Restaurant Lille
Munkegata 26, Trondheim
Åpent man 11 – 22, tir – ons 11-23,
tor – lør 11 – 24, søn 12 - 22
– Hva, har du ikke fått noe hjelp?
Det er om lag 20 sekunder siden jeg satte meg ned inne på Lille og en av de mange servitørene er forskrekket over at jeg ikke har fått oppmerksomhet. Når anmelderkollega Mats straks etter ankommer, er en av servitørene igjen på plass på sekundet, til tross for at en god del kunder krever sitt på den store uteserveringen mot Torvet.
Liten meny
Som restaurantnavnet Lille antyder, er menyen lite omfattende. Fem småretter, to hovedretter, tre desserter og en egen pizzameny utgjør utvalget på det sentralt plasserte stedet ved Torvet. Vi går for dagens suppe og vegetarpasta som forretter. Til «småretter» å være er de digre. Mats får en thai-inspirert kyllingsuppe, mens jeg får pastaputer fylt med ost og spinat, iblandet mengder ratatouille. Squash, aubergine, løk, tomat og paprika i en fyldig tomatsaus, grønnsakene har beholdt fin tyggemotstand, den typiske «grøtfella» er unngått med glans. Også pastaputene er vellykket, de er perfekt kokt, med tydelig spinatsmak.
– Ordentlig lagd, overraskende godt, kommenterer jeg, mens Mats smaker på kyllingsuppa.
– Den er rimelig god, selv om den er middelmådig i forhold til hva en god thairestaurant kan levere. Smakene er der, men ikke sterkt nok, og kyllingbitene er tørre, sier Mats. De tynne, gule skivene nederst i suppa viser seg å være sønderkokt potet.
Ikke helt rå entrecote
Den begrensede menyen gjør det lett å velge hovedretter: entrecote og klippfisk.
– Hvordan skal kjøttet tilberedes, spør den stadig tilstedeværende servitøren, som får beskjed om «rå». Ordren tas til følge, et blodig kjøttstykke havner snart på tallerkenen, sammen med ratatouille.
– Grønnsaksblandingen er den samme som til pastaen, konstaterer jeg. Det er forsåvidt en grei gjentakelse, ikke bare fordi den er god, men fordi Lille ikke er et typisk sted å bestille flere retter. Kjøttet virker å være perfekt stekt, men blir bare midt på treet likevel. Det er ikke mørt nok, det smaker ikke nok, selv om en kraftig runde med salt- og pepperkverna hjelper på.
– Det er veldig sjelden jeg har fått ordentlig god entrecote i Norge, selv ikke på Trancher i Oslo som kun serverer dette kjøttstykket, sier Mats.
Saltsaus til klippfisk
Klippfisken er derimot optimal. Fint saltinnhold, flakende og med en panert, sprø overflate som gir et ekstra løft.
– Men kjenn på sausen, sier Mats. Jeg tar en smak og kjenner kun salt. Den smørbaserte persillesausen er nær uspiselig.
– Spesielt dumt når den skal harmonere med den allerede salte klippfisken. Men fennikelen på siden er godt behandlet, kommenterer Mats.
Mette er vi, men vi må innom pizzamenyen.
– Den med hvitløk- og timiansmørsaus er bestselgeren, anbefaler servitøren, så vi går for den. Bunnen er eksemplarisk sprø, kyllingbitene saftige og soppsmaken tydelig. Spinatblad på toppen pynter friskt opp. Hvitløksdressingen på toppen kunne iallfall jeg spart meg for, men totalt sett en positiv pizzaopplevelse.
Må skjerpe detaljene
Ostekaken til dessert er iblandet pasjonsfrukt, noe som gir en tiltalende gyllen farge, og en frisk og fruktig smak mot nøttebunnen. En enkel og ypperlig avslutning, pyntet opp med jordbær og rips.
Med sin sentrale plassering på Torvet og store fokus på uteservering, kunne man frykte en «turistfelle» på Lille.
– Men maten her er lagd ordentlig, selv om det er en del detaljer som det må jobbes med, sier Mats. 2000 kroner betaler vi for langt mer mat enn vi egentlig trengte, pluss vin anbefalt av de både dyktige og tilstedeværende servitørene. Om de klarer å opprettholde denne servicen når det koker som verst på sommeren, så er det imponerende. Selv har vi ingenting i mot å komme tilbake for å se.
Mat og drikke:
Pass på saltbøssa, må jobbe med detaljene, grunnarbeidet sitter. Gode vinanbefalinger trekker opp.
Service:
Ekstremt tilstedeværende og kan menyen sin godt.
Miljø:
Uformell kaféstemning, og stor, luftig uteservering sentralt plassert i Trondheim.
Pris:
150 kroner for en stor «smårett» er absolutt til å leve med.