Den første kriminalboka om journalisten Annika Bengtzon, «Sprengeren», kom for bare 17 år siden. Den begynte med at hun måtte bytte fra kulepenn til blyant når hun skulle skrive notater ute i kulden, fordi blekket i kulepennene fryser når det er så kaldt. Siste bok slutter med at papiravisen til fiktive Kvällspressen legges ned.

En kan argumentere for at det ikke er Bengtzon med svensk medieutvikling som er den reelle hovedpersonen i de elleve bøkene i serien.

- Det var et element jeg ikke hadde forutsett. Internett eksisterte så vidt. Men ikke bredbånd, ikke Facebook, Twitter, YouTube. Disse 18 årene utgjør den største medierevolusjonen etter Gutenberg, sier Liza Marklund.

Hun gikk fra en redaktørjobb i TV da hun begynte å skrive krim, og hun har ikke jobbet med journalistikk siden. Noe info har hun fra strategidiskusjoner fra hun selv jobbet som sjef, men det meste i bøkene har hun funnet på.

-  Mye av det jeg har beskrevet i Kvällspressen har skjedd i de virkelige tabloidene ikke lenge etter, sier Liza Marklund, som ikke tør tippe når den første av de to store svenske tabloidene legger ned papirutgaven, men som er overbevist om at det bare er et tidsspørsmål.

Vil ikke myrde flere trær

Fra første roman har hun vært kritisk til medienes utvikling. Men papiravisens død gråter hun ikke over.

- Jeg er på linje med Annika som i boka sier at det kan vel ikke være nødvendig å myrde trær for å formidle nyheter. Tenk på alt det unødvendige og miljøfiendtlige arbeidet i å drepe trær, omskape tre til cellulose til papir, sprute ut trykksverte, sende aviser ut til hver lille krok i hele landet- bare for å formidle en dags gamle nyheter. En kan få alt opp på nettet, samtidig med at begivenhetene faktisk skjer, med tekst, bilder, video, dialog med leserne, ja sikkert snart smak og lukt også.

- Analyserende journalistikk passer kanskje bedre på papir. Undersøkelser viser at publikum husker det de leser på papir bedre enn det de leser på nett. Så en ny type aviser vil nok bli etablert, men nettet er arenaen for den tradisjonelle nyhetsjournalistikk, slår hun fast.

Grådige medieeiere

- Grådige medieeierne nekter å bruke penger, legge ressurser i nettredaksjonene. Det er det som gjør at journalistikken utarmes, ikke plattformen nyhetene publiseres på.

- Men er det ikke vanskelig å tjene penger på nettet? Folk vil ikke betale for stoffet, og ny teknologi gjør at leserne kan velge bort annonser?

- Ja, jeg hører de sier det. Men slikt har aldri stoppet durkdrevne kapitalister før. Tving folk til å betale, lag teknologi som er smartere enn de som skjuler annonsene. Ingen ting er umulig, om viljen er der, sier Liza Marklund, som ikke er en altfor stor optimist på journalistikkens vegne, selv om det hun ser enkelte positive utviklingstrekk.

Hun er også ambivalent overfor krimlitteraturen.

Nordic noir er logisk

- Jeg har aldri lest mye krim. Men jeg leser god krim. Den finnes det en hel del av også i Sverige og Norge, verdens to tryggeste land. Kontrasten blir så enorm mellom samfunnsstrukturen og de redselsfulle elementene i en krim. Når jeg forteller folk i Kenya at jeg skriver bøker om drap og etterforskning spør de gjerne «hvorfor det?» De skjønner ikke konseptet, virkeligheten holder i et land som er nabo med borgerkrigsherjede Somalia. I diktaturer er det heller ikke klima for krim. I Spania tok det 30 år etter Franco før krim ble en etablert sjanger. Det er der borgerrettigheter står sterkt og respekten for øvrigheten står svakt at det er en sterk krimtradisjon, i USA og England. Og nå Skandinavia. Men det er mye dårlig krim, mye umotivert handling, mange hovedpersoner som baker tigerkake og henter på dagis. Når jeg skriver om hverdagslivet til Annika Bengtzon har det alltid direkte relevans til saken hun etterforsker, handlingene belyser hverandre. Når det er to helt adskilte universer blir det ikke lenger interessant for meg, sier Marklund.

