Av hensyn til den stadig økende trafikken måtte de to heisegalgene utvides i bredden, slik at to biler kunne passere samtidig over brua. Med en avstand på 3,75 meter mellom stolpene var dette ikke mulig, og det sto stadig en kø av biler på begge sider av den doble røde portalen. Etter at den var fjernet, kunne en av byens mange Volga-drosjer kjøre uhindret over brua i juletrafikken.

Gamle Bybro var ikke bygd for ferdsel i en fjern fremtid. Stadsingeniør Carl Adolf Dahl var riktignok på mange måter forut for sin tid, men selv han kunne neppe se hundre år fremover da han konstruerte brua i 1860/61. På det tidspunkt var dette «den nye bybro» og kom som erstatning for den gamle fra 1685. Brustedet var valgt av general Cicignon som et ledd i hans byplan etter bybrannen i 1681. Dette skulle være den eneste brua over elva, og den lange middelalderbrua fra Elgeseter ble revet av strategiske grunner.

Se flere «Før og nå» her

Cicignons bybru gjorde tjeneste i nesten 200 år, før den nye ble bygd på kraftige steinkar, som bar et langt buet spenn over elvestrømmen. Et mindre