som moren. Til høsten begynner hun på jusstudiet ved Universitetet i Tromsø, som fjernstudent i Trondheim. På fritiden leser hun mye, både faglitteratur om å være muslim i Vesten, samt klassikere av Amalie Skram, Knut Hamsun og Emily Brontë.

– Jeg har en spesiell forkjærlighet for Skram. Hun skriver om sterke kvinner som tar tak, som er bevisst kvinnerollen og tør ta en kamp.

Gode folk

Mobiltelefonen, som har et rødt deksel med strasstener som former Eiffeltårnet i Paris, ringer. Det er Høyskolen i Nord-Trøndelag som håper hun kan holde et foredrag for studentene om hvordan det er å være innvandrer, muslim – og verdaling.

– Finnes det noe negativt ved Verdal?

– Nei, det e berre positivt å sei om Verdal'n, haha! Vel, det er vel alltids noe negativt her, som på alle andre steder. Men stort sett er det lite å pirke på.

Det muslimske miljøet er ikke spesielt stort i den vesle nordtrønderske byen.

– Men vi har ikke noe veldig behov for det. Man trenger ikke være sammen bare fordi man tilfeldigvis er muslim. Det viktigste er ikke religiøs tilhørighet, men at du har gode folk rundt deg.

7 spørsmål

1. Hvilken bok har inspirert deg mest?

«Forrådt» av Amalie Skram. Den handler om kvinnerollen, om makt og avmakt.

2. Hvilken film har du sett mer enn to ganger?

Den japanske animasjonsfilmen «Chihiro og heksene».

3. Hvilken musikk kobler du best av med?

Listepop. Da slipper jeg å tenke.

4. Hvilken kulturbegivenhet skulle du gjerne ha opplevd?

Uff, jeg kommer ikke på en eneste én.

5. Hvilken kulturbegivenhet vil du helst glemme?

Det er lite jeg angrer på, jeg dveler sjelden ved det som er kjipt. Så om det var en kulturbegivenhet jeg helst ville glemme, så har jeg allerede glemt den.

6. Middag for to – hvem ville du ha invitert og hva hadde du servert?

Jens Stoltenberg. Jeg er en elendig kokk, men er rimelig flink på laks med godt tilbehør.

7. Kulturminister for en dag, hva ville du ha gjort?

Innføre gratis fritidstilbud til alle barn i grunnskolen. Det betyr mye for barn å kunne ta del i idrett eller kulturfag, og foreldrenes lommebok hadde ikke vært avgjørende.