Både Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand har større netto driftsutgifter i kultursektoren per innbyggere enn landsgjennomsnittet.
Ifølge Statistisk sentralbyrås KOSTRA-tall var landsgjennomsnittet i fjor på 2022 kroner per innbygger. Mest kulturvennlig er Stavanger som brukte 3134 kroner, fulgt av Kristiansand som brukte 2401 kroner. I Trondheim brukte man bare litt mer enn landsgjennomsnittet, 2099 kroner.
Det overrasker ikke Morten Wolden, kommunaldirektør for kultur og næring i Trondheim.
– Både Stavanger og Kristiansand har hatt store investeringer i kulturbygg de siste årene. Hvis det er med i beregningen gir det store utslag. Samtidig spiller storbyene en viktig rolle overfor regionene. Det vi gjør av kunst og kultur i Trondheim er viktig for hele regionen. Derfor er det logisk at storbyene bruker mer, sier han.
Bevisst politisk håndtering
Wolden er kjent med at Trondheim bruker mindre på det profesjonelle kulturlivet sammenlignet med de andre storbyene. Og mye av det som brukes går til de største institusjonene, som Trondheim Symfoniorkester, Trøndelag Teater og Olavsfestdagene.
– Det har vært en bevisst politisk håndtering; i Trondheim har man ønsket å satse på barn og unge, og festivaler og arrangementer der det profesjonelle kulturlivet møter amatørene.
Kommunalråd Geirmund Lykke (KrF) mener Trondheim samlet sett leverer godt. Han tror en forklaring på at Trondheim bruker minst på kultur skyldes lavere inntektsnivå per innbygger sammenlignet med de andre.
– Da har man også mindre til fordeling. Samtidig er det bare to år siden vi ble kåret til årets kulturkommune for vår satsing på kultur, særlig i forhold til barn og unge, sier han.
Wolden synes heller ikke at Trondheim har noe å skjemmes over. Tvert i så mot kommer byen nesten helt på topp i Telemarksforsknings årlige kommuneundersøkelse om kulturkonsum og kulturtilbud, påpeker han. Straks skal det legges fram en kommunedelplan for kunst og kultur som vil vil løfte mange nye spørsmål og debatter. Saken skal behandles politisk på nyåret.
Ser verdien av kultur
Kultursjef i Stavanger Rolf Norås mener byens satsing på kultur skyldes at politikerne gjennom flere år har sett verdien i å ha et rikt kunst- og kulturliv.
– Mens det fremdeles var gode tider i oljebransjen, ble et godt kulturtilbud også brukt aktivt for å rekruttere arbeidskraft og få bedrifter til å etablere seg i Stavanger, sier Norås.
Det er nå gått åtte år siden Stavanger-regionen i 2008 var europeisk kulturhovedstad. Oljekrisen har også påvirket kommuneøkonomien, og før sommeren måtte politikerne stramme inn livreima. Siden kultursektoren ikke har så mange lovpålagte oppgaver kunne en ha grunn til å frykte at den skulle bli en salderingspost, men slik er det foreløpig ikke blitt.
– Kultursektoren er ikke blitt hardere rammet enn andre sektorer i kommunen. Det skyldes nok at kulturen tross alt står for en beskjeden del av kommunens samlede utgifter, og at behovet for gode opplevelser på fritiden er vel så stort i nedgangstider, sier Rolf Norås.
Av de fem storbyene er det ifølge KOSTRA-tallene Kristiansand som etter Stavanger setter av en størst andel av kommunens driftsbudsjett til kulturformål.
– Måten som inntekter og utgifter fra Kilden teater- og konserthus føres på gjør at statlige tilskudd fremkommer som en del av kommunens kostnader i KOSTRA-tallene. Det kan delvis forklare at Kristiansand bruker så mye penger på kultur, opplyser økonomirådgiver Øyvind Stenvik Andersen i kultursektoren i Kristiansand.
Kulturpenger til idrett
Kommunenes kulturkroner skal går til å finansiere alt fra bibliotek, kulturskoler og museer til kulturbygg og idrettsanlegg. I gjennomsnitt satte norske kommuner i fjor knappe 31 prosent av sine kulturbudsjett til idrett. Med unntak av Kristiansand velger alle storbyene å bruke mer enn landsgjennomsnittet på idrett og drift av kommunale idrettsanlegg.
Mens hele 38 prosent av Trondheims driftsutgifter til kulturen gikk til idrettsformål, var andelen i Kristiansand knappe 27 prosent.
– Kilden har gjort noe med kristiansanderne. Vi som bor her har fått et bygg å være stolt av både arkitektonisk og ikke minst innholdsmessig. Byens kulturløft startet vel med etableringen av Nupen-parken (Otterdalsparken, red. anm.), Fisketorget, Bystranda og til slutt Kilden. Ved å gjøre byrommene mer tilgjengelige og attraktive, ble det også mer naturlig for folk å oppsøke og benytte seg av det som finnes her av kulturtilbud enten det dreier seg om museer, gallerier, klubber, konsertlokaler eller bibliotek, sier en entusiastisk Bitten Graasvoll.
Den pensjonerte rektoren ved Norsk Fotterapeutskole ble selv gjort stas på da hun på forsommeren kjøpte billett nummer 600.000 siden Kilden teater- og konserthus åpnet dørene i Kristiansand 6. januar 2012. Hun har for lengst blinket seg ut nye forestillinger og konserter for høstsesongen.
Flere prosjekt på gang
Grunnen til at så mange kulturkroner i Trondheim går til idrett, skyldes byens naturgitte forutsetninger og tradisjoner for å være både en sommer- og vinteridrettsby, mener Lykke og Wolden.
– Vi har flere idretter å ivareta. Idrett betyr mye for trondhjemmere, og det må vi politikere svare opp. Det kan gå utover mulighetene til å satse tyngre på kultursiden, sier Lykke.
–Det skyldes en bevisst politisk satsing på idrett over tid, samt frivillighet og barn og unge. Det er en veldig liten satsing på det profesjonelle idrettslivet, det er det andre som tar seg av. I likhet med Oslo har Trondheim en stor bymark med oppkjørte løyper på vinters tid. Mye av midlene til idrett går til drift av idrettsanleggene og uteområdene i byen, sier Wolden.
– Betyr det at Trondheim har brukt færre kulturkroner enn de andre storbyene, at vi kan realisere større kulturprosjekt på sikt?
– Det er en klar politisk ambisjon om å oppgradere Olavshallen. Omfanget av dette skal politikerne ta stilling til tidlig til neste år. Og så kommer det en kunsthall neste høst som også vil medføre et løft og en økonomisk kostnad. Det er de to største prosjektene de neste årene, sier Wolden.
– Vi har en rekke prosjekt som er i iverksettingsfasen, som ny kunsthall og Olavshallen. I tillegg jobber vi med å finne en løsning på Avant Gardens plassproblemer. Jeg er like opptatt av infrastrukturen som den daglige driften, slik at kulturaktører har mulighet til å utvikle nye spennende prosjekt og tilbud, sier Lykke.
