Etter et langt liv som rockemusiker, låtskriver, kunstutstiller og poesi-utgiver, har Patti Smith funnet ut at memoarsjangeren nå formidler hennes kunstneriske overskudd best. Det startet med «Just kids», på norsk i 2012, om kunst- og rockescenen i

New York på 70- og 80-tallet og om forholdet til fotografen Robert Mapplethorpe. Ei bok som forfatteren selv betegner som et veikart i livet hennes. Boka ble en stor suksess og hun mottok i 2010 The National Book Award. Nå skulle tilfeldighetene inntre slik at undertegnede var i New York i lanseringsuken av oppfølgeren «M Train» i begynnelsen av oktober i fjor, og kunne se at «alle» bokhandlene hadde utstilt den i sine vinduer. Patti Smith hadde blitt en bestselger og en forfatter i toppsjiktet!

M Train er en del av undergrunns-systemet i New York City, men kan også bety mind train, et tog som går til alle stasjoner du vil, mentalt! Og boken foregår like mye i nåtid som i fortid, den spretter rundt kloden, den smyger seg inn med sine poetiske observasjoner, men den smerter også, fordi sorgen og minnene om ektemannen Fred Sonic Smith, gitarist i bandet MC5, som døde bare 45 år gammel av hjertekomplikasjoner i 1994, fortsatt er sterke. Bare én måned etter dør også Pattis bror under lignende omstendigheter, enda yngre. Melankolikeren Smith vil ikke gi slipp på disse minnene og det oppleves heller ikke som for privat.

Les flere bokanmeldelser her:

Hva er livet uten kaffe? En hund etter krimserier, men kanskje en større hund etter svart kaffe. Hver morgen rusler forfatteren fra sitt hjem i Greenwich Village til en liten stamkafé for å bestille grov toast, ei lita skål med olivenolje og svart kaffe, mye svart kaffe. Dette er også en bok om reiser. Den vakreste historien er der Fred lover Patti at de kan reise hvor hun vil, hvis hun vil gi ham et barn.

Hun velger Fransk Guyana, nærmere bestemt Djevleøya, som en av hennes favorittforfattere, Jean Genet, skrev om i «Tyvens dagbok». Patti dyrker sine avdøde helter ved å besøke gravstedene deres. Hun legger ned blomster hos Plath i Leeds, hos Brecht i Berlin, hos Kahlo i Mexico City, hos Mishima i Tokyo, hos Rimbaud i Charleville.

Det bugner over av interessante historier. Den rareste er kanskje da den labile sjakklegenden Bobby Fischer,

på Island, kastet seg over Patti for å trakassere henne. Det skulle han aldri ha gjort! Men det finnes alltid mulig-heter til forsoning, hele natten sitter de to på hotellrommet og synger Buddy Holly-låter sammen så høyt og vilt at livvakten til Fischer kommer

springende, klar til å redde ham!

På Rockaway Beach i Queens faller Patti totalt for et lite ubeboelig hus og legger ut på en turné for å få kjøpt det.

Orkanen Sandy i 2011 er på vei og ødelegger alle husene, båtene, jern-baneskinnene. Men huset til Patti står! Det kan man lage myter av og denne usedvanlig flotte boken, den fine oversettelsen og de 55 polaroidbildene gjør dette til en leseopplevelse jeg kan anbefale til alle, med minst én fot i rocken og litteraturen.

Les også: Fartein Horgar anmelder Sult av Martín Caparrós

Les også: Terje Eidsvåg anmelder Kjell Askildsens Vennskapets pris

Les også: Terje Eidsvåg anmelder Om høsten av Karl Ove Knausgård