Råkvåg: Teaterpublikummet i Trøndelag er vant til å se han på scenen på Trøndelag Teater. I løpet av det siste året har Øyvind Brandtzæg prøvd seg i en ny rolle, instruktørrollen. Nå har han fått betydelig større respekt for regiyrket.
– Hvis vi sier at å jobbe som skuespiller er som å ha hund, så er instruktøryrket som å ha tvillinger, en mye tøffere jobb, sier Brandtzæg, mens han tørker svetten fra pannen.
Sola står høyt på himmelen over Råkvåg på Fosen. Brandtzæg blar i øvingsplanen for utendørsteateret «Livet på Felgen – Flyktningelosen», en musikalkomedie i seks deler som Hans Rotmo har skrevet for Stjørna Teaterlag. I sommer er det klart for del fire og Brandtzæg er regissør.
Regissør med nerver
Brandtzæg beskriver Rotmo som en av Norges mest produktive dramatikere, han mener samtidig at Rotmo behersker folkekomedie svært godt.
– Når Rotmos stykker blir spilt, strømmer folk til. Så vi må kunne si at han er en av de mer vellykkede dramatikerne, sier Brandtzæg.
Premieren er like om hjørnet. I løpet av seks forestillinger venter de til sammen 2500 publikummere i amfiet som ligger flott til nede ved sjøen.
– Vi er der vi skal være. Min erfaring er at amatørteater alltid faller på plass mot slutten av øvingsperioden. Men det er min jobb som regissør å være stresset, sier Brandtzæg. Han blar og stokker om i øvingsplanen. Når er første gjennomgang? klokken 15 eller klokken 17?
Tuller med tyske offiserer
«Livet på Felgen» er Rotmos svar på den britiske situasjonskomedien «'Allo 'allo!». Handlingen er lagt til andre verdenskrig, og vi møter et bredt spekter av karakterer som lager forviklinger for sykkelreparatøren Marius og hans familie.
– Krig og komedie kan være vanskelig å kombinere, men blir det gjort riktig, mener jeg det er sunt å kunne tulle med alvorlige tema, sier Trond Sagmyr, som spiller Marius, karakteren kan sammenlignes med caféverten René i «'Allo 'allo!».
Karakterhumoren står sentralt, og særlig tyske offiserer og soldater latterliggjøres. Rotmos musikk har også en viktig rolle, og i bandet sitter fire profesjonelle musikere.
Gleder seg til premiere
I det idylliske bryggeamfiet samler koreograf Anett Hjelkrem troppene. Regissøren kan ta en pause i skyggen mens han følger med på skuespillerne som konsentrerer seg om hvor de skal stå og gå. Selv vil han gjerne gjøre begge deler, stå på scenen og ta regien.
– Jeg kunne aldri gjort kun regi, da hadde jeg brent meg ut. Som skuespiller har du kollegaene rundt deg, som regissør står du med hovedansvaret alene, sier Brandtzæg.
– Med skuespillerne i Stjørna Teaterlag på scenen, er jeg ikke bekymret, smiler en stolt regissør.
