Hva kan du gjøre når barnet ditt mobbes? Ola Hoel og Eva Sommer kunne ikke i sin villeste fantasi forestille seg hvilken kamp som skulle utspille seg i årene som fulgte etter den dagen datteren Line først lettet på sløret.

- Vi fortalte henne at det alltid var vanskelig å begynne på ny skole, og at dette var noe de fleste opplevde. At en må bli kjent med folk, og at det som regel vil være litt spenninger i en helt ny klasse.

«Dette går seg til, du kan bare ta det med ro», var beskjeden foreldrene ga til datteren.

13-åringen fra Malvik hadde nettopp begynt på ungdomsskolen. Hun svømte for det lokale idrettslaget, spilte piano ved kulturskolen og var svært opptatt av dyr. Hun ønsket sterkt å få egen hest. Det var ikke lenge siden hun hadde kommet glad hjem fra rideleir. Uskyldigheten og tryggheten fra barneskolen hadde hun ikke helt vasket av seg, men hun hadde gledet seg til å begynne på ungdomsskolen.

Pliktoppfyllende, rolig, stille, litt sjenert og skoleflink.

- Hun var veldig åpen og fortalte oss, i alle fall i starten, om alt. Om hvordan hun ble fortalt at de hatet henne, at hun var ekkel, feit og stygg.

Om de daglige ukvemsordene og at hun knapt turte å bevege seg til bokskapet sitt. Vi skjønte allerede på første foreldremøte at det Line fortalte var reelt. Innen jul det første året hadde det eskalert såpass mye at jeg tok min første telefon til skolen og hørte om hva man skulle gjøre, forteller pappa, Ola Hoel.

Tok opp kampen

Det ble startskuddet for en 13 år lang kamp som involverer skolevesen, kommune, Fylkesmannen, politikere, byråkrater, klageinstanser, Nav, trygderetten og rettsvesen. For ett år siden gikk Line til søksmål mot Malvik kommune for den trakasseringen og mobbingen hun opplevde i løpet av sine tre år på Vikhammer ungdomsskole. Kommunen nektet alt ansvar for at det gikk som det gikk, og at de burde oppdaget mobbingen.

- Det har vært et blodslit og unntakstilstand i ett år her nå. Har man barn selv, så skjønner man kanskje litt av påkjenningen det er. Det er helt ekstremt. Alt i livet blir satt på vent, og det eneste man fokuserer på er at familien må komme seg gjennom dette. Vi er så slitne nå. Men vi vant! Akkurat det er viktig for oss å få frem. Vi ble trodd i retten, sier moren.

Et mobbesymbol

Saken har gått varm i riksmediene i jula, spesielt fordi Malvik kommune i tillegg bestemte seg for å anke den knusende dommen de fikk mot seg i Sør-Trøndelag tingrett i november. Line Sommer Hoel ble kjapt et symbol på mobbeofrenes kamp for oppreisning. Sosiale medier og kommunens egen Facebook-side har blitt fylt med tusenvis av innlegg og støtte til den i dag 25 år gamle jenta, som har fått påvist posttraumatisk stressyndrom, depresjoner og anoreksi som følge av mobbingen.

- Hun har så lyst til å bli dyrlege, men hun har vært for syk til å forfølge drømmen. Det har vært spesielt vondt for oss å bare kunne se på at en så flink og oppegående jente har gått til grunne på denne måten, sier faren.

En lang og hard kamp: Over 17 000 barn mobbes jevnlig på skolen. Hva gjør du når det er ditt barn som forteller at det blir mobbet? For Ola og Eva har det kostet blod, svette og tårer å kjempe en lang kamp, mot et system som de opplevde ikke trodde på hva de og datteren Line fortalte. På grunn av den belastningen det har vært for familien, ønsker de ikke å bli avbildet, men de føler det som en plikt å fortelle om sine bestrebelser på å bli trodd. - Vi håper at andre foreldre i samme situasjon kan få noe ut av det, forteller de.

I mellomjula opprettet datteren en blogg for å fortelle sin historie. Spesielt kommunens avgjørelse om å anke saken til lagmannsretten gikk hardt inn på henne.

«Jeg sitter her og rister. Hjertet dundrer i fullt angstmodus, kroppen skjelver ukontrollert og disse ordene fra advokaten får meg til å bli så kvalm at jeg føler mest for å spy. Malvik kommune skal kjøre mobbere i retten mot meg neste runde. Et skittent spill for å få flest mulig til å si at jeg lyver i retten. Dytte det som den gangen var et barn, foran seg. For å slippe ansvar», skrev hun og fryktet at hennes kamp til syvende og sist faktisk skulle heve terskelen for andre til å gå til sak.

Etter massivt press og sterk kritikk fra flere kanter, trakk kommunen til slutt tilbake anken.

- Grunnen til at vi ønsker å fortelle om den harde kampen nå, er nettopp at vi håper andre foreldre kan lære av den prosessen vi har vært gjennom. Det bør ikke, og må ikke, bli så ille som det har blitt for oss, sier faren.

Han forklarer at han gjennom hele det første året fortsatte å ringe til skolens ledelse, lærere og trinnleder. På et tidspunkt ringte han flere ganger om dagen. I dag ser han på det som sin største tabbe at han trodde på det han ble fortalt.

- Det er dessverre slik at vi trodde for mye på skolen da vi fikk signal om at det skulle skiftes lærere og iverksettes tiltak i klassen, som var blitt en kjent problemklasse ved skolen. Selv om vi hadde vurdert å bytte skole, følte vi at det ble et stort skritt å skulle bryte ut av nærskolemiljøet, tilknytningen til venner og boområdet. Vi håpet på en ny sjanse, at det skulle bli en velfungerende klasse og at det skulle bli bedre for Line. Dette angrer vi på hver dag i dag, og vi snakker mye om det.

For det ble med lovnadene fra skolen.

- Vi har lært at man ikke må stole på lovnader som ikke blir omsatt i handling ganske kjapt. Når det ikke blir iverksatt konkrete tiltak og skriftlige planer, er det fare på ferde. Vår store tabbe var at vi stolte på det de sa. Nå er det for sent for oss å rette opp i, men vi håper foreldre som kommer etter oss kan tenke annerledes og kreve en mer planmessig oppfølging og dokumentasjon på at ting faktisk blir gjort.

Stadig grovere hendelser

For Line ble det bare verre. Når det ble kjent at dette ble sett på som et problem, brukte mobberne oppstyret som et påskudd for å mobbe enda mer. Læreren klarte ikke å være i klassen selv på grunn av miljøet og sluttet etter åttende klasse.

- Men Line kunne ikke bare flykte. Hun var et barn. Og hun var målet deres.

Den nye læreren var autoritær og tok bedre tak i læringsmiljøet i klassen, ifølge foreldrene. Det psykososiale miljøet – og det som skjedde i det skjulte – var det verre med. Nå hadde den «bråkete guttegjengen» slått seg sammen med «jentegjengen», og Line og et par venninner stod igjen som skyteskiver.

- Hun begynte å fortelle om stadig grovere episoder. Noen voldsepisoder, som vi ble kjent med fra skolen, sto vi fritt til å anmelde. Det var en jevnlig strøm av meldinger hjem om hva hun hadde blitt utsatt for. Hun var blitt «fritt vilt», og ingen tok til motmæle.

Sluttet å spise

Maten hun laget i heimkunnskapstimen ble kastet i gulvet. Våte svamper ble kastet etter henne under fremlegg foran klassen, og hun begynte å gå med skjerf over buksen – i håp om at det ville hindre andre i å ta henne på rumpa. De hacket datamaskinen hennes og trakasserte henne på nett. På skolen turte hun ikke å spise eller gå gjennom klasserommet for å gå på do. Ved en anledning ble det slengt søppel i gårdsplassen til familien, og garasjeporten ble tilgriset.

- Nå var vi virkelig midt oppe i det, og vi bestemte oss for å bruke enhver mulighet for å få stoppet det. Vi sendte klager til Fylkesmannen og begynte å dokumentere all kommunikasjon med skolen skriftlig.

Tid for refleksjon: I fjæra på Vikhammer har de gått mang en tur i løpet av de siste årene, og ikke sjelden har samtalen dreid seg om datterens problemer som følge av mobbingen. Nå som saken er vunnet i retten, skal alt fokus fremover handle om å få den alvorlig syke datteren tilbake til livet.

Samtidig ble de tilskuere til at datterens tilstand bare forverret seg.

- Karakterene begynte å rase nedover, og Line lukket seg mer og mer. Hun ble anklaget for å være passiv i timene, uten at skolen tok innover seg at dette hadde sammenheng med mobbingen. Line turte ikke å være med på butikken og sluttet å ta buss. Hun ville bare være usynlig og gjorde seg så liten som mulig bare for å få fred. Det var fortvilende å se på som foreldre, og vi begynte å føle en avmakt overfor systemet.

Og alt ble kaos

Klageprosessene var tungrodde og tok mye tid uten at det førte noen vei. De fikk medhold hos Fylkesmannen i at tiltakene ikke var tilstrekkelige, men i behandlingstiden mellom hvert tiltak økte bare problemene for Line. Hun trakk seg unna i alle sosiale sammenhenger, tok sjelden del i familiens felles måltider, og tilbrakte mesteparten av tiden på rommet sitt alene.

- Vi så jo at hun sleit, men visste ikke hva vi skulle gjøre. Selv hadde hun i utgangspunktet ambisjoner om å studere og få gode karakterer, men alt ble bare kaos. Det ble en evig runddans med nye vedtak fra skolen og opphevede vedtak fra Fylkesmannen. Det var som å starte på nytt - om og om igjen.

Pappa Ola fikk etter hvert forbud mot å ringe trinnleder flere ganger. Planer om å flytte på elever rant ut i sanden. Det endte med en konflikt mellom foreldre og skole.

- Det ble litt opphetet stemning. Skolens folk var i utgangspunktet hyggelige og velmenende, men vi følte at de aldri tok oss helt på alvor, og det ble ikke iverksatt tiltak for å få slutt på mobbingen. De klarte ikke å løse noen av problemene. Vi ble bare sett på som noen som maste. Til slutt ga vi vel egentlig bare opp og fokuserte på å få henne gjennom ungdomsskolen i live med noenlunde karakterer til at hun kunne komme seg videre.

- Er dere sikre på at det er mobbingen som er årsaken til hennes problemer?

Les også: Malvik kommune tapte ansikt og snudde om

- Før mobbingen og før Line startet på ungdomsskolen, var hun en velfungerende og blid jente. At det hun ble utsatt for på skolen er skyld i hennes problemer i dag, har vi jo også fått rettens medhold i.

- Hva er galt med systemet?

- Systemet for å fange opp dette er egentlig til stede, og saken kunne vært løst om reglene og opplæringsloven hadde blitt fulgt. Etter vårt syn er det utrolig viktig med skriftlige varsler, med direkte pålegg om handling, dokumentasjon på hva som gjøres og en tidsplan for hva man skal gjøre med mobbingen. At det tar ukevis hver gang man klager, er for lenge. Hver dag var et helvete for Line.

Ambisjon: Overlevelse

Mobbingen fortsatte helt til siste skoledag, hvor mobberne knuste et formgivningsprosjekt hun hadde lagt ned mye tid og penger i. Så fort hun var ferdig på ungdomsskolen, begynte planleggingen for å unngå nærskolen når hun skulle begynne på videregående til høsten. Hun prøvde seg på en annen kant av byen, men hun var så sliten at hun endte opp sengeliggende hjemme.

- Det var utrolig trasig å se hvilken effekt mobbingen hadde. Det var vondt å se på at den du er glad i går hjemme og blir sykere og sykere. Ambisjonene da var egentlig bare at hun skulle overleve. Vi måtte legge opp en plan der vi var mest mulig hjemme med henne, og om hun var alene en periode, så var vi kjemperedde. Mobbingen hadde ødelagt henne.

Med hjemmeundervisning - mamma tok norsk og pappa historiefag - klarte hun å fullføre videregående i løpet av fire år. Hun kom over i voksenpsykiatrien, og her åpnet hun seg og fortalte om en hendelse som hadde skjedd da hun var 15 år.

Etter å ha vunnet på alle punkter i retten, unner de ingen å oppleve det de har gjort.

Gode råd til foreldre:

- Hvilke feil har dere gjort som andre kan lære av?

- Start med å dokumentere alt skriftlig fra dag én, gjerne til skolens epostadresse. Ikke ta for gitt at å varsle er nok, og at skolen tar tak i det med en gang. Be om en tydelig tidsplan og få tilbakemeldinger når dette er gjennomført. Ikke sett lit til Fylkesmannens vedtak, det tar uker og måneder. Ikke tro på skolens lovnader og forvent at alt skal bli bra. Hadde vi fått gjort alt på nytt, så hadde vi tatt henne ut av klassen så fort vi fikk vite at ting ikke var som de skulle, allerede til jul i åttende klasse.

Les hva fagfolk sier om foreldrereaksjoner her

Vant rettssak - tapte livet

- Hva sitter dere igjen med etter alt dette?

- Vi har vunnet en rettssak. Det er over nå. Men Line har allerede tapt 13 år av sitt liv og sin helse. Traumene og spiseforstyrrelsen sliter hun veldig med fortsatt. Det er kampen for å få henne tilbake som må vinnes nå.

Les også: Malvik mobiliserte mot mobbing

- Noe av det verste som kan skje

- Foreldre står ofte hjelpeløse når barnet blir mobbet, sier professor i barne- og ungdomspsykiatri, Willy-Tore Mørch.

Å se barnet sitt lide på denne måten er noe av det verste som kan skje, fordi det utløser en type smerte som gir mye fortvilelse og angst. Man opplever ofte at det er lite man får gjort med det, samtidig som man har en reell frykt for at barnet skal bli skadet. Dette er helt

legitime reaksjoner. Man blir trengt opp i et hjørne, forklarer han.

Det er to ting foreldre bør gjøre når en slik situasjon oppstår.

- Først må man ivareta barnets interesser, noe som betyr at man må gi det den hele og fulle støtte, og forsikre barnet om at det ikke er noe galt med ham eller henne. Det andre er å ta øye-blikkelig kontakt med skolen som skal ha prosedyrer i henhold til loven.

Denne plikten sviktes dessverre ved mange skoler.

- Enten er de ikke godt nok innarbeidet hos hver enkelt lærer, eller så har skolen aldri tatt i bruk disse prosedyrene, og andre kvier seg for å sette i gang tiltak av frykt for konsekvensene. Ofte er det dessverre slik at også mobbernes foreldre reagerer inadekvat ved å forsvare sine barn, ved å bli sinte og aggressive mot skolen og lærer.

Derfor er det viktig at saker som Lines tilfelle havner i retten, mener Mørch.

- Dette sender et tydelig signal til andre skoler om at det ikke er greit. En slik dom viser at vi ikke får bukt med mobbingen med mildere tiltak. Når det ikke får konsekvenser for skolene, når de ikke følger opp sine plikter, viser det seg at det er svært vanskelig å få dem til å sette i gang de viktige og vanskelige tiltakene.

Kunnskapsministeren har, til kritikk fra blant annet Unicef, foreslått at det er mobberne som skal bytte skole. Mørch synes det er et sammensatt problem.

- Jeg er enig i at det aldri skal være offeret som skal flyttes. Dette vil bare være nok et nederlag for et helt uskyldig barn. Samtidig bør man løse problemet på skolen det gjelder, og kun i svært spesielle tilfeller bør man vurdere å flytte mobberne. Man må også huske at man skal ivareta deres interesser og gi dem hjelp til å slutte å mobbe.