Norge er et lite land i verden, men en del av en større enhet – blant annet av verdens største skog, barskogbeltet Taigan som går fra Norge via Finland, Russland, til Alaska og Canada, bare avbrutt av Beringstredet.

NONCompan dro fra sin base i Bergen på studietur langs hele Taigan – og resultatet ble en trilogi, oppsetninger under fellesnavnet Kazak. Første forestilling hadde urpremiere i Trondheim for fire år siden. Nå er enden nær, urpremieren på «Widunderbaum» var åpningsforestillingen på den internasjonale filmfestivalen Bastard som foregår på ymse scener i Trondheim denne uka.

Trilogien startet som noenlunde tradisjonelt fortellerteater, avslutningsforestillingen er en fabulering i lys og skygge, bilder og bevegelse, lyder og rytme. sentral i scenebildet er 12 store klassiske vindusrammer, brukt både som del av stilisert dans og som monitorer for bildeserier

Dels er bildene blikk inn i skogen, dels ut av den. Personer, bygninger, sivilisasjon i tre for-skjellige verdensdeler. Mye er ulikt, forestillingen søker fellesnevner, drømmene uten tidsmessig eller geografisk forankring.

De fem på scenen er kledd i hvit, og tripper rundt som pingviner, eller kanskje snarere som Romlingana på måneferd. Forestillingen er stort sett uten ord, men Lise Risom Olsen har poesisekvenser på engelsk med kryptiske meldinger. Som at den rette streken av og til kan vise seg å være en sirkel.

«Widunderbaum» er ikke uten humor. Den starter med at et cellofanjuletre blir pakket ut, og slutter med at nyskåret juletre blir pakket inn. Det begynner som moderne figur- og danseteater med stilige og effektfulle tablåer av lys, skygge og bevegelser, og ender med det mest tradisjonelle av alle fortellerformer, fortellinger med enkle figurer rundt et leirbål.

Det er for all del mye fint å se på i løpet av en times tid. Så kan en spekulere om vinduene symboliserer blikket og veien inn i skogen eller blikket og veien ut av den. Om en orker. For ikke bare i den virkelig store sammenhengen, men også vår vanlige halvstore, er dette en bagatell av en forestilling.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL