Adresseavisen

Elvas tapte sølv

Villaksen forsvinner. Fiskerne flykter. Tiden renner ut for verdens viktigste laksefjord.

Ingen andre steder i verden ligger lakseelvene tettere enn i Trondheimsfjorden. Nå pågår det en intens kamp for å berge dette fiskeeldoradoet.

  • Fangsttallene stuper.
  • Lakselus er den største trusselen.
  • Fiskernes kvoter har aldri vært mindre.
  • 60 prosent færre villaks vandrer tilbake til kysten av Midt-Norge.
1 Kjell Tiller fra Trondheim fisket for første gang da han i slutten av august 1967 fikk en storlaks på 20 kilo. 2 Nesten 20 år senere, i 1985, var det fullt av fiskere ved Forve i Orkdal da sesongen startet. 3 Helt på tampen av sesongen i 1976 fikk Frode Garberg (8) en laks på 8,5 kilo i Gaula ved gammelbrua i Melhus. Arkivfoto
Interaktivt kart: Kartet viser de 25 elvene i Trondheimsfjorden som har egen laksestamme. Klikk på elvene for å se utviklingen i laksefisket de siste årene. Utvalget av elver er basert på en rapport fra Norsk institutt for naturforvaltning. Kart: Espen Rasmussen og Christer S. Johnsen

Den nord-atlantiske laksen finnes fra nordvest i Russland til Portugal, på den amerikanske østkysten og ved Grønland. I mange land der laksen var vanlig før, er den nå nesten utryddet. En tredjedel av verdens totale bestand hører hjemme i Norge, som har påtatt seg et internasjonalt ansvar for laksen.

Trondheimsfjorden kalles verdens viktigste laksefjord. Elvene ligger på rekke og rad. Av dem har 25 selvreproduserende bestander. De andre elvene har tilfeldige forekomster av laks. Trondheimsfjorden betydning gjør at når bestandene går tilbake, er faresignalet ekstra sterkt.

Toppelvene ligger på rad og rekke: Orkla, Gaula, Nidelva, Stjørdalselva, Verdalselva, Figga og Steinkjerelva har alle fått adelsmerket nasjonale laksevassdrag. Laksen skal ha et ekstra vern mot skadelige inngrep.

I år etter år har laksen gitt elveeiere, sjøfiskere og lokalsamfunn store inntekter. På det meste har det stått 25 000 - 30 000 sportsfiskere på elvebreddene rundt fjorden.

En dag i elva i 1977

Lykkelige dager: Fra venstre John Frøseth, Johan Glein, Øyvind Løkken og Bjørn Bohlin.

Fiskeopplevelser som dette (bildet) er sjelden kost i dag. Veteranfisker Bjørn Bohlin minnes en junidag i 1977 da han og tre andre opplevde et lakseeventyr i Frøsethølen i Gaula. Dagsfangst: 86 kilo. Fra samme elv får Bohlin kun lov til å ta med seg maksimalt fire lakser hjem i løpet av årets sesong.

67-åringen frykter hans generasjon er den siste som får fiske laks i Gaula.

Gaula-veteran: Bjørn Bohlin er en av Gaula-fiskerne med lengst erfaring fra elva. Han har fulgt nedgangen fra elvebredden.

Gaula, Sør-Trøndelag

Bjørn Bohlin veteranfisker

Brenner et blått lys

Statistikken taler sitt tydelige språk. I 2004 ble det fanget nesten 60 tonn laks i elvene som munner ut i Trondheimsfjorden. I fjor var tallet 32 tonn.

Se forfra med lyd
Lever farlig: Slik begynner og slutter villaksens liv. Animasjon fra Miljødirektoratet

Bak denne utviklingen ligger et kraftig fall i antallet laks som kommer tilbake til elvene fra oppvekstområdene i havet. Siden 1983 er mengden laks som kommer inn til kysten av Midt-Norge redusert med nesten 60 prosent. Miljømyndigheter og elveeiere har derfor strammet inn på hvor mye fisk som kan tas på land.

Balansen er livsviktig for laksen: Hvis fiskerne forsyner seg for mye, blir det for lite laks igjen til gytingen om høsten. Da går det fort nedover for bestandene. I flere av de store elvene har overskuddet som fiskerne får lov til å ta av, skrumpet kraftig inn. Dette kalles det høstbare overskuddet, og det har gått spesielt fort nedover i Gaula og Orkla.

I et godt år passerer minst 100 000 voksne laks det smale innløpet ved Agdenes på vei inn fjorden. I 2013 gikk alarmen både hos fiskere, forskere og myndigheter. Bare en tredjedel av det normale antallet laks svømte inn i fjorden.

