Hele sommeren hadde Hårek reist rundt i Trøndelag før møtet med kongen på valplassen i Verdal. Men til forskjell fra et vanlig sommertokt tusen år tilbake i tid, var ikke målet denne gang erobring og kristenmanns blod. Blanke våpen var byttet ut med uskyldige piler med sugekopp da Hårek dukket opp på Stiklestad.

Mens Otto Homlung igjen hadde regien i «Spelet om Heilag Olav», var det Adresseavisen som satte det hele i scene da den saktmodige vikinghelten blandet seg med kongens hørmenn og vertsfolket på Sul. I kjent stil hadde avisen startet en ny sommerspøk, som sesongen 1974 både satte folks treffsikkerhet og skriveferdighet på prøve. «Hårek-lekene» inviterte til spontane pil og bue-konkurranser og lot dessuten publikum prøve seg som tekstforfatter til nye striper med den populære tegneseriefiguren.

I et OL-år levde dermed Hårek-lekene opp til det gamle olympiske ideal med utfordringer til både kropp og sjel. Bidragene strømmet inn til nye underfundige punchlines fra den melankolske og alltid like mjødtørste vikingen. I redaksjonen fikk avisens egen Skvatre Skald en hard jobb med å vurdere om de innsendte vittigheter var Gyda, Kark og Hårek verdig.

Ute i felten sto samtidig deltakerne i kø for å forsøke seg som bueskyttere i beste Einar Tambarskjelve-stil. I løpet av sommeren ble buen dirrende spent av speidere, veiarbeidere, politikere, hobbyfiskere og kontorister, av fosninger, gauldalinger, tydalinger og selbygger, barn, pensjonister og undrende turister. Håreks skjold fungerte som blink, men mest uttelling ga det å treffe ham midt på den røde nesen.

På slagstedet var det verdalingen Ingolf Grande som sikret seg 100 poeng på den måten og viste at arven fra bondehæren fortsatt var i behold i bygda. Seieren, med 195 poeng, gikk til en annen skarpskytter fra samme dalføre, mens Gamal-Jostein i Gisle Straumes skikkelse ble best av Spelets aktører, til tross for sitt manglende syn. Absolutt dårligste skytter, og med det Dagens Kark, ble husbonden på Sul, Torgeir Flekk (Espen Skjønberg), som bare traff i buskene og klaget på skjeve piler.

På premieren et par dager etter blandet for øvrig værgudene seg i kampen om gammel og ny tro og «truet med å overta hovedrollen» ifølge Adresseavisens referat. Men verre var været ikke i Verdal enn at stykket ble fullført med den dans, sverdkamp, mirakler og alt det velkjente som ellers hørte med.

Mer dramatisk var været for øvrig på Flatåsen, der bonde Ole Nervik oppsiktsvekkende nok fant igjen deler av høyet sitt på høyspentledningene etter at en syklon (!) hadde herjet i hesjene, ifølge det avisen rapporterte innimellom sommerens omfattende rundreise med pil og bue. Endelig vinner ble til slutt den aktive bueskytteren Knut Jensen fra Byåsen, som greide det kunststykket å plassere to av pilene på Håreks blussende nese på tevlingens aller siste dag og avgjorde slaget.

Førstepremien i tekstkonkurransen gikk også til Byåsen, til Morten Svinvik på Ugla, som lot Hårek sukke tungt over sønnen Frodes nye påfunn kalt «krut». Nei, han var som mor si, mente Hårek, sans for krig hadde han ikke.