Unni søkte venner og fant dem, blant annet gjennom en venneklubb på Facebook. Tilbakemeldingene etter at historien hennes sto i Ukeadressa (se under) var positive, og tilbudene mange.

LES MER: Unni var ensom og søkte venner

Livet smilte en stund, men så kom ildprøven for vennskapene.

Opprydding i barndomshjemmet

Unnis far gikk bort i januar, og hun ønsket nesten å slå følge. Verden raste sammen. Tomheten og sorgen lokket fram savnet etter moren som døde tre år tidligere. Fra april har Unni ryddet ut av barndomshjemmet, som har stått kaldt, støvete og ubebodd i flere måneder.

Nå står fire damer og klukker og ler mens de har impulsiv kostymefest i Unnis barndomshjem. Her er krimskrams og minner fra de syv hav dyttet inn i skapene siden 1959. Tre venninner som for ett år siden ikke kjente hverandre, hjelper Unni med å rydde ut.

– Nå kan noen godt gi meg en klem, sier Unni. Det er fremdeles tøffe tak.

Et fullverdig liv

Seniorforsker Helge Svare ved AFI (Arbeidsforskningsinstituttet) ved Høgskolen i Oslo og Akershus er utdannet filosof og har forsket på innholdet i begrepet vennskap.

– Det er alminnelig at filosofien anser vennskap som avgjørende for å leve et fullverdig liv, sier Svare.

I hovedsak handler det om et behov for å ha nære relasjoner i en eller annen form. For små barn er foreldrene viktigst, mens i voksen alder er det gjerne partneren eller vennene. Hos voksne er vennskapet særlig viktig for enslige, og mange opplever en ny blomstringsperiode i vennskapene sine når de blir eldre.

Et postkort og skjebnens ironi

I Unnis barndomshjem skal 55 år med en families kjærlighet og varme ryddes bort. Leiligheten skal selges.

Grete Rostad Sletvold (59) fikler med en selbuvott. Hun leste reportasjen om Unni i fjor høst og sendte henne et postkort.

– Jeg ville ikke ta sjansen på at Unni sa nei. Postkortet er mer personlig enn en sms, og man får bedre tid til å tenke seg om, sier Sletvold.

Grete og hennes venninner går en tur sammen hver eneste tirsdag. De ville ha Unni med.

Forsker Helge Svare berømmer Unni for valget hun tok for ett år siden.

– Hun har gjort noe klokt ved å tre inn i et fellesskap som venneklubben er. Hun har også skjønt at det er lurt å satse på noen få venner, ettersom det er en grunnleggende forskjell på innholdet i relasjonen til nære venner sammenlignet med mer perifere venner, sier Svare.

Konsekvensen av å ikke ha nære relasjoner er ifølge Svare at man kan bli mer utsatt.

– Det er en tendens til at de som opplever fravær av vennskap har større sjanse for å utvikle depresjon og angst. Forskere har også funnet at fravær av vennskap eller andre nære relasjoner oftere forekommer sammen med andre sosiale problemer, uten at man kan si nøyaktig hva som er årsaken til dette, sier Svare.

Stjernetreff

Unnis engelske venninne, Heather Styler, er kommet på besøk. De to møttes på Barbados. Nå sitter de i stua hjemme hos Unni. Heather har ordnet med billetter til Sting-konserten på Olavsfestdagene.

VIP access all areas. Hun er Stings’ svigerinne.

Unni trekker ut ei skive Sting anno 1984 fra vinylsamlingen. Hun er høyt oppe, har vært langt nede. Heather ser himmelfallen ut når de snakker om Unnis ensomhet.

– Jeg trodde Unni kjente hele verden. Hun er den siste jeg kunne forestille meg som ensom, sier Styler.

Noen timer senere svinser Unni og Heather over en folkefylt borggård før konserten. De skal bak scenen og behandles som dronninger av bukkende scenepersonell. Plutselig står han der, Sting, med et smil om munnen.

– Det sto en verdensstjerne foran meg, men han snakket til meg som en venn, forteller Unni.

«How do you spell your name? And how do I say «good evening everybody» in Norwegian?»

Da artisten og verdensstjernen Sting hilste «god kveld alle sammen», var det med Unni som læremester.

Etter konserten dro de på etterpåfest med noen av bandmedlemmene. Unni ble sittende og prate i timevis med trommeslageren.

– Denne opplevelsen var høydepunktet i et ellers tungt år, sier Unni.

I ettertid har Unni og Heather holdt kontakten. De skal møtes igjen på Barbados i november. Heather har tatt en uke ekstra ferie, og Unni drar nedover litt tidligere, slik at de skal få mer tid sammen.

Sosialt behov og kapasitet

Helge Svare påpeker at det varierer hvor stort sosialt behov eller sosial kapasitet man har. Enkelte trives bedre med å være alene, mens andre lever og ånder for den store vennegjengen. Begrepet vennskap brukes både om de nære relasjonene og den store vennekretsen, selv om innholdet i de to vennskapsformene ikke nødvendigvis er det samme.

– Det er nok de nære vennene som er viktigst. De beste vennene er de man kan være åpne og fortrolige med og som stiller opp for deg når du trenger dem. Det er ikke nødvendig å ha mange slike venner, og ikke er det mulig heller, for nære vennskap krever tid og oppfølging. Den viktigste overgangen i den forbindelse er å gå fra det å ha ingen venner til det å ha én nær venn. Det kan være forskjellen mellom uutholdelig ensomhet og å ha det man trenger, sier Svare.

Det Unni Sørå mangler nå er en sjelevenn. En som er på bølgelengde, en som får henne til å le. Derfor har hun meldt seg inn i venneklubbens undergruppe, «Singel i venneklubben», som nå teller 1400 medlemmer.

– Det er ikke nødvendigvis slik at den jeg søker finnes i et avgrenset forum, men jeg ønsker å bli kjent med flere single. Kanskje en av dem har en kjekk bror eller kollega? Jeg tror ikke at kjærlighet ved første blikk er alle forunt, men jeg tror absolutt på kjemi ved første treff, sier hun.

Venneklubben Trondheim har en side på Facebook hvor folk i alle aldre søker et bredere kontaktnett. Det var her Unni først flagget sin ensomhet. På dette tidspunktet i fjor hadde gruppen nesten 1500 medlemmer. I dag har den 2700 medlemmer. Unni er sjeleglad for at hun meldte seg inn. Hun burde kanskje ha gjort det tidligere, men tror det er en mening med at hun har fått akkurat de vennene hun har nå.

Hun føler fremdeles på ensomheten til tider. Når hun kommer hjem fra arbeid i Nordsjøen, er leiligheten tom. Før lå det alltid en lapp fra mamma på bordet, og kjøleskapet var fylt opp med det nødvendigste. Hun kunne stikke ned til pappa. Å rydde ut av barndomshjemmet hadde neppe gått så bra uten vennene. Hun vet ikke hva hun hadde gjort uten dem.

– Jeg hadde ikke greid å være alene om alt dette, sier Unni.