Kom for lite laks: - I 2013 burde det ikke ha vært fisket laks i Orkla, i det hele tatt, sier Torbjørn Forseth. Foto: Frank Lervik

- Det høstbare overskuddet forsvant nesten helt i flere elver så å si over natta. Da er det vanskelig å drive god forvaltning. Man rakk ikke å reagere fort nok og kutte fisket tilstrekkelig. For eksempel burde ikke Orkla-laksen ha vært beskattet i det hele tatt i 2013. Storparten som gikk opp i elva burde ha fått leve til gytingen, sier Torbjørn Forseth, leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Underskuddet av gytelaks ble stort i 2013. Beregningene viser at det manglet hele 13,5 tonn hunnfisk i elvene i Trondheimsfjorden.

- Jeg beskylder ikke fiskerne for å ha vært grådige. Det kom for lite laks tilbake fra havet, sier Forseth.

Kriseåret 2013: Torbjørn Forseth, leder det offentlig oppnevnte Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Her sitter forskere fra syv universiteter og institutter.

Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

2010:101 000 laks

2013:32 000 laks

Anton Rikstad, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Den erfarne fiskeforvalteren Anton Rikstad hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har fulgt utviklingen i fjorden i mange år. Han har samme syn som forskerne: Fremtiden har knapt vært mer usikker for laksen.

- Det brenner et blått lys for lakseelvene rundt Trondheimsfjorden. Vi liker å kalle den verdens beste villaksfjord, men det trenger ikke å fortsette slik. Men bildet er ikke uten lyspunkter. Steinkjervassdraget kunne nylig friskmeldes etter 30 års kamp mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Nå venter alle på at fisket kan starte igjen, sier Rikstad.

Bedre i 2014, men ingen jubel

Mengden laks som kom tilbake til elvene var altså svært lavt i 2013. Spenningen var stor da tallene for 2014 ble lagt frem. De kom i april i år.

Det ble en opptur, innsiget av laks var bedre enn året før. Men medaljen har en bakside.

Tor Næsje, forskningsleder ved Norsk institutt for naturforskning

- Produksjonen av egg i elvene var ikke nødvendigvis større i fjor enn året før, selv om innsiget var større, sier forskningsleder Tor Næsje i Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Av de rundt 78 000 laksene som kom tilbake til elvene i fjor, var mesteparten smålaks - som får færre lakseunger enn større fisk.

- Det bekymringsfulle er at innsiget av storlaks og mellomlaks var enda lavere enn i 2013. Disse fiskene betyr mye mer for produksjonen enn de mindre laksene. En storlaks kan få opptil ti ganger så mange avkom som en liten laks, sier Næsje.

I tillegg er beregningene for i fjor usikre.

Når forskerne skal beregne hvor mange laks som går inn i Trondheimsfjorden, er de avhengig av opplysninger som Arne Jørrestol samler inn i Agdenes.

Han driver forsøksfiske, og radiomerker laks som er på vei inn mot elvene lenger inn i fjorden.

Se forfra med lyd
Radiomerking: Se hvordan Arne Jørrestol radiomerker laks for forskning. Video: Javad Montazeri

Frykter at elva stenges

Gaulavassdraget har en spesiell posisjon blant laksefiskere i inn og utland. Noen fine julidager i fjor fristet Arvid Lunde laksen i sideelva Sokna.

25 år i Sokna: Arvid Lunde (71), fluefisker i Sokna. Foto: Jens Petter Søraa

Den tidligere norgesmesteren i boksing plasserer flua pent på vannoverflaten. Men hva hjelper det å lokke med en lekker flue? Aldri har Lunde fått så lite laks på fluefavoritten Blue Charm.

- Sesongen har vært elendig. Fisket har gått nedover for hvert år, sier Lunde.

«Slurpe» heter laksegjengen han er med i. Ti mann som år etter år kommer tilbake for å fiske. De bor så nær elva at de kan høre suset fra vannstrømmen døgnet rundt. På et stativ står Lundes fiskestenger på geledd.

- Jeg har tatt bare fem lakser i år. Kvoten er ikke større, sier han.

De andre han fanget ble satt ut i Sokna igjen. Lunde er lojal mot de strenge kvotene.

- Min største frykt er at elva skal stenges for fiske. Jeg har vært her i 25 år, sier 71-åringen.

- Miljøet er forsvunnet

Folkeliv: Et slik mylder langs elvene er sjeldent å se idag.

