Han og fotograf Øivind Leren har brukt nesten tre år og har antakelig gått 25 til 30 mil på kryss og tvers over Dovre i arbeidet med den nye boka «Over Dovrefjell – langs pilegrimsled og kongevei».
- Det ville ikke vært mulig å lage denne boka hvis vi ikke hadde gått langs alle de strekningene vi beskriver, sier Brox, som er tidligere journalist i NRK og Adresseavisen.
Han har også vært leder i Trondhjems turistforening og har i alle år vært opptatt av natur, dyre-, fugle- og friluftsliv. I den nye boka samler han svært mye kunnskap om Dovrefjell: Natur og klima, historie, fjellstuer, veier og jernbane er noen av de mange temaene.
Tøvete kåring i Nitimen
- Dovrefjell står i en særstilling blant norske fjell. Det er et symbol på Norge og er selvfølgelig nasjonalfjellet vårt. En tåpelig kåring i Nitimen for noen år siden endte med at Stetind ble nasjonalfjellet. Stetind er fantastisk, men kåringen var tøv. Dovrefjell, med alt som hører til, har en helt annen betydning.
- Hvorfor er Dovrefjell blitt et slikt symbol?
- Det har sammenheng med historien. Øst for Oppdal er det gjort arkeologiske funn som viser at det var bosetting på Dovrefjell allerede for 9000 år siden. Det har vært folk i området helt siden istiden tok slutt. Henrik Ibsens «Peer Gynt» og Edvard Griegs musikk har også bidratt. «I Dovregubbens hall» har gitt Dovrefjell internasjonal berømmelse.
Et godt vernet fjell
- «Enig og tro til Dovre faller», lovte mennene på Eidsvoll hverandre for 200 år siden?
- Nettopp.
- Tar vi godt nok vare på Dovrefjell i dag?
- Dovrefjell er det fjellområdet i Norge som er blitt best tatt vare på. Området har to nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservater. Fjellet har en av de siste villreinstammene i Europa og et omfattende økosystem som fungerer. Da var det etter min mening helt feil å gjenoppbygge Snøheim etter at Forsvaret trakk seg tilbake fra Hjerkinn skytefelt. I stedet for å slippe til fotturister og nikkersadel som kan gå andre steder, burde området Forsvaret forlot, fått ligge helt i fred.
Pilegrimer og jernbane
Brox’ og Lerens bokprosjekt oppsto som idé etter at de i 2010 utga bok om Dovrefjells nasjonalparker. Fotograf Leren foreslo de skulle lage en håndbok, men prosjektet utviklet seg, slik at det nå foreligger ei bok med et stort antall bilder og stoff om en rekke aspekter ved fjellet.
I tillegg til at de to skildrer en rekke turer, forteller de også om Pilegrimsleden og pilegrimsvandringenes historie. De forteller historien til alle fjellstuene og skriver om Dovrebanens tilblivelse.
- Jeg tror også de som kjenner området godt, kan få noen overraskelser. Vi oppdaget at den eldste ferdselsveien, som ble brukt i uminnelige tider før Gamle kongevei ble anlagt rundt år 1500, hadde flere traseer enn man har vært klar over. Og restene av det tyske anlegget ovenfor Fokstugu fjellstue tror jeg ikke mange kjenner til.
Fantastisk mangfold
Anlegget Brox nevner, skriver seg fra andre verdenskrig. Da hadde tyskerne skyttergraver, kanon- og bombekasterstillinger, vaktrom med køyesenger og vakttårn her. Formålet var å bevokte og kontrollere Dovrebanen og riksveien.
- Dovrefjell har en fantastisk variasjon, fra de bratte Sunndalsfjellene i vest til de med avrundede innlandsformasjonene lenger øst. Dyrelivet, planteforekomstene og fuglelivet er helt unikt, sier Karl H. Brox. Han tror mange vil ha nytte av boka når de skal planlegge sitt neste besøk i området.
- Turen blir mer interessant når man har kunnskaper om landskapet der man ferdes, sier han og Øivind Leren.
