Trondheim: – At han drakk for mye på fester var jo en av grunnene til at forholdet tok slutt. Det er derfor tungt å tenke på at jeg ikke forsto at han drakk altfor mye også i samværshelgene. Dessuten utviklet rusutfordringene seg over tid, sier «Tone», som ønsker å være anonym av hensyn til datteren.

Les også: Amfetamin og ecstasy på rusfrie fester i Trondheim

Pilotprosjekt

Adresseavisen møter henne på Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin på St. Olavs Hospital. Her er det samlet et lite knippe fagfolk for anledningen. De har alle det til felles at de ønsker å lære av pårørende som er berørt av andres rusproblem.

Les om rusen som rammer alle: Råd til pårørende av rusavhengige er å snakke om hvordan misbruket påvirker en selv

- Lærings- og mestringssenteret ved rusklinikken, som er et lavterskeltilbud for alle som er pårørende til mennesker med rusproblem, har startet et pilotprosjekt «Møteplass». Hit inviterer vi foreldre som har barn med en partner eller ekspartner som har et rusproblem. Tanken er at fagfolkene skal få økt innsikt til bedre å forstå problematikken de pårørende står i, samt hvor krevende det er for foreldre når det gjelder ivaretakelse av barnet, sier seniorrådgiver Helga Melkeraaen ved Kompetansesenter rus Midt-Norge.

Barnelovens dilemma

«Møteplass» skal være en likeverdig dialog mellom fagfolk og pårørende, men der de pårørendes situasjon står i fokus. At fagfolkene har mye å lære av hvilken situasjon de pårørende står i, også de som har jobbet mange år i bransjen, kan Arne Kallekleiv bekrefte. Han representer både Pårørendekompetanse og jobber selv på et Familievernkontor på Østlandet.

Se filmen: Slik gikk det da John skulle bli rusfri

- Som ansatt på familievernkontoret var jeg ikke klar over hvilke utfordringer vi setter barn og foreldre i når vi pålegger barn å ha samvær med en forelder med rusproblematikk, sier Kallekleiv.

Han viser til barneloven, som pålegger en foreldrene å følge vedtatt samværsavtale. Dilemmaet mange møter er at hvis du saboterer avtalen, kan de selv miste retten til samvær. Samtidig kan du bli anklagd for omsorgssvikt leverer du barnet til en person som ikke kan ivareta barnet på en forsvarlig måte.

Les her: Nytteløst å melde bekymring til barnevernet

- Dette blir problematisk når det er du som forelder som må dokumentere at den andre samværsforelderen ikke er egnet til å ha barnet en helg. Har du mistanke om rus ved overlevering, må du betale for urinprøve for å få dette dokumentert. Det koster rundt 400 kroner, og er mye penger for noen med dårlig økonomi, sier Kallekleiv.

Det er ikke bare rus som er problemet. Andre grunner til omsorgssvikt kan være psykiske problemer, utagering og vold.

- Å få innblikk på «Møteplass» i alle problemene dette medfører, var både et faglig og åndelig sjokk, sier Kallekleiv.

Pappa er rar

«Tone» fikk vite om problemene i en samtale mellom henne og datteren.

- Hun fortalte bruddstykker, at pappa var rar, og at det hørtes ut som han hadde en potet i halsen når han snakket. I ettertid tenker jeg at det ikke var hennes ansvar å komme til kjernen av problemet, men min jobb å få henne til å fortelle. Og det hjelper ikke å gå rundt grøten skal man få vite sannheten, sier moren, som er glad for at hun fikk datteren trygg nok til å fortelle om faren. Lojaliteten til pappaen har alltid vært og er fortsatt veldig sterk.

Datteren har i ettertid fått god hjelp til å håndtere erfaringene sine gjennom Barnas stasjon og helsesøster ved skolen.

- Hun har fått hjelp til å finne et språk som setter ord på det som har skjedd. Etter det kom det historie etter historie, sier moren.

Les også: Nordmenn splittet om å drikke foran barn i jula

Som at hun vet hvor mange skritt det er fra sofaen og bort til der vinkartongen står. At hun følte seg helt alene om natten når pappaen hadde drukket, fordi hun visste at da gikk det ikke å vekke han.

I dag har de avtaler om at faren er rusfri ved samvær. Og skulle det oppstå et problem, har mor og datter avtalt tegn som kan sendes via telefon. En spesiell emoji betyr at pappa har drukket og at hun vil hjem.

Familiehemmelighet

Å få barn til å fortelle om problemene de opplever i samværshelga med den andre forelderen kan være vanskelig.

- Barn er ekstremt lojale og ønsker å beskytte begge foreldrene. Å være involvert i rusrelatert problematikk oppleves av mange som skambelagt. Derfor kan det være krevende for både voksne og barn å fortelle andre om hvordan de har det. Det kan forbli en familiehemmelighet dersom ikke fagfolk ser og involverer seg, sier Melkeraaen.

Barn som lever med rusproblem i familien kan bli ensomme og det er ikke uvanlig å plassere skylden på seg selv. De har også økt risiko for å utvikle egne helseproblemer om de ikke får hjelp.

- Målet er å bedre praksisen slik at man ikke presser barn inn i risikosamvær. Det er ikke nødvendigvis lovverket det er noe i veien med, sier Kallekleiv.

Derfor mener han det er så viktig at fagfolk benytter seg av anledningen til å lære av dem som vet hvor skoen trykker gjennom å delta på «Møteplass».

- Alle har noe å lære, både Nav, barnevernet, politi, fastleger, skole, familievernkontor og helsesøstre, sier han.

Les også: 313 alvorlige avvik i Barne- og familietjenesten i Trondheim

Kjerstin Rabås952 12 969kjerstin.rabaas@adresseavisen.no

Pilotprosjekt: Lærings- og mestringssenteret ved rusklinikken er et lavterskeltilbud for alle som er pårørende til mennesker med rusproblem. De har pilotprosjektet «Møteplass». Foto: jens petter søraa, Adresseavisen