– Det er mange som ser på flyktningene fra Syria som jihadister. Flere har hevdet at vi må se på alle som potensielle IS-sympatisører, og at vi må betrakte dette som en del av en planlagt muslimsk invasjon av vesten, sier Marte Michelet.

Slik var det mange som også så på jødene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet da de flyktet fra pogromene, minner hun om. Som en skitten og farlig sverm som var uintegrerbare og aldri kom til å bli lojale.

PLUSS: - Jeg var nestemann i køen. Da kom politiet og jaget meg

SIGNERT (PLUSS): - Skammer meg over å være norsk

Michelet er blant gjestene til Jødisk kulturfestival som starter i Trondheim i dag. Søndag skal hun holde et foredrag med utgangspunkt i hennes bok «Den største forbrytelsen», om norske myndigheters behandling av jødene under andre verdenskrig.

Sammen med politisk redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle og forsker Øivind Kopperud ved Holocaustsenteret skal hun også delta i en debatt om Norges forhold til sin jødiske minoritet.

PLUSS: - Usmakelig å gjøre folkemord til suvenirer

PLUSS: Jødinnen

– Jeg tror mange ikke er klar over at vi har en jødisk minoritet. Det er et av de minste trossamfunnene utenfor statskirken, og mange har nok en vag følelse av at de ikke har noe med Norge å gjøre, at jøder er israelitter, sier hun.

Historisk har det aldri vært noen stemning for å ha jøder i Norge, mener hun.

– Det er skammelig at Norge tok i mot mindre enn 500 jøder på flukt mellom 1933 og 1940, og Holocaust ble ikke en del av den norske krigsfortellingen. Vi har en lang og kontinuerlig historie for hvordan å holde jødene unna oss.

Krig med fakta

Hele flyktningekonvensjonen, at man skal ha rett til å flykte til et annet land, eksisterer på grunn av Holocaust.

– Den siviliserte tanken angripes fra mange hold. Det har spesiell stor kraft akkurat nå, på grunn av Europas svekkede stilling i verden, med finanskrise, nedgangstider og den nasjonalsjåvinistiske oppblomstringen i alle land, sier Michelet.

KOMMENTAR (PLUSS): Folkevandring 2.0

FRIPENN (PLUSS): Europa revner

Flyktningedebatten er et av de mest betente temaene i norsk og europeisk politikk.

– Over alt i Europa blir frontene skarpere, i takt med at de høyrepopulistiske og innvandringsfiendtlige partiene vokser og i takt med at angrepene på innvandrere og asylmottak øker, slik som i Tyskland.

Også på politisk nivå er det splittelser, og her må Norge stille seg på parti med Tyskland og Sverige som ønsker å finne løsninger, mener Michelet.

Bør heve stemmen

– Det foregår også en krig med tall og fakta, med dypt uredelige påstander fra ytre høyre. Som at at alle muslimer sympatiserer med IS, at nesten alle flyktninger kommer til Europa, og at Norge tar imot flest av alle. Vi blir stående overfor direkte løgner. Det gjør folk redde. Om Europa, som har 500 millioner innbyggere, tar i mot 1 million flyktninger kommer ikke det til å velte samfunnene våre.

PLUSS: - Jødehat angår meg

Forfatter og debattant Pål Norheim mener det lenge har vært en polarisering i norsk flyktningedebatt.

– Den skyldes realiteter som blir mer og mer presserende, men også en retorikk, en måte å omtale problematikken på som man lenge har sett fra det øvrige Skandinavia, og ellers i Europa. Men til sammenligning med Sverige, hvor innvandringstilhengere står sterkest, og Danmark, hvor innvandrings-kritikerne står sterkest, er debattklimaet heldigvis bedre og åpnere her i Norge.

Problemet med polariseringen er at den fortrenger diskusjonen om praktiske løsninger, både akutte og langsiktige.

– I stedet får vi et ritual hvor de vettskremte og sinte alarmistene kaller det en muslimsk invasjon, hvorpå motstanderne arresterer dem for ordbruket og overdrivelsene. Dette fører ingensteds i lengden.

PLUSS: Her er brødrene Farhad og Farid igjen på flukt i Europa

SIGNERT (PLUSS): Stappmett

Norheim tror ikke det store flertallet i Norge betrakter flyktningene som en invaderende hær av muslimer som vil innføre sharia i Norge.

– På den annen side vil ikke majoriteten slippe inn alle som vil til Norge, ettersom de innser at nasjonen ikke har kapasitet til dette uten at velferdssamfunnet bryter sammen. Jeg mener de som representerer dette moderate flertallet bør bli mer høyrøstede, og at debatten bør dreies mer inn på praktiske, pragmatiske og konstruktive løsninger på den akutte krisen. Det er det viktigste nå.

Politisk frykt for debatten

Samtidig er det viktig å delta i den europeiske debatten om hvordan man kan koordinere arbeidet.

– Vi må gjøre dette på måter som forhindrer menneskesmugling i stor stil og flyktninger som drukner i tusentall i Middelhavet, sier Norheim.

SIGNERT (PLUSS): Den største forbrytelsen...

Valgforsker og professor i mediesosiologi ved NTNU Toril Aalberg tror det rådende debattklimaet kan påvirke opinionen.

– Hvilen retning flyktningedebatten og mediedekninga går, kan til en viss grad legge føringer for opinionene. Hvis det bare er de ekstreme synspunktene som kommer fram, uten at det er noen dialog, klarer man ikke å møte hverandre og få innsikt i hverandres perspektiver, sier Aalberg.

Det er flere utfordringer knyttet til kvaliteten på norsk innvandringsdebatt, mener hun.

– I det politiske miljøet har enkelte vært redde for å løfte de debattene, fordi det tradisjonelt har vært et parti som har tjent på at innvandring står høyt på dagsorden. Delvis har det vært en utfordring fordi disse debattene har skapt et tøft debattklima, sier Aalberg.

Det foregår også en krig med tall og fakta, med dypt uredelige påstander fra ytre høyre, mener forfatter Marte Michelet. Foto: Roald, Berit, NTB scanpix
Problemet med polariseringen er at den fortrenger diskusjonen om praktiske løsninger, både akutte og langsiktige, mener forfatter og debattant Pål Norheim. Foto: KOLON FORLAG
I det politiske miljøet har enkelte vært redde for å løfte de debattene, fordi det tradisjonelt har vært et parti som har tjent på at innvandring står høyt på dagsorden, sier valgforsker Toril Aalberg. Foto: NTNU