Mark Knopfler gned stadig fingrene mot hverandre for å få varme i dem. Det var kaldt på Sverresborg fredag kveld, og selv for en mestergitarist var det ikke enkelt å komme seg gjennom de hurtige gitarsolopartiene på «Sultans of Swing» med æren i behold.

Men han klarte det – og den helhetlige opplevelsen ble utmerket, selv om det aldri tok av som det ville gjort hvis det hadde vært en varm junikveld.

Hadde junikvelden vært varm, ville Sverresborg-konserten blitt en flott opplevelse. Logistikken fungerte godt, tross lange køer før konsertstart. Området ovenfor scenen danner et naturlig amfi som gjør at publikum kan glede seg til liknende begivenheter, først Roxette lørdag og deretter flere andre konserter.

Og et enkelt tips kommende publikummere kan ta med seg: Til høyre foran scenen er det god plass. Det er sjelden man kan komme så nært innpå verdensstjerner som vi kunne i går.

Knopfler er likevel ikke den type musiker som får det til å «ta av». Men det var mye fint å høre på, fra åpningslåten «Broken Bones» til siste ekstranummer «Piper To The End».

LES PÅ PLUSS: Mark Knopfler  blir aldri kvitt søkkrike rockestjerners syndrom

Tross kalde fingre ble «Sultans og Swing» et høydepunkt, stemningsmessig, om ikke musikalsk. Men de musikalske godbitene kom først helt mot slutten, med «Speedway at Nazareth» og «Telegraph Road» - før sterke ekstranumre.

Underveis fikk Knopfler, tross kalde fingre, vist fram mange av sine finurlige gitarkunster som han har dyrket helt siden Dire Straits utga sitt første album for 37 år siden.

Publikum hygget seg gjennom energiske «Corned Beef City», den mer dempede «Privateering» og flere andre låter før den bluesinspirerte «Song For Sonny Liston» ble et høydepunkt midtveis i konserten.

Det er imponerende at Knopfler med tilsynelatende letthet sveiper innom mange ulike sjangre, fra irsk og skotsk folkemusikk til country, blues og jazz og får det hele til å henge sammen.

Konserten som lenge fortonet seg sånn halvveis, tok seg så mye opp på slutten at den får en prikk ekstra på terningen. Også fordi Sverresborg viste seg å være en så fin konsertarena – når været blir bedre.

Anmeldt av TRYGVE LUNDEMO