Mai 1974: I 1974 kunne det være trangt langs Gaulas bredd, og sesongstarten var 1. mai. Bildet er tatt i morgentimene.

Ikke som før: En julidag i fjor var Dagfinn Tevik, Jan Gjønnes og Tore Borgedal de eneste å se på fiskevaldet som disponeres av Melhus Jeger- og Fiskeforening. Foto: Jens Petter Søraa

Juli 2014: I Gaula under gammelbrua på Melhus står Dagfinn Tevik (70), Jan Gjønnes (73) og Tore Borgedal (54). De er de eneste å se denne dagen. Valdet disponeres av Melhus Jeger og Fiskerforening. Før kunne det være en skog av stenger langs elva og rundt 50 fiskere på valdet. Denne sommeren har Gjønnes sett seks faste fiskere. Han bor like ved elva, og følger godt med.

Bare Tore Borgedal har stanga med. En sjøørret biter på kroken, og Borgedal setter den ut igjen mens den ennå er under vann. Han er blitt god på "fang og slipp". Det må gjøres riktig.

Men et mismot har bredd seg. De strenge restriksjonene og lave kvotene skremmer vekk fiskerne.

- Før sto det fiskere hele veien langs bredden. Og fangstene hang på utstilling. Miljøet har forsvunnet, fiskerne har solgt campingvognene sine, her er nesten ingen tilreisende lenger, sier Gjønnes.

Ikke bare sportsfiske

Kilenot: Byneset-bonde Arnt Frøseth er en av få som fortsatt driver det tradisjonsrike kilenotfisket. Foto: Kjell A. Olsen

Laksefiske i Trondheimsfjorden er mer enn elvefiske. Sjøfisket med kilenot har lange tradisjoner, men i dag er det få som driver med dette fisket. I 2014 ble det tatt kun 6,7 tonn i Sør-Trøndelag under sjølaksefisket, og mye av dette inne i fjorden. Ti år tidligere ble det fanget nær ett hundre tonn laks på kilenøter i fjorden.

Når Trondheimssolistene holder konsert på Frøset Østre på Byneset, serverer Arnt Frøseth selvfisket laks. Enten det er brylluper eller andre selskaper i gapahuken på gården, er det ofte villaks på fatene. Villaks er blitt eksklusivt, Frøset Østre er et av få steder hvor du fortsatt kan få den servert.

Arnt Frøseth husker da kilenøtene sto i sjøen fra april til langt ut i august.

- Kilenotfisket har vært og er en viktig inntekskilde. Det representerer en rik kultur, opplevelser og kunnskaper som er overført fra generasjon til generasjon. Fisket er også en viktig del av beredskapen ved rømming av oppdrettslaks, sier Frøseth.

På grunn av strenge reguleringer, fikk Frøseth lov til å fiske bare i ni dager i fjor.

- Vi har mistet den beste delen av sesongen, og dette har ført til en forskyvning av fisket fra sjø til elv i vårt område. Sjøfisket etter laks er på et historisk lavmål, det er så godt som utradert, sier Frøseth.

Må ta grep

"Rekordlaksen allerede tatt?" var tittelen på en artikkel i Adresseavisen i 1986. På 80-tallet var lakselus og rømming av fisk fra oppdrettsanlegg ikke noe stort tema i den offentlige debatten. I dag er det annerledes, de som kritiserer oppdrettsnæringen henter ammunisjon fra forskningsrapporter.

Stolt fisker: Knut Olsen med en 24 kilos laks tatt i Gaula ved Kvål på dag to i sesongen 1986.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er tydelig på hva lakselus kan bety for villaksen i Trondheimsfjorden: «Det er rimelig å anta at lakselusrelatert dødelighet kan ha bidratt vesentlig til redusert innsig av laks til Trondheimsfjorden i 2013.», skriver de i en rapport.

Rådets leder Torbjørn Forseth mener vi må ta tak i de truslene vi kan gjøre noe med i dag.

Se forfra med lyd
Farlig skapning: Slik angriper lakselusa. Animasjon fra Miljødirektoratet

- Lakselus og rømming fra oppdrettsanlegg er trusler som ikke er under kontroll. Den kraftige reduksjonen i innsiget demonstrerer hvor mye skade lakselus kan gjøre for bestandene, sier han.

Lenger frem i tid ser han på rømming som den største faren for villaksen. Når oppdrettslaks gyter i elvene og sprer egenskaper til villaks, blir livsviktige egenskaper hos den ville fisken utvannet.

Tett i tett: Utenfor Trøndelagskysten ligger det 1668 oppdrettsmerder med laks og ørret, ifølge Akvakulturregisteret. Fargene på kartet viser hvor disse ligger. Der fargen er rødest ligger anleggene tettest.

