Det var «helt Texas» da Hariton Pushwagner (75) åpnet utstilling i Galleri Ismene i Ila i begynnelsen av juni.

Køen av trondhjemmere som både ville se popkunsten, samt få et glimt av den eksentriske kunstneren strakte seg nærmest langs hele Ilevollen. Anslagsvis 600 publikummere kom på åpningen av det som er Ismenes sommerutstilling. Både eldre fruer og tenåringsjenter ilte ubeskjedent til for å knipse en «selfie» sammen med «Push» som på sin side showet i alle retninger.Les også: Pushwagner satte Trondheim på styr

Ville tilstander

– Det var kaos og ville tilstander. Ikke siden Gullvåg og Blekens utstilling i forbindelse med tusenårsjubileet i 1997, har vi opplevd noe lignende. Men det er kjempemorsomt med litt halloi, forsikrer Marte Høiem.

Hun er daglig leder ved Galleri Ismene, et av byens mest tradisjonsrike og populære kunstgallerier. Faren Per Høiem (71) er fortsatt eier, og har ikke planer om å gå av med pensjon med det første. Men på sikt er det Marte som etter hvert skal overta utstillingslokalene i den gamle trehusbebyggelsen ved Ilaparken. Enn så lenge driver de Ismene sammen. Så mens Per geleidet Pushwagner gjennom folkemylderet og konverserte med beistrede publikummere, var det Marte som tok imot bestillinger fra kjøpesugne trøndere.

– Det som er artig med Pushwagner er at han fenger både eldre og yngre med sin fargesterke estetikk.

Grafikkutstillingen, som teller 32 verker, har foreløpig solgt for drøyt en million kroner. De håndkolorerte bildene koster rundt 90 000 kroner, mens brorparten ligger på et prisleie mellom 5000 og 50 000 kroner.

– Omsetningen er veldig bra til å være en grafikkutstilling fordi grafikk er rimeligere enn maleri.

Oppsving i kunstmarkedet

Det er nettopp grafikk som utgjør hovedomsetningen til Ismene. Trondheim er en middelklasseby hvor svært mange jobber i det offentlige. Her er det lengre mellom rike kunstsamlere sammenlignet med Oslo og kjøpekraften er tilsvarende lavere.

– Trondhjemmere kjøper vanligvis grafikk som koster mellom 5000 og 12 000 kroner. Dette er vanlige lønnsmottagere som har lyst på noe pent på veggen hjemme. Men vi ser resultatet av velstandsøkningen også her, flere har bedre råd og markedet er blitt større.

Tall fra Bildende kunstneres hjelpefond (BKH) viser at det har vært en oppsving i det kommersielle kunstmarkedet de siste årene. Den innebetalte kunstavgiften økte fra 28,5 millioner kroner i 2012 til nesten 30,7 millioner i 2013. BKH krever fem prosent avgift på førstehånds omsetning av kunst, men tallene inkluderer også et følgerettsvederlag. Toppåret var imidlertid 2007, da lå avgiften på 36,5 millioner kroner, men med finanskrisen falt omsetningen betraktelig.

Konjunktursvingninger i resten av verden påvirker fortrinnsvis Oslo der hovedomsetningen foregår.

– I kjølvannet av finanskrisen i USA, ble boligrenten i Norge satt ned og mange nordmenn fikk mer penger mellom hendene. Derfor merket vi ikke mye til nedgangstidene. I Oslo er markedet likevel mer sårbart, der selges det mye mer og dyrere kunst. Jeg kan selvsagt bli småskremt når jeg leser om et stupende aksjemarked i Dagens Næringsliv, men her har de fleste låst fast kapital i bolig og ikke i aksjer.

Trege trøndere?

Men også hos Ismene er det svingninger. Velger de utstillinger med trekkplastrene Håkon Bleken og Håkon Gullvåg er de sikret. Innimellom lager far og datter likevel utstillinger som de vet er tapsprosjekter, men som de likevel går for fordi de har sansen for kunstneren.

– Er trøndere trege og konservative når det kommer til kunstsmak? – Tja, de er kanskje litt rolige, svarer Marte diplomatisk.

Det tok eksempelvis mange år før trøndere fikk øynene opp for den internasjonalt anerkjente dansken Per Kirkeby. Per Høiem møtte ham i Paris allerede på 70-tallet, og satte opp en rekke utstillinger. Men det var først da Trondheim Kunstmuseum lånte en hel utstilling fra Louisiana-museet i Danmark for få år tilbake, at trønderne virkelig fikk sansen. Vi satte overhodet ikke pulverkaffen i halsen da Ismene viste tresnitt av den berømte tyske maleren Georg Baselitz.

– Men en tysker holdt på å falle av sykkelen da han passerte galleriet og oppdaget at vi stilte ut selveste Baselitz i lille Trondheim, ler hun.

