Han har alltid noe på gang, Henning Sommerro.

Likevel må han innrømme at det er litt ekstra akkurat nå: Under Trondheim Kammermusikkfestival 27. september blir det norgespremiere på hans nye verk «Chrysillis». Før det, den 16. september, var det premiere på Kvinnemuseet i Kongsvinger på hans operakabaret om Dagny Juel, «Dagny». Som om ikke det var nok, er han også i ferd med å spille inn to av sine verk på plate med Trondheim Symfoniorkester.

Trives med trippelliv

- Det er mye nå, men det skyldes mest tilfeldigheter og sammentreff, sier den smålåtne komponisten, musikeren, artisten, professoren – ja, hva er han egentlig?

Les også: Derfor er det presse fra hele verden i Trondheim denne uka

Sommerro forklarer at han har trivdes godt med et slags trippelliv: Opptredener med mer fyndig repertoar, komponering, samt undervisning i kraft av sin stilling som professor i kontrapunkt, improvisasjon og komposisjon ved NTNU.

- Tre er jo et fint tall. Bedre enn to og fire, det blir for kvadratisk. Ingen vil være i en boks, smiler Sommerro, som forteller at han siden årtusenskiftet riktignok har prioritert komponistvirket i større grad.

Sentralt på programmet for Trondheim Kammermusikkfestival i slutten av måneden, står norgespremieren for Sommerros nye verk «Chrysillis». Verket er allerede urfremført under to konserter i Skottland og England, da ble solistene Chris Stout (fele) og Catriona McKay (skotsk harpe) akkompagnert av en kvintett. Under Kammermusikkfestivalen utvides besetningen til å inkludere hele Trondheimsolistene samt vokalist Unni Boksasp.

Stormforelsket salmedikter

Sommerro fikk bestillingen til verket fra skotske East Neuk Festival. Han begynte å google området ved Edinburgh der festivalen skulle være. Da dukket navnet til Thomas Kingo opp. Sommerro fant ut at den berømte salmedikterens far levde i området før han flyttet til Danmark. Da Kingo ble ferdig utdannet prest, overtok han stillingen til en prest som døde av alderdom. Slik tradisjonen var på den tiden, overtok han ikke bare embetet, men også prestefruen. Som i dette tilfellet var norske Sille Balkenborg med røtter i Sunndal.

- Og hun var ikke gammel og lurvete, slik en kunne forvente av kona til en gammel prest, men derimot ung og svært vakker! Kingo ble stormforelsket og skrev kjærlighetsdiktet «Chrysillis», forteller Sommerro, og legger til at diktet er svært godt kjent i Danmark.

Sunndalsfjell

Så vidt Sommerro vet, var Kingo aldri i Sunndal selv. Men fra teksten på «Chrysillis» utleder han en teori om at Balkenborg har beskrevet Sunndalsfjella for dikteren:

«Nu rinder Solen op / Af Øster-Lide / Forgylder Klippens Top / Og Bjergets Side»

- Klippens topp og bjergets side! Sånt har de ikke i Danmark, vet du!

Det er derfor «Chrysillis» starter musikalsk i Skottland, reiser via Danmark og ender opp i Norge.

- Hver av de tre satsene har et «reisetema» jeg har skrevet, samtidig som de inneholder et element fra folkemusikken. I første sats tar vi inn en skotsk reel, den andre inneholder en salmetone etter Kingo, før vi i siste sats har med en folketone fra Nordmøre med tekst av Kingo.

- Musikk er musikk

Sommerros komposisjoner befinner seg ofte i nettopp dette skjæringspunktet mellom populærmusikk, kunstmusikk, kirkemusikk, folkemusikk og improvisasjon. I hans hode eksisterer det nemlig ikke noe jålete skille mellom høy- og lavkultur, mellom popmusikk og kunstmusikk. Han mener derfor at publikum rundt omkring er mer åpne og nysgjerrige enn sitt rykte – bare de får muligheten til det. Derfor er han også glad for at tidsånden med større romslighet og åpenhet mellom sjangre også har forplantet seg til musikkutdanningene.Les også: Lager tyrolerfest på Heidi's Bier Bar

- Musikk er musikk, det ene ikke viktigere enn det andre. Om jeg opptrer med viser eller orkesterverk, om det så er i Budal, Oslo eller Moskva, det betyr like mye for meg. Jeg kan ikke bli noe annet. Om folk synes jeg er en tulling, får de bare gjøre det.

Ingen «bibelmann»

Surnadalingen ble landskjent som låtskriveren i det populære folk-/visepopbandet Vårsøg, men fikk sin utdanning hovedsakelig innen kirkemusikk.

- Det var egentlig litt tilfeldig. Men det er ei solid utdanning, du får mye teori med på kjøpet og du blir tvunget til å forholde deg til tekst. Selv er jeg ingen «bibelmann», men jeg liker å være i berøring med historie og tradisjoner, forklarer Sommerro, som også jobbet mye og lenge med teatermusikk før årtusenskiftet.

- Folkemusikken har jeg alltid hatt med meg, mens teaterbakgrunnen har gitt meg erfaring i å fortelle en historie gjennom musikk. Det er ikke slik at jeg ønsker å tvinge musikken inn i strenge rammer, og ofte kommer teksten til etter musikken, men med forankring i en tekst og en historie blir det mindre abstrakt. Det bidrar også til at det du gjør blir en del av samfunnet i større grad. Ikke at jeg tror det jeg gjør kan forandre verden, eller, kanskje i glimt, smiler Sommerro.

Munchs muse

En virkelig historie er også basis i «Dagny», en sangsyklus med dramatiske element, inspirert av livet til dikteren, kulturarbeideren og musen Dagny Juel.

- Henne har jeg vært fascinert av i mange år, først mest fordi navnet hadde så fin en klang. Du skjønner, for meg representerer alle navn en farge. Ditt fornavn, for eksempel, er gult, mens etternavnet ditt er brunt. Dagny er hvitt, forklarer Sommerro.

Juel ble særlig berømt for sin sentrale posisjon i Berlin i 1890-årene. Der var hun en del av bohemmiljøet, og størrelser som August Strindberg og Edvard Munch var forelsket i henne – sistnevnte brukte henne blant annet som modell for flere klassiske maleri, blant annet «Sjalusi». Hun endte sine dager i Tbilisi, der hun i 1901 ble skutt av en ung beundrer.

- Diktene er som skrik i natten

- Juel ble assosiert med et utsvevende bohemliv, og fikk et slags skjøge-stempel. Men det veldig mange ikke vet, er at hun skrev flotte dikt, opplyser Sommerro.

- Hun skrev 14 dikt i et veldig musikalsk språk, og jeg skal love deg at det var heftige saker. Diktene er så utleverende, de er som skrik i natten. Jeg skjønner ikke hvordan de kan være så forbigått, det sier vel sitt om at det er menn som har skrevet litteraturhistorien, mener han.

I høst kommer verket «The Iceberg - Homage to Fridtjof Nansen», der blant andre Trondheim Symfoniorkester medvirker, på plate. Her diskuterer Sommerro innspillingen med den svenske sangsolisten Lena Willemark. Foto: Peter Breivik, Adresseavisen