- Dette er den største oppsetningen så langt, og bygningen er fantastisk. Det er rett og slett det perfekte stedet for dette stykket, sier Guthrie.
Adresseavisen møter ham i en pause mellom tette øvinger frem mot natt til søndag. Da inntar Sir John Tavernes «The Veil of The Temple» Nidarosdomen. Stykket ble opprinnelig skrevet til Temple Church i London. Guthrie er likevel sikker på at Taverner ville ha elsket å se sitt livsverk bli fremført i en katedral.
- Det føles rett, og som Taverners sjel er med oss. Det er avslappet stemning og folk har det gøy, akkurat som Taverner selv. Han var alltid avslappet og spøkte mye.
Ønsker et avslappet publikum
«The Veil of The Temple» varer i syv timer, og spilles gjennom natten. Guthrie mener det vil være en annerledes opplevelse for publikummere som er vant til å sitte i ro under konsert. Her vil det blant annet bli oppfordret til å bevege seg i rommet underveis, for å få med seg de ulike korene og solistene som også beveger seg i rommet.
- Jeg husker første gang vi fremførte stykket. Taverner var blant publikum, og de satt der i cirka to timer uten at noen turte å røre på seg. Ingen visste hvordan de skulle oppføre seg. Så reiste John seg plutselig opp og begynte å vandre rundt. Da slappet alle sammen av og oppførte seg som de ønsket, minnes Guthrie.
- Hvordan er det for publikum å være med på stykket. Skal de være delaktige på noe vis?
- De deltar ved å være her. De skal ikke gjøre noe spesielt, men det som særlig har vært viktig for meg som regissør er å bruke alle rommene, og snakke om hvordan man kan bevege seg. Vi begynner det hele med å oppfordre til avslapping. Til dyp sinnsro og lidenskap for teksten og sangen.
Unik mulighet
- Du har sunget i «The Veil of The Temple» flere ganger. Hvordan var det å ta steget over til regi?
- Jeg elsket å synge det. Nå er min rolle å passe på at alle er komfortable og vet hva de driver med, uten at de føler at de må synge alt rett i syv timer, for det går ikke. Regi handler om teamwork. Man må ta beslutninger, men man kan ikke gjøre det uten hjelp.
- Hvorfor skal folk som ikke har et forhold til «The Veil of The Temple» få det med seg?
- Det er en mulighet som kommer en gang i livet. Det kommer ikke til å skje igjen i denne delen av verden. Det er en stor risk å ta for en festival, og du vil ikke gå glippe av det. Det er veldig mektig.
Guthrie er særlig begeistret for de ulike syklusene stykket går gjennom. Kraften kommer i bølger som stadig bygger seg opp før daggry.
Foruten festivalkor er det fire kor som opptrer underveis i forestillingen, og flere av dem er norske. Guthrie mener det var viktig å ha med kor fra landet stykket settes opp i, og forteller at dirigent Stephen Layton har hatt fantastiske opplevelser med europeiske kor.
- Det er det stykket handler om: Å bringe ulike grupper sammen. Ulike kulturer, religioner, Øst og Vest, natt og dag. Det er hele tiden motsetninger som møtes.
En verdensbegivenhet
Programsjef for Olavsfestdagene Jens Storli, forteller at det har vært en lang prosess å få til å sette opp «The Veil of The Temple». Stykket har krevet store ressurser og godvilje fra samarbeidspartnere, og han er henrykt over at det endelig skal skje.
- Innholdet er perfekt til det vi holder på med. Vi har jobbet lenge for å se at det kunne være mulig.
Storli mener det først er nå at Olavsfestdagene har et navn og en styrke som kan organisere et slikt prosjekt. Han kunne likevel ikke forutsett hvor stort og gedigent det er. Storli forteller at det særlig har vært stor interesse fra tilreisende. Stykket har solgt billetter i flere land i Europa, men også USA og Australia.
- Det viser at det er en verdensbegivenhet. Det jeg har hørt overgår alle mine forventninger, og det er en begivenhet det vil snakkes om i år fremover.