Hver bok i serien har hatt sine temaer, men et gjennomgående stikkord er makt. Marklund har utforsket makt i bred forstand, mediemakt, politisk makt, maktforhold i relasjoner.

Ansvar må følge makt

- Makt og ansvar holder i hop, det er en vesentlig kombinasjon. Nå har en ny type nettaktører fått stor makt, men de har ikke begrep om ansvaret som følger med, sier Marklund. Nett-trollene i kommentarfelt og sosiale medier spiller en stor rolle i «Jernblod». Eksemplene som trykkes i boka virker i overkant vulgære, inntil man i etterordet ser at alle er direkte klippet fra nettet, reelle innlegg skrevet av folkevalgte!

Identitetsproblematikk spiller en stor rolle i «Jernblod» der nære familierelasjoner og grunnleggende trekk i Bengtzons personlighet blir rullet opp. Marklunds utgangspunkt i 1998 var å skape en kvinnelig hovedperson som var et helt og sammensatt menneske, ikke bare et offer/og eller sexobjekt. Og slik ble hun, en kvinne med sterk gjennomføringsevne, som gjør karriere, er beredt til å gå krigen for sine barn, men som roter det til på mange andre områder. Bengtzon tar til tider svært irriterende valg.

- Det er herlig at leserne tilgir henne dette og har fulgt henne videre, sier Marklund, som imidlertid er svært bestemt på at nå er siste ord om Annika Bengtzon skrevet.

- Det var dette jeg skulle skrive, og nå har jeg gjort det.

Den personlige treneren er i Trondheim

Men hva nå? Liza snakker om en vaksine mot allergi som hun og mannen har utviklet, som krever finansiering. Legemiddelindustrien er ikke så ivrige på å minimere en god kundegruppe som allergikerne, så hvis det er noen der ute med 40 millioner kroner til overs, så ta kontakt, sier Liza Marklund. Hun har også til hensikt å fortsatt holde seg i god form, men da skulle hun gjerne hatt sin faste personlige trener hjemme i Marbella tilbake (trener Johnny er for tiden i sin hjemby Trondheim, og etterlyses hermed). Men bortsett fra dette er fremtiden vidåpen.

- Jeg har hatt en baklengs kronologi i livet mitt, Jeg begynte med å få barn, så skaffet jeg meg en karriere, så kanskje jeg nå skal begynne å studere nå?

7 spørsmål

1. Hvilken bok har inspirert deg mest?- Jeg leste Elsa Morantes «La Storia» da jeg var 21 år, og mitt syn på verden forandret seg.

2. Hvilken film har du sett mer enn to ganger?- Jeg er generelt glad i Philip Seymour Hoffman, og Todd Solondz «Happiness» (1998) er en spesiell favoritt. Den eneste sympatiske rollefiguren er pedofil ...

3. Hvilken musikk kobler du best av med?- Rammstein. De er i en særklasse innenfor en sjanger jeg generelt er glad i. Men jeg liker Abba også.

4. Hvilken kulturbegivenhet vil du helst glemme?- Meat Loaf traff ikke en eneste tone i løpet av konserten jeg overvar for et par år siden. Både publikum og han selv burde vært spart for ydmykelsen.

5. Hvilken kulturbegivenhet vil du gjerne oppleve?- En konsert med Queen med  Freddie Mercury hadde vært optimalt.

6. Hvem ville du helst invitere på middag for to, og hva vil du servere?- Nelson Mandela. Jeg ville servert min spesialitet: Ovnsbakt fisk med hvitløk og smør.

7. Som kulturminister for en dag, hva ville du gjort?- Jeg ville utferdiget humanitært visum til alle syriske flyktninger. Det ligger muligens ikke innenfor mandatet til en kulturminister, men jeg ville gjort det likevel.

Var redaktør: Liza Marklund gikk fra en redaktørjobb i TV da hun begynte å skrive krim, og hun har ikke jobbet med journalistikk siden. Foto: Kristin Svorte
Siste kapittel: Etter elleve bøker i den populære serien om journalist Annika Bengtzon har Liza Marklund satt strek for sitt forfatterskap. Foto: Kristin Svorte