– Trondheim er ikke akkurat London, men det har skjedd utrolig mye her siden jeg bodde her sist, sier Elisabeth Nygård.

Sammen med Rory Simmons (fast trompetist i Jamie Cullums band) og Terje Evensen (Nils Petter Molvær) danner 34-åringen trioen Eyes of a Blue Dog, som nylig slapp sitt andre album «Hamartia».

Leeds og London

Nygård har bodd i England nesten hele sitt voksne liv. Først som jazzstudent i Leeds, der hun fikk et navn som en del av Leeds Improvised Music Association (LIMA), en gruppering som sto for mye av jazzaktiviteten i byen. Deretter fikk hun jobb som lærer i improvisasjon ved Burnel University i London, og flyttet etter hvert ned til hovedstaden.

Hun fikk en posisjon i jazzmiljøet, deltok på to innspillinger med komponisten Colin Riley, før hun fikk en forespørsel fra Rory Simmons om å delta på hans Fringe Magnetic-prosjekt sammen med en rekke topputøvere innen Londons jazzscene. Etter tre Fringe Magnetic-plater, samlet Simmons Nygård og en annen nordmann, Terje Evensen, til bandprosjektet Eyes of a Blue Dog. «Hamartia» er trioens andre album, og er ifølge Nygård det mest poppa hun har gjort.

Undergangsdrifter

– Det låter litt som 90-tallets triphop?

– Ja, og jeg er kjempefan av for eksempel Portishead. Jeg har lenge hatt lyst til å lage den typen musikk, ha den typen beats rundt stemmen min. Det er mer låtbasert enn noe jeg har gjort før, selv mamma og pappa liker dette. Ellers blir det jeg holder på med litt «spessielt» for dem, ler Nygård.

Tekstene er særdeles viktige for henne, og tittelen «Hamartia» er et begrep lånt fra Aristoteles som betegner en fatal svakhet hos helten i en gresk tragedie, og som fører til undergang.

– Hvorfor lar vi oss friste til å gjøre ting vi vet ikke er bra for oss? Den tematikken interesserer meg, sier Nygård og nevner poeten Frank O'Hara og kunstnerne Tracy Emin og Francis Bacon som andre inspirasjonskilder.

– Dette er folk som vil utfordre, som leker med det stygge, ekle og ubehagelige, utdyper hun.

Mann og barn på lasset

Med en datter på to år var det naturlig å flytte hjem til «trygge Norge» sammen med ektemannen, kontrabassist Rus Nygård Pearson. Nå har hun fått jobb som musikklærer ved Birralee internasjonale skole, og har brukt det siste året på å bli etablert og kjent med byen igjen.

– Det tar tid å plante føttene. Men nå kan vi begge tenke på det kunstneriske igjen. Vi savner å spille og det å ha en plattform, vi tok med oss en sekk ideer og ambisjoner. Jeg kjenner at det ulmer, samtidig er hovedfokus akkurat nå å få bandet vårt mer kjent i Norge, forteller hun.

Med Cullum i ryggen

Nygård forteller at engelskmennene er veldig interesserte i skandinavisk jazz og skandinaviske artister, mye på grunn av vår evne til å samarbeide på tvers av sjangre. Hun tror Eyes of a Blue Dog fyller et hull i markedet.

– Vi har det elektroniske elementet til felles med artister som Robyn, Emilie Nicolas, Röyksopp og Susanne Sundfør, men også det akustiske og improviserte som hos Sidsel Endresen og Nils Petter Molvær, forklarer hun. Bandet har fått god presse, og er blant annet plukket ut som «track of the day» av Q Magazine. Rory Simmons' faste arbeidsgiver Jamie Cullum har spilt bandet i sitt populære radioshow.

– Jamie har støttet oss hele veien, å ha folk som ham i ryggen er gull verdt, forteller Nygård.