Da Ringnes og Norbrygg (Norsk hjemmebryggerforening) utlyste ølbryggerkonkurranse var det bare en ting å gjøre: brygge.
To måneder senere ble ølet sendt av gårde, og i dag lanseres kameratenes baltiske porter på Bryggerifestivalen.
– Bleier er faktisk universelt brukt når man sender øl i posten, forsikrer Anders Christensen, og ler litt av sitt eget utsagn.
Barnebleier har nemlig to viktige funksjoner: De er svært støtdempende, og hvis ølflasken skulle knuse blir ølet absorbert.
Sammen med bryggepartner Steinar Hamre fikk de brygget ferdig raskt, og flasken kom frem til Ringnes akkurat i tide. Sammen har de to bryggerne laget øl i ti år, lenge før den tidsriktige ølbølgen skylte over landet.
– For ti år siden var det ikke så mye interessant øl å få tak i. Da måtte vi lage ølet selv, sier Hamre.
– Først var det bare morsomt å smake. Så ble motivasjonen at vi hadde lyst til å lære mer om ølets og smakens bakgrunn, supplerer Christensen.
20 000 liter øl
Med 36 bidrag i bryggekonkurransen er det tydelig at seierherrene Christensen og Hamre har lært et og annet på veien. Deres baltiske porter-oppskrift slo an hos dommerne, og nå er ølet brygget av Ringnes. I september blir det å finne på vinmonopolets bestillingsutvalg, og mest sannsynlig også på mange av Trondheims utesteder. De to kameratene overvar selvfølgelig storbryggingen som ga rundt 20 000 liter øl.
– Det var kjempegøy, vi har aldri vært på et så stort bryggeri, og i hvert fall ikke kjørt det selv, for å si det sånn, ler de.
– Vi tjener ikke en krone, men vi har gjort en god deal allikevel. Det har vært veldig spennende og interessant å være med på prosessen, og vi har møtt mange flinke folk med dyp kompetanse, sier Christensen.
Til topps med baltisk porter
Baltisk porter skiller seg fra vanlig porter ved at den er undergjæret i stedet for overgjæret. Undergjær brukes blant annet i pilsner, bayer og bokkøl, og er svært vanlig i Norge. Den baltiske porteren til Christensen og Hamre bærer preg av kaffe, sjokolade, lakris, vanilje og karamell.
– I smaksbildet er det lite kullsyre, et sånt øl skal være fløyelsmykt i munnen, men allikevel med en liten bitterhet som dukker opp når sødmen gir seg, forteller Christensen.
– Den viktigste funksjonen til bitterheten er jo at den gir deg lyst på en slurk til, ler Hamre.
Og det trengs: Rett over helgen tappes ølet på mellom seksti og nitti tusen flasker som får navnet «Polaris baltisk porter». På Bryggerifestivalen får man smake fra fat når ølet lanseres klokken 14.00 i dag.
– Et sånt type øl skal være svært fyldig, men uten å være søtt. Der traff vi veldig godt, sier Christensen.
Brygget barseløl til datteren
– Da datteren min ble født måtte vi jo brygge et øl til det! I gamle dager kunne man få bokkøl eller porter som barselgave. Vi brygget en porter vi forsøkte å gjøre så tykk, fyldig og sterk som mulig. Den ble kjempegod, og vant faktisk en NM-tittel i sterkt spesialøl i 2011, forteller Christensen.
Da hadde barselølet stått et år allerede.
– Den tåler ikke 18 år, da?
– Vi har faktisk en flaske stående, men øl er litt vanskelig å ta vare på. Den kan klare 18 år, men det blir vel helst at pappa tar den før, sier Christensen.
Forsendelsen til Ringnes var altså ikke første gang Christensen gikk til innkjøp av bleier. Prinsippene fra barselølet har de to tatt med seg videre til juleøl og den baltiske porteren. Men til tross for suksessen forblir ølbryggingen en hobby for de to entusiastene.
– Når man går «kommers» med hobbyen blir det så forbanna mye papirarbeid, ler Christensen.
Da er det bedre å smykke seg med NM-titler og sikre seieren i den høythengende bryggekonkurransen.
– Vi har også veldig mange andreplasser, flirer Hamre.