- Vi ender opp med en forvillet laks fra oppdrett som ikke er tilpasset et liv i elva. De ville bestandene blir mindre produktive, og mer fisk dør i havet, sier Forseth.

En egenskap som kan bli påvirket, er laksungenes evne til å reagere på fare.

- Reduseres fryktreaksjonen blir de mer sårbare for fiender slik at flere fisk dør. Heldigvis er det lite rømt laks i Trondheimsfjorden i forhold til andre steder. Det betyr ikke at vi kan slappe av, sier Torbjørn Forseth.

Gamle synder virker fortsatt

Truslene mot laksen er flere enn lakselusa. Dårligere forhold i oppvekstområdene i havet, forurensning og inngrep i og langs elvene og lakseparasitten Gyrodactylus salaris er noen av truslene.

I Gaula er det tatt ut store mengder grus, påpeker forskningsleder Tor Næsje i Nina. Uttaket har ødelagt oppvekstområder, og gjør at det fødes færre laksunger.

Trusler: Lakselus og rømt oppdrettslaks kan ytterligere forverre situasjonen, sier forskningsleder Tor Næsje. Foto: Jens Petter Søraa

- Gyte- og oppvekstvilkårene i elvene har blitt redusert med langvarige effekter for lakseproduksjonen. Oppdrettsnæringen, men også flere andre faktorer, har vært med på å skape den historisk store tilbakegangen. Lakselus og rømt oppdrettslaks kan ytterligere forverre situasjonen for laksen i noen elver, sier Næsje.

King of fish

Matt Hayes, fluefisker

Engelske Matt Hayes er en internasjonalt berømt fluefisker.

Sammen med kona Anne Marit Winsnes-Hayes driver han den tradisjonsrike laksegården Storstuu Winsnes som ligger ved Gaula på Sinsgsås. Han har fisket alle slags fiskearter over hele verden, men ingen kan måle seg med laksen.

- Den er sterk, kraftfull, smidig og forserer stryk og fosser, sier Hayes.

For ham er sportsfisket kultur, tradisjon og tvekamp med en fisk som egentlig ikke er sulten på flua den lokkes med.

Han kaller laksen King of fish.

Kjent fluefisker: For Matt Hayes er den atlantiske laksen den fineste fisken av alle.

Matt Hayes fluefisker og filmprodusent

Mobilvideo, Gaula, august 2012

Da lakselordene kom

Lakselordene fra Matt Hayes' hjemland lærte nordmenn sportsfiske.

På Kotsøy ligger et hus fra tiden da fornemme engelskmenn fisket i Gaula. Huset kalles fortsatt Elvenhouse, og det ble bygd rundt 1890 av jakt- og fiskelegenden Anders Th. Talsnes.

Wilmansøien: Den legendariske engelske fiskeren John Gordon (midten), fotografert på verandaen på Wilmansøien i Gauldalen sammen med kone og nevø. Foto: Privat

Huset er modernisert, men har fortsatt det umiskjennelige preget av en såkalt engelskmannsstue, med en lang overbygd veranda vendt mot elva. Her kunne fiskerne sitte med et glass mellom fiskeøktene. Slike stuer ble bygd flere steder i dalføret.

Anders Th. Talsnes' barnebarn Tomas er 85 år gammmel. Han forteller at bestefaren bare var 16 år gammel da han begynte å ro engelske fiskere på elva.

- De tilreisende fiskerne skapte mye aktivitet. Ofte hadde de med seg både egne kokker og andre hjelpere, men de ga også arbeid til lokalbefolkningen, sier Talsnes.

Han bor bare et steinkast fra Elvenhouse.

Historisk: Et steinkast fra Tomas Talsnes' egen bolig på Kotsøy ligger fortsatt «engelskmannsstua». Foto: Vegard Eggen

Noen av de tweed-kledde engelske fiskerne har fått en spesiell plass i fiskehistorien i Gauldalen. En av dem er John Gordon. Han tilbragte mange somre på Singsås fra rundt 1860. Gordon var utdannet lege, og bodde i Liverpool.

Gordon huskes blant annet fordi han under oppholdene på Singsås tok mot mange lokale pasienter til behandling. De betalte ingen ting. Det fortelles også at Gordon i mange år sendte penger som skulle deles ut blant hjelpetrengende på Singsås.

- Mange gårder langs elva hadde en kjærkommen ekstrainntekt fra utleie av laksefiske. De betalte onnefolket sitt med disse inntektene, sier Talsnes.

