I ettermiddag hadde Thale æren av å tenne Midtbyens julegater som selveste Askepott.

Skoleeleven fra Katedralskolen blir Askepott for en dag. Askepott får sin prins. Og byens befolkning får gateteater, julegater og adventsstemning. Tre ønsker som går i oppfyllelse på én gang? Intet problem, man har da tre nøtter å rutte med!

Ikke alle får oppleve å rusle rundt i gatene i Trondheim som selveste Askepott i full mundur. Gleder du deg?

– Ja, det blir kjempeartig å spille for barn!

Hvordan har det seg at nettopp du blir Askepott i Midtbyen i dag?

– Jeg har spilt mye amatørteater og har vært med i BUL fra jeg var fire og et halvt år. Jeg har spilt mye teater med familien min, for alle utenom pappa er med i BUL. Jeg skulle egentlig spilt Askepott i fjor også, men da kolliderte det med en konsert, så søsteren min tok over for meg. Men historien kan jeg jo fra før, jeg har jo sett det på tv.

For mange er tsjekkiske «Tre nøtter til Askepott» på tv en viktig del av juletradisjonen. Har du selv et forhold til historien?

– Ikke fra barndommen. Men de siste par årene har jeg sett det sammen med søsknene mine, mest for å flire av den litt teite fortellerstemmen. Så det er ikke akkurat en voldsom juletradisjon, he-he. Men jeg liker å se julefilmer om morgenen i jula. «Polarekspressen» synes jeg er veldig koselig. Den har jeg sett helt siden jeg var liten.

Hva med julegatetenning eller andre førjulstradisjoner?

– Nei, jeg har ingen spesielle minner om det, men jeg tror jeg har vært på tenninga av julegrana. Men jeg har gode forventninger i førjulstida. Julebrus, for eksempel, det drikker jeg ikke før første desember, men jeg må innrømme at jeg har begynt å spise pepperkaker ...

Sissel Piene i Midtbyen Management har skrevet manus og har regi til dette gateteateret om Askepott som med barnas hjelp skal tenne julegatene. Hvordan blir det å være Askepott for byens barn?

– Det blir både koselig og artig! Søsknene mine har fortalt at det var utrolig mye folk i fjor, og jeg regner med stor respons fra ungene som skal gi Askepott hjelp på hennes vei gjennom Midtbyen. Hvis barna er flinke til å hjelpe, så får hun nok prinsen til slutt. Det blir spennende og litt annerledes å spille for barn – og ha så tett kontakt med publikum. Vanligvis, når jeg spiller teater i BUL, er det mer klassisk teater med lange manus og ikke så tett kontakt med publikum.

Det høres ut som om du vil framsnakke BUL?

– Ja. Jeg er veldig glad i BUL. Det er et sted hvor folk kan begynne med teater uansett om man har erfaring fra før eller ikke. BUL har betydd mye for hele familien min, og det har gjort meg mer åpen og modig, slik at jeg tør å bli sett.

Denne lørdagen blir du sett! Du starter i «sivil» og blir mer og mer prinsesse etter hvert, før du til slutt er blitt Askepott i full mundur. Litt stas å gå i prinsessekjole i byen?

– Ha-ha. Ja, jeg føler meg ganske så fin. Man blir jo ekstra lagt merke til, og det er alltid litt morsomt. Men skoene kommer ikke på før helt til slutt. Og det er bra, for de er litt for store!

Skoen passer ikke til Askepott! Det var en ny vri! Og jeg har hørt at prinsen er broren din. Det ville kanskje ikke vært førstevalget ditt i virkeligheten?

– He-he. Nei. Men kanskje en som ligner?