Tirsdag kveld var Purcell Choir fra Ungarn fantastiske under fremføringen av Bachs h-mollmesse i Nidarosdomen. Torsdag kveld sto de helt på egne ben, i en litt mindre kirke og med et helt annet repertoar. For der h-mollmessen er en hyllest til Gud og Jesus, handlet det denne kvelden mest om Jesu lidelse og død. Om torturen og korsfestelsen, som den italienske renessanse-komponisten Carlo Gesualdo di Venosa (1560-1613) har tonesatt med sin «Feria Sexta» (fra «Tenebrae Responsoria», år 1611), som består av ni responserium.
Og det er ikke mindre en briljant det en nesten fullsatt Vår Frue kirke får servert av koret fra Budapest. Anført av dirigent György Vashegyi setter de standarden fra første tone og holder den gjennom hele verket. Gesualdo de Venosas madrigal (flerstemmig sang) er et ekspressivt og svært krevende verk, med mye kromatikk og dristige dissonanser, som ikke akkurat var hverdagskost under senromantikken.
Det er balansekunst det vi bevitner. For de 22 unge sangerne, 14 menn og 8 kvinner, er så samkjørte at det nesten ikke er til å tro. Makan til homogen klang skal du lete lenge etter. Så dynamsike, sprudlende og intenst fokuserte. Innsatser og avslutninger sitter som støpt, og fraseringene, som dirigenten så tydelig vil få frem ved hjelp av sin engasjerte dirigering, løfter det hele til nye høyder. Tekstens dystre budskap, kombinert med korets nydelige klang, er en mektig kombinasjon, som det bare er å nyte.
Men Purcell Choir stopper ikke der. De serverer en like imponerende opptreden med den tyske komponisten Heinrich Schütz (1585-1672) etter pause. Hans «Musikalische Exequien» fra 1636 er skrevet under tredveårskrigene, noe som gjenspeiles i musikken.
Seks solister står i front for resten av koret, med organist Flóra Fábri i midten. Og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor dette koret har en så homogen og vakker klang når du hører solistene. For det er stemmekunst det de serverer, alle seks. Og med de resterende kormedlemmene bak seg, fortsetter klangfargene å spre seg ut i kirkerommet. Det er utrolig å se hvordan koret ser og følger dirigent Vashegyi. Og resultatet er strålende.
Det er ingenting å utsette på kveldens konsert, verken på repertoar eller fremførelse. Avslutningen, der tre av solistene vandrer ned midtgangen i kirken og opp en etasje til orgelplass, for så å fylle kirkerommet med sang fra oven, er den perfekte avslutning. Bedre kan det vel knapt bli.
Anmeldt av Yngvil Bjellaanes