Likevel, vi kommer oss. Blant annet responderte publikum bra på den ledende britiske samtidskunstneren Tracey Emin.

– Å jobbe med internasjonal kunst har med andre ord tatt noen år, men på en annen side har vi opparbeidet oss et lager med mange gode internasjonale kunstnere, sier 42-åringen som drømmer om favoritten, britiske Peter Doig som for tiden vises i danske Louisiana.

– Men det skal vel godt gjøres at vi får ham til Trondheim, innser hun.

I tillegg til salgsutstillinger, lever det private galleriet av et rammeveeksted, flere grafikklubber og en nettbutikk.

Aulie og Coelho

Faren Per Høiem begynte med kunst på 70-tallet som leder for Galleri Riis. I 1982 etablerte han sitt eget galleri, Ismene. Datteren vokste nærmest opp i galleriet og ble vant med størrelser som Roar Wold, Lars Tiller og Ramon Isern. Etter studier i kunsthistorie, fransk og litteratur, har hun vært daglig leder siden 2003.

– Krangler dere når det kommer til valg av kunstnere? – Vi kan vel være hissige begge to, men er samkjørte når det kommer til kunst. Vi har lik oppfatning av hva som er bra, så det har gått knirkefritt. Selv om vi tilhører to generasjoner kan pappa like det helt nye, mens jeg kan begeistres av det som er 40 år gammelt.

– Hva kjennetegner god kunst? – Det er vanskelig å svare på, men skal du skille klinten fra hveten anbefaler jeg folk å gå mye på utstillinger. Du får trent opp øyet, og etter hvert kjenner du på magefølelsen om dette er bra. Det blir som med oster og viner. Jo mer du smaker, dess mer utvikler du smaken og tåler større utfordringer. En lakmustest på kvalitet, er dessuten å se kunst 10-20 år etter at de er laget. Hvis verkene fortsatt holder mål, er det sannsynligvis bra.

– Hvorfor liker noen Marianne Aulies klovner, mens andre synes det er søppel? – Det handler vel om erfaring og smak. Noen vil ha det raskt likte, mens andre med mer erfaring trenger mer motstand. Du kan kanskje sammenligne det med litteratur - noen elsker Paulo Coelho, mens andre synes han er en dårlig forfatter.

Dyrere penger

Marte Høiem synes naturlig nok at folk burde bruke mer penger på kunst.

– Mange opplever nok at pengene de bruker på kunst, er dyrere enn pengene de bruker på bil, sofa og andre forbruksvarer. «Stiger dette i verdi?», er det mange som spør når de faller for et verk. Samtidig kjøper vi dyre biler som synker i verdi i det øyeblikket vi kjører bilen ut av bilforretningen.

Selv om et kunstverk neppe berger pensjonen din, mener hun likevel at det er vel investerte penger som beriker livet ditt.

– Så lenge du ikke skal investere hele formuen din i kunst, bør du kjøpe noe du liker. Det skal jo henge på veggen og glede deg resten av livet.

7 spørsmål

1. Hvilken bok har inspirert deg mest? – Veldig vanskelig spørsmål. Gabriel Garcia Marques' «Kjærlighet i Koleraens tid» leste jeg i varmen på Korsika, så den stemningen husker jeg godt. Er også veldig glad i «Pan» av Knut Hamsun.

2. Hvilken film har du sett mer enn to ganger?– «The Importance of Being Ernest» med A-laget av britiske skuespillere, paret med Oscar Wildes herlige språk, er alltid en innertier. «Twelfth Night or What you will» er også en favoritt.

3. Hvilken musikk kobler du best av med?– Billie Holiday, Marvin Gaye, Tom Waits og annet som går under det min mann kaller «Martes Golden Oldies».

4. Hvilken kulturbegivenhet vil du helst glemme?– Den har jeg nok glemt allerede, er jeg redd.

5. Hvilken kulturbegivenhet vil du helst oppleve?– En konsert med David Bowie hadde vært fantastisk å få med seg, ellers kunne jeg ønske meg en stor Harriet Backer- eller Christian Krohg-utstilling i Trondheim.

6. Middag for to. Hvem ville du ha invitert – og hva ville du ha servert?– Mannen min. Ville vel aller helst fått noen andre til å lage maten, men blåskjell og hvitvin er både deilig og lettvint.

7. Kulturminister for en dag – hva ville du ha gjort?– Forenkle regelverket når det gjelder omsetning av kunst. Et fint sted å begynne sett med en gallerists øyne.

Merker velstandsøkningen: Kunsthandelen i Trøndelag er foreløpig ikke nevneverdig påvirket av økonomiske nedgangstider, og offentlig ansatte trøndere bruker stadig mer penger på kunst, sier gallerist Marte Høiem. Den pågående sommerutstillingen med Pushwagner (forgrunnen) fikk i hvert fall publikum til å åpne lommeboken. Foto: Ole Martin Wold