Tiden på 1700-tallet blir ofte kalt Trondheims gullalder. Dette var perioden da Trondheim gikk fra å være en liten, fattig by, til å bli en rik storby.
Forskjellen mellom fattige og rike var stor på 1700-tallet, og det er disse kontrastene Folkemuseet på Sverresborg vil vise frem gjennom byvandringen «Blant byens besteborgere og rakkerfanter». Her får publikum være med på en vandring gjennom de originale 1700- og 1800-tallshusene til noen av Trondheims rikeste familier, men også se det stikk motsatte, nemlig huset til nattmannen.
– Nattmannen var ikke en populær person i byen. Han var kommunalt ansatt, og hadde dermed sitt eget hus, men sosialt var han mer utstøtt enn de aller fattigste, forteller byhistoriker Terje Bratberg.
Heller død enn nattmann
Denne sommeren har nattmannens hus blitt gjenreist på Sverresborg. Her bodde mannen som hadde ansvar for å gjøre det arbeidet ingen andre ville ta på seg. Han tømte byens utedoer og ryddet bort lik og kadavre fra gatene. Nattmannen ble sett på som en syndig person, og de som kom i kontakt med ham, ble urene.
Bratberg er konservator på Folkemuseet. Han forklarer at alle byer i Nord-Europa hadde nattmenn på den tiden.
– Fengselsfanger og psykisk syke ble ofte satt til jobben som nattmann. En nattmann varte i gjennomsnitt i tre-fire år. Enten rømte han, begikk selvmord, døde av infeksjonssykdommer eller drakk seg i hjel. De aller fleste var alkoholikere, og det er jo forståelig at de søkte trøst i alkoholen. Dødsdømte kunne få valget mellom å miste hodet eller jobbe som nattmann, og flere valgte å miste hodet. Så stort stigma var det knyttet til jobben, forteller Bratberg.
Flåsete rikmann
På Sverresborg viser gradestokken nesten 30 varmegrader, men likevel har flere familier tatt turen for å bli guidet rundt i byen. Et av husene som blir besøkt, er huset til den velstående Gerrit Horneman. Med parykk på hodet og staselige klær inviterer han publikum inn og utbringer flere skåler, både for seg selv og for kongen. Magnus Winswold jobber som formidler på Folkemuseet, og har denne dagen rollen som Gerrit Horneman.
– Jobben er veldig morsom. Horneman var jo hevet over vanlige folk, så jeg prøver å gjøre karakteren ganske flåsete. Han var en person som var opptatt av å holde fasaden, og likte å vise frem at han hadde penger. Det var for eksempel ni tjenere i huset hans, men bare tre personer som faktisk bodde der, sier Winsvold.
Han forteller at det er spesielt barn og eldre som lar seg rive med av dramatiseringen. I tillegg er det flere cruiseturister som tar turen innom museet.
– Mange cruiseturister blir nok litt skuffet når de kommer og får se det moderne Norge. De hadde vel forestilt seg budeier og eventyrlandskap. Her får de oppleve Norge som de hadde tenkt seg, smiler Winsvold.
Kona i arv
Mens publikum er på besøk i Hornemans hus, lusker nattmannen rundt utenfor. Etter besøket hos rikmannen går barn og voksne til utkanten av byen, der huset til nattmannen ligger plassert. Rune Frøhaug har rollen som nattmannen, og forteller at ikke alle nattmenn var like snille.
– Jeg spiller Peder Anderson Bjørgum, en av de bedre nattmennene i Trondheim. Nattmannens kone gikk ofte i arv til neste nattmann, og da Peder Anderson Bjørgum døde, ble hans kone, Ingrid Gabrielsdatter, gift med en av de aller verste. Hun skrev faktisk et fortvilet brev til magistratet der hun beskrev brutaliteten hans og ba om å få slippe unna, sier Frøhaug.
