– Du, var det i går eller var det i forgårs, da stemte ikke tv-programmet engang. Er det ingen som leser korrektur oppå der lenger?

Nedpå her!

– Joda, jeg har fått med meg at Adressa har flyttet til byen, men jeg synes den er blitt dårligere, det er jo nesten ingenting igjen av den når jeg har kastet ut reklamen. Dere er på feil spor!

På nettsporet, som resten av verden.

– Du, jeg forholder meg ikke til det der nettet, jeg forholder meg til den avisa jeg har hentet på dørmatta siden jeg flyttet hjemmefra. Da var jeg 23. Nå er jeg 69. Å lese avisa og drikke kaffe om morran er et rituale, ikke en dag uten Adressa, men nå er den opplevelsen sånn på nedtur at jeg vurderer å si opp abonnementet.

Dæven, er det så ille. Hva savner du mest?

– De siste nyhetene får jeg jo på tv og radio, og i avisa vil jeg finne de gode, grundige reportasjene fra hele verden, men spesielt fra Trondheim og Midt-Norge. Jeg liker å gå på havna i helgene, jeg drikker kaffe på Hurtigruten, og før kunne jeg lese hvilke hurtigruter som ankom byen. Men nå er den spalta borte, og det var også et bittelite drypp i gal retning for min del.

Mer kultur? Bøker? Musikk?

– Nei, nei. Ikke bøker. Men jeg følger jo med på musikk og sånne ting.

Sport?

– Sport bryr jeg meg fint lite om, det har blitt så mye penger i den sporten at selve sporten er blitt helt uinteressant for min del.

Politikk?

– Ja, det er et viktig stoffområde. Hun som ble ansatt som politisk redaktør nettopp, hva heter hun, er det Vaglen?

Tone Sofie Aglen.

– Hun er bra, hun virker jordnær og jovial, og kommentarene hennes er snart halve avisa for meg. Ikke misforstå, det finnes andre som også er verdt å lese, men det skulle jo bare mangle at det ikke skjedde noe bra oppå der.

Nå må du skjerpe deg!

– Hahaha, men avisa trykkes jo fortsatt oppå der. Jeg er gammel trykker, vettu, og har hatt mye med trykkeriet på Heimdal å gjøre. De gjør en bra jobb, veldig bra kvalitet.

Hva driver du med når du ikke leser avisa og irriterer deg over det som ikke står der?

– Halve sommeren er jeg på hytta i Kongensvoll. For meg er ferie kysten. Ellers liker jeg å reise, oppleve byer som tar vare på kulturskattene sine og som ikke river gamle, bevaringsverdige toetasjers bygninger for å få plass til femetasjers kontorbygg. Sånne ting må du skrive mer om.

Du ser ut til å trives på den benken?

– Ja, det er er jo mange ganger veldig underholdende å sitte på en benk. Å bare se. Før kom det noen med grønt hår på ene siden og blått hår på den andre, og jeg tenkte: «Faen, for nånn toillinga!» I dag tar jeg det med et smil, og tenker: «Dæven, det der var en ny årgang!»

Du er blitt et mer tolerant menneske?

– Ja, vi er alle forskjellige, og noen er mer forskjellige enn andre, men det er helt greit så lenge folk oppfører seg bra mot hverandre. Men når jeg ser de japperan, eller … hva kaller de seg?

Rapperan?

– Ja, da tenker jeg: «Det der er jo helt ok bare de er rene i klærne!» That's it!

Bare de er rene, kan de se ut som de vil, mener du?

– Hehe, ja, men det var verre før, under punken, de punkerne var vel kanskje ikke så rene. Så noe går framover, det går ikke bare bakover, men den papiravisa går ikke spesielt mye framover, altså, det vil jeg bare si, men det er vel bra at noen sier det rett ut at dere må skjerpe dere oppå der! Nedpå her!

Joda. Men det ringer i telefonen din.

– Den telefonen er så ny at jeg nesten ikke vet hvordan jeg skal få tatt den. Det er mora mi. Jeg kan ringe henne etterpå.

Du vet det der er en smarttelefon, du kan lese avisa på den også!

– Nei, det skjer ikke, avisa vil jeg ha på papir! Du har skjønt det?

Ja!

– Men før eller siden må jeg jo lære meg det der med data. I dag må jeg ringe når jeg skal bestille flybilletter, og da kommer jeg jo sist i køa og får de dyreste billettene. Og så har jeg skjønt at det er greit å bruke telefonen til å følge med på været; å vite hvordan vinden står om et par timer er jo greit for meg som liker å være ute på sjøen.

Og ellers, har du kone og barn?

– Nei. Jeg er fri og frank og har ingen unger i banken heller. Det er som en kamerat av meg sier: «Da kan du jo gjøre hva du vil, når du vil.»

Du kan sove middag to ganger uten at noen sier noe!

– Ja, men det er noe med det, det er ikke bare bare, og det kan jo bli langsomt innimellom. Jeg må være så ærlig og innrømme det.

Det finnes potensielle kjærester der ute?

– Nei, ikke nå, jeg har jo hatt noen damer, men jeg er ferdig med det der. Men jeg har noen gode kompiser, og så har jeg jo Adressa hver morra, men som du skjønner, er ikke det forholdet som det en gang var, hehehe.

Du må komme deg på lufta så du får lese oss på nett?

– Nei, nei, det skjer ikke. Det er kosen med papiravisa som betyr noe for meg.

Leser du forresten den spalta «På benken»?

– Nei.

Nå gjør du det!