«Hva skal skje med Svartlamon?» er spørsmålet som blir stilt når beboere, byplanleggere, kunstnere, byantikvar og andre møtes for å diskutere bydelen i Verkstedhallen.

LES OGSÅ: Strid om hus på Svartlamoen

Åtte ledende politikere stilte opp allerede onsdag ettermiddag for å legge ned grunnsteinen for fem såkalte eksperimentboliger i Brodals gate. Selvbyggergruppa som står bak prosjektet mener dette er et signal om at politikerne er positive til å styrke bydelen. Bare Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet lot være å delta.

Politikerne blir etter planen orientert om situasjonen på Svartlamoen i løpet av høsten. Da skal kommunens administrasjon legge fram en evalueringsrapport som både tar for seg beboersammensetning, boligenes tilstand og andre forhold.

LES OGSÅ: Kunsten å bygge en by

Beboerne blir eldre

Da bystyret i 2001 vedtok å etablere Svartlamoen som «en alternativ bydel med stort rom for eksperimentering, forsøk og utprøving», het det at området skulle være et tilbud til unge med behov for rimelig bolig.

Svartlamoen-beboernes alder er ett av temaene for den kommunale evalueringen.

- Utviklingen etter 2001 viser at en større andel av beboerne i dag er over 41 år gamle, sier John S. Schistad, rådgiver i eierskapsenheten i Trondheim kommune.

LES OGSÅ: Byens mest spennende områder

- Er beboerne blitt for gamle til å anses som unge?

- Det blir det opp til politikerne å ta stilling til. Men området har fortsatt en tydeligere ungdomsprofil enn resten av byen. Det er dessuten blitt flere barn enn før på Svartlamoen.

Siden evalueringsrapporten ennå ikke er ferdig, kan Schistad bare gi enkelte smakebiter på hvilke fakta som kommer fram.

Rimelig å leie

Men rapporten vil vise at det er rimeligere å leie bolig på Svartlamoen enn å bo i kommunale leiligheter, noe som har sammenheng med bydelens enkle boligstandard.

- Hva koster bydelen totalt for kommunen?

Her kan flere perspektiver legges til grunn. Når det gjelder direkte pengestøtte, gir Trondheim kommune tilskudd til Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse, men ikke til Svartlamoen boligstiftelse.

Det har tidligere vært diskutert om boligene forfaller, noe Svartlamoen boligstiftelse har tilbakevist.

- Hvis noen mener husene forfaller, må de komme på besøk. Og de skulle sett hvilken forfatning husene var i for 15 år siden, har Kathrine Standal og Sylvia Helle i Svartlamoen boligstiftelse uttalt til Adresseavisen.

I november er det 15 år siden bystyret vedtok å etablere en alternativ bydel i Trondheim. Da hadde det vært mye strid om Svartlamoens framtid i flere år.

- Det ser rufsete ut

- Vi hadde bortimot gitt opp området, men i tolvte time fikk det en sjanse til et nytt liv. Utviklingen har vært interessant, sier byantikvar Gunnar Houen, som skal snakke om bydelens funksjon som kulturminnevernområde under seminaret torsdag.

- Er det ditt inntrykk at området forfaller?

- Det ser rufsete ut, men det er fordi forutsetningene her er annerledes enn ellers i byen. Man skal ikke skue hunden på hårene. Ut fra beboernes eget perspektiv er bygningene i god stand.

- Er byantikvaren mindre streng med Svartlamoen enn med andre bydeler?

- Det kan du nok si, for i denne bydelen må vi være mer åpen for andre løsninger. Bydelen er etablert som et byøkologisk forsøksprosjekt, og da må vi se gjennom fingrene med enkelte forhold. Når det er sagt, bør vi nok komme fram til en måte å teste ut hvordan eksperimentet fungerer når det gjelder klima, energi og byøkologi. Det vil være en fordel hvis man vil rettferdiggjøre at det fortsetter, sier Gunnar Houen, som foretrekker å kalle bydelen Nedre Lademoen heller enn Svartlamoen.

Bildet som berget bydelen

Billedkunstnerne Håkon Bleken og Håkon Gullvåg hadde en sentral rolle i striden om bevaring av området. Begge sier i ettertid at bildet de malte på veggen i Biskop Darres gate fikk stor betydning.

- Bildet fikk en helt avgjørende betydning for at Svartlamoen ble bevart. Det var vedtatt at bygningene skulle rives, men da vi to begynte å male, ble det umulig for kommunen å sende politiet for å stoppe oss. Man kan ikke gripe inn mot kunstnere på den måten, sier Håkon Bleken. Han skal fortelle historien om bildet under seminaret i dag.

Håkon Gullvåg er enig.

- Bildet betød veldig mye, for vi gikk i gang da løpet egentlig var kjørt. Vi var på overtid, det var besluttet riving, og stemmetallene i bystyret var helt klare. Det som skjedde etterpå, var at det ble et generasjonsskifte i de ulike partiene som snudde. Vi skapte et problem for rivingsprosjektet. Etterpå bestemte vi oss for å male små oblater på samtlige hus og ga dem enn identitet, sier Håkon Gullvåg.