- Frem mot 1900 var det svært mye laks i elva. Under tørrsommeren 1901 skal folk på klare solskinnsdager ha talt flere hundre lakser på en gang under ei bru på Singsås, forteller Talsnes.

De såkalte lakselordene kom til Gauldalen midt på 1800-tallet. Første verdenskrig satte en stopper for den aktive engelske fiskeepoken.

4. JUNI 1975: Ole Jørgen Følstad, 15 år fra Heimdal, dro en 15 kilos laks ved Udduvoll bru. Foto: Kjell A. Olsen
10. JUNI 1989: Alf Ivar Kvernvik med en diger hannlaks og flere litt mindre, trolig tatt i Nidelva. Foto: Jan P. Solberg
1.JULI 2000: Fem glade karer med fem døde lakser ttatt i Nidelva: Bjørn Bjordal, Bjørn Eldvik, Petter Hokstad, Jan Erik Stenset og Magnar Lund. Foto: Rune Petter Ness
23. JUNI 2001: Einar Larsen med en 21 kilos laks tatt i Gaula. ARKIVFOTO
3. JULI 1976: 16 år gamle Tore Dypmyr fra Tempe i Trondheim fikk denne ruggen på 18 kilo i Gaula, på Horgøien-valdet på Lundamo. Knut Hansen (t.h.) var med da laksen ble tatt, og han fikk selv en pen ørret på knappe kiloen. Foto: Kjell A. Olsen
4. JUNI 1985: På 80-tallet sto sportsfiskerne tett i Orkla. Bildet tatt ved Forve. Foto: Finn Nilsen
4. JUNI 1985: Orklas elvebredd ved Forve. Foto: Finn Nilsen
2. JUNI 1986: Knut Olsen med en 24 kilos rugg tatt i Gaula ved Kvål. ARKIVFOTO
21. JULI 1971: Egil Hermstad (t.v.) og Tor Hansen med dagens fangst i Nidelva. Tre lakser på 21 kilo, 17 kilo og 14 kilo. ARKIVFOTO
1. MAI 1974: På 70-tallet åpnet laksefisket 1. mai. Bildet er fra Gaula i morgentimene. Foto: Leif Knutset
10. JULI 2000: Aune fikk laks på 20 kg i Nidelva. Foto: Ivar Mølsknes
14. JULI 1995: Kai Larsen i ferd med å ta opp en stor rugg i Gaula. ARKIVFOTO
28. JUNI 1991: Trivsel ved Gaulfosshølen. Foto: Ivar Mølsknes
2. JUNI 1964: På en dag i Namsen tok Magnus Lilleøen fra Overhalla, Anders Brøndbo og Ole. J. Brøndbo hele11 laks på i alt 145 kilo. Magnus Lilleøen med seks stykk av rekordfangsten på henholdsvis 11, 10, 13, 22,7, 19,5 og 10 kilo. ARKIVFOTO
25. SEPTEMBER 1977: Tor Hansen dro i land en laks på 26,1 kilo i Nidelva. ARKIVFOTO
14. JULI 1951: Laks på 31,8 kilo tatt ved Nydalsdammen i Nidelva av Gunnar Kjelaas. Samme dag tok han en på 10,5 kilo, dagen etter en på 19,5 kilo og et par dager senere en på 26,5 kilo. ARKIVFOTO
25. JUNI 1985: Arne Andresen med en laks på 22,7 kilo tatt i Gaula ved Kvål. ARKIVFOTO
MIDTRE GAULDAL: Jens Sørløkken sammen med en engelsk fisker. Trøndelag folkemuseum
SOMMEREN 1949: Anders I. Aune med en laks på 13,5 kilo, tatt i Gaula. Trøndelag folkemuseum
MIDTRE GAULDAL: Halvard Bones (til venstre) sammen med en engelsk fisker. Trøndelag folkemuseum
HØSTEN 1917 14 år gamle Per P. Talsnes med en laks på 25 kilo, tatt i Gaula. Trøndelag folkemuseum
ENGELSKMANNSTUE Øyan Søndre på Singsås i Midtre Gauldal. Trøndelag folkemuseum
SOMMEREN 1928: Jon Løseth (til venstre) og Johan Bjerke, med en laks på 26 kilo. Trøndelag folkemuseum

Intens kamp i Gaula

Hundre år etter at de engelske lakselordene dro hjem, pågår en intens kamp i Gaula for å sikre nok gytelaks og et overskudd som fiskerne kan høste av. I år må fiskerne følge strengere regler enn noen gang, med små kvoter.

Strever: Laksen sliter i hele regionen, årsaken kan ikke ligge i den enkelte elv, sier Torstein Rognes, sekretær for Gaula fiskeforvaltning. Foto: Jens Petter Søraa

I Gaula Natursenter på Støren henger prektige Gaula-lakser utstoppet på veggen, og minner om tider som var. Her har Torstein Rognes, sekretær for Gaula fiskeforvaltning, sin arbeidsplass.

Rognes føler ikke han er i en ønskesituasjon. Fiskerne kommer for å fange laks, men møtes av en serie restriksjoner.

- Det er ikke slik vi vil ha det, men vi er nødt til å begrense fisket hvis vi skal sikre gytelaksen. Jeg håper at tiltakene vil hjelpe Gaula-laksen over kneika slik at vi kan slakke på restriksjonene om noen år, sier Rognes.

Gaula-statistikken for de siste årene er ikke hyggelig lesning, selv om fjorårets fangst ble litt høyere enn året før.

- Elva kan ikke sammenlignes med de gullkantede 1970- og 80 årene. Langt fra all fangst ble rapportert, men jeg antar at fangsten i de beste årene var på 60-80 tonn. I fjor ble resultatet 16 tonn, sier Rognes.

Han peker på et stort paradoks.

- Tidligere ble det håvet opp store mengder laks både i sjøen og i elvene med ulike redskapstyper. Likevel var det nok gytelaks om høsten. Nå er fisket kraftig redusert, likevel sliter vi, sier Rognes.

Ryktene om det labre fisket I Gaula i fjor spredte seg fort, mange vendte ryggen til elva.

- Det verste som kan skje er at fiskerne svikter oss. De bidrar til å opprettholde engasjementet for elva. Blir fiskerne borte, taper også lokalsamfunnet mye penger, sier Rognes.

For mange av de rundt 600 elveeierne langs Gaula har det vært viktig å holde elva åpen hele fiskesesongen på tre måneder. Det har de klart.

Dronningen: Mellom 30 og 45 prosent av laksen som kommer inn Trondheimsfjorden går opp i Gaula.

Da Miljødirektoratet i fjor bestemte at elvefisket i regionen skulle avsluttes midt i august, fikk både Gaula og Orkla fortsette sesongen måneden ut. De lokale innskrenkningene var like effektive som direktoratets restriksjoner.

I elva rett utenfor Gaula Natursenter er det montert undervannskamera. På en skjerm kan Rognes følge med på laksen som glir forbi. Også andre metoder brukes når forvaltningen skal skaffe seg oversikt over hvor mye gytelaks det er i elva. Hvert år telles gytegroper fra helikopter. Resultatet i fjor var bedre enn på lenge.

- For tre år siden registrerte vi bare 85 gytegroper på strekningen som overvåkes. Tallet burde ha vært 300. I fjor høst fant vi 260 gytegroper. Antallet økte med andre ord i et år med svakt lakseinnsig. Det betyr at de strenge reguleringene har virket, sier Rognes.

Også Rognes mener lakselus fra oppdrett må ta sin del av skylden for fallende innsig, mindre gytelaks og reduserte fangster.

- Men jeg legger ikke alt ansvar på oppdrettsnæringen. Det skal ikke underslås at de store grusmengder som er tatt ut i Gaula har hatt negativ effekt for laksen. Enkelte år har også beskatningen vært for hard. Men laksen sliter i hele regionen, årsaken kan ikke ligge i den enkelte elv, sier Rognes.

På Storstuu Winsnes på Singsås er Matt Hayes klar til å ta i mot årets første fiskegjester. I likhet med Rognes har Hayes tror på Gaula som lakseelv også i framtiden.

Se forfra med lyd
Optimist: Matt Hayes er kritisk til hvordan Gaula har blitt forvaltet, men ser lyst på framtiden dersom myndighetene setter tøffere krav til oppdrettsnæringen.

Omstridt fiskemetode

Noen kaller det gjenutsetting, andre fang og slipp. Metoden er vanlig i flere andre land, og brukes stadig oftere i Norge. I stedet for at fisken avlives, slippes den levende ut igjen i elva. Det er forbudt å sette tilbake skadet laks.

Lave kvoter og fredning av hunnlaks bidro til at halvparten av all fangst i Gaula ble satt ut igjen i fjor. Mer enn 1900 lakser fikk friheten tilbake. Mens fiskerne i år bare kan avlive fire lakser hver, kan de ta opp og sette ut igjen så mange de vil.

Noen fiskere setter ut igjen alt de får. Opplevelsen er viktigst, dessuten er hver laks som får friheten tilbake et ekstra tilskudd til gytebestanden.

Under gammelbrua på Melhus kolliderer den nye fiskemetoden med tradisjonell norsk matauk.

- Plag og kast: Jan Gjønnes (til venstre) og Tore Borgedal er sterkt kritisk til fang og slipp av laks. Foto: Jens Petter Søraa

- Plag og kast, kaller vi det. Vi fisker for mat, ikke for å leke oss, sier den erfarne laksefiskeren Jan Gjønnes.

Heller ikke veteranfisker Bjørn Bohlin er tilhenger av fang og slipp, slik mange praktiserer det i dag.

- Når en fisker tar så mange som ti lakser og setter alt ut igjen, blir det lek med et fantastisk individ. To fisker per dag får holde. Da kan man rusle hjem og åpne whiskyflaska, sier Bohlin.

En viss grad av fang og slipp er en forutsetning for å kunne holde elvene åpne for laksefiske, mener elveforvalter Torstein Rognes.

- Vi ønsker ikke at mest mulig laks skal gjenutsettes, andelen må tilpasses bestandsssituasjonen. I år med stor oppgang av gytefisk er det ikke nødvendig å sette ut igjen så mye, sier han.

Vil ha bedre samarbeid

På brygga i Sandviken i Bergen har laksegiganten Marine Harvest sitt hovedkontor. Herfra ledes 1600 ansatte i Norge. Selskapets hovedeier John Fredriksen er en ivrig laksefisker, mens administrerende direktør Alf-Helge Aarskog har gitt seg. Han ønsker seg et bedre samarbeid mellom oppdrettsnæringen og forvaltningen av villaksen.

Dele kunnskap: Villaksforvaltere bør ta mer lærdom fra oppdrettsnæringen, mener administrerende direktør Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest. Foto: Espen Bakken

- Det er sjokkerende at villaksforvaltere ikke tar lærdom fra oppdrettsnæringens kunnskap blant annet om seleksjon, sier Aarskog.

- Gi meg ei elv, og jeg ville ha satset beinhardt på kultivering, bedre gyteforhold, utsetting av yngel og seleksjon for å få fram familien som gjør det best i akkurat den elva. Men der møter vi total motstand.

Kampen mot lakselus har prioritet i Marine Harvest. Det satses stort på produksjon av leppefisk. Selskapet deltar også i andre prosjekter for å få fram alternative metoder til medikamenter. Regjeringens forslag om å knytte produksjonsveksten til et visst lusenivå støttes.

Verdens største oppdrettsselskap: Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest vil ha full åpenhet og månedlig statistikk over hvilke oppdrettslokaliteter som er kontrollert for lakselus.

Ny viten og teknologi må tas i bruk, mener Aarskog og nevner flere eksempler på det han mener er vellykket forvaltning.

I Aurlandselva har tilførsel av gytegrus gitt resultater. I Nausta har reduserte fiskekvoter og gjenutsetting resultert i mer laksesmolt. Rauma er ikke like vellykket. Der kunne giftbruken mot Gyrodactylus salaris ha vært unngått dersom stamfisk ble tatt opp på land. Så kunne man avlet videre på familiene som var mest motstandsdyktige mot parasitten, mener Aarskog.

En god villaksforvaltning må ikke bare være opptatt av oppdrettsnæringen.

- Vi må se ut over hver våre fagfelt. Det har vært store variasjoner i innsiget av villaks. Vi har hatt sur nedbør og parasitter. Hvordan klimaendringene og økende temperaturer innvirker på befruktning og oppvekst, har vi ikke svaret på. Jeg tror vi vil ha stor nytte av å jobbe sammen om en total forvaltning, sier Aarskog.

Verden trenger mat, og målet er å mangedoble produksjonen av oppdrettsfisk. Men for ham er det ikke snakk om å ofre villaksen.

- Villaksen er viktig for rikfolk med fluestang, elveeierlag og bygder. Men oppdrettsnæringen er også en vesentlig del av framtidsbildet i Norge. Gjør vi det rette, er sameksistens fullt mulig, sier Aarskog.

Mangedobling av oppdrettsproduksjonen

Det er nesten 4000 ganger så mange oppdrettslaks i sjøen som den totale bestanden av norsk villaks. Men forskjellen kan bli mange ganger større.

Regjeringen har som mål å øke produksjonen av oppdrettslaks betydelig. En stortingsmelding om dette ble lagt fram i mars og skal behandles før sommeren. Regjeringen baserer seg på en forskningsrapport hvor det er beregnet at oppdrett av laks kan femdobles innen 2050 i forhold til dagens nivå.

I 2013 ble det fanget 346 tonn villaks i norske elver.
Samme året solgte Norge 1 239 876 tonn oppdrettslaks.
En rapport laget for regjeringen anslår at det kan produseres 3 millioner tonn oppdrettslaks i 2030.
Den samme rapporten anslår at det i 2050 vil produseres 5 millioner tonn oppdrettslaks.
Villaks 2013 346
Oppdrett 2013 1 239 876
Forventet Oppdrett 2030 3 000 000
Forventet Oppdrett 2050 5 000 000
David og Goliat: Animasjonen viser hvor stor oppdrettsnæringen er sammenlignet med villaksen. Mens fisket av villaks faller bratt, anslår en rapport laget for regjeringen at oppdrettsnæringen i 2050 kan være fem ganger større enn den er i dag. Grafikk: Jonas Nilsson

Men veksten skal skje forutsigbart og være miljømessig bærekraftig. Nettopp på grunn av sammenhengen mellom mengde oppdrettsfisk, lakselus og lusas negative påvirkning på villfisken, foreslås det å bruke lakselus som en viktig indikator. Bare anlegg med kontroll på lakselusa kan få øke produksjonen. I dag skal det være mindre enn 0,5 lus i gjennomsnitt per fisk.

Samtidig tillater regjeringen en vekst på fem prosent i 2015. Men bare til oppdrettere som klarer å holde et så lavt nivå som 0,1 lus per fisk ved bruk av maksimalt to medikamentelle behandlinger. Dette kravet stilles for å hindre videre resistensutvikling mot avlusingsmidlene.

Skusler vi bort en gudegave?

Georg Fr. Rieber-Mohn er tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer. For 15 år siden ledet han en stor offentlig utredning som fikk stor betydning for lakseforvaltningen. Allerede da var situasjonen alarmerende.

Skuffet: - Det er en mistrøstig tafatthet, ikke minst hos politikerne, sier Georg Fr. Rieber-Mohn. Foto: Berit Roald, NTB Scanpix

Rieber-Mohn, som selv er en pasjonert laksefisker, er ikke i tvil om at vi har forsynt oss for grovt av «gudegaven». Utvalgets forslag er i beste fall fulgt opp bare halvhjertet. Situasjonen for laksen er med få unntak enda verre i dag.

- Myndighetene mangler mot og kraft. Og oppdrettsnæringen vokser uten at lusesituasjonen er under kontroll. Det er en mistrøstig tafatthet, ikke minst hos politikerne, sier Rieber-Mohn.

Lakseforskerne er noe mer optimistisk for fremtiden til villaksen.

Forskningsleder Tor Næsje i Nina har tro på nye år med gode lakseinnsig. Forutsetningen er at de største truslene tas alvorlig, og færre laks dør i elvene og sjøen.

- Laksen er fleksibel. Heldigvis er det ikke slik at feil begått et eller to år nødvendigvis gir varige skader. Også tidligere var det perioder med lite laks i Gaula og andre elver. Fra naturens side er det normalt at bestandene går opp og ned, sier Næsje.

Torbjørn Forseth, leder for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning , vil ikke svartmale for mye.

- Vår analyse av 2014-sesongen gir grunnlag for forsiktig optimisme for årets sesong. Restriksjonene i fisket har økt produksjonen av smolt i elvene, men det tar tid å stable laksestammene på beina igjen, sier Forseth.

Bjørn Bohlin er allerede i gang med årets laksefiske. Sammen med fire kamerater reiste han tidligere i mai til Irland for å friste laksen i elvene på «den grønne øya». Men han er ikke optimist på laksens vegne:

Se forfra med lyd
Pessimist: Bjørn Bohlin frykter at han er blant de siste som kan fiske laks i Gaula.

Laksens skjebnetime

Fiskelykke: I juni i fjor fisket familien Schouten i Gaulfosshølen, og Leah (5) fikk denne laksen på kroken. Foto: Privat

Noen kaller villaksen en gudegave. Den er alltid tatt som en selvfølge. Det var bare å forsyne seg fritt. Den tiden er forbi. Antallet laks som svømmer tilbake til sin barndoms elv for å gyte, har aldri vært lavere.

Den årlige stimen har skrumpet inn til 410 000, det laveste som noen gang er registrert.

En av laksene som vendte «hjem» til Gaula i fjor, ble fanget rett nedenfor Gaulfossen av Leah Schouten (5). Bestefaren hennes, Matthe Schouten, har fisket laks i over 30 år.

At Leah kan gjøre det samme, er ingen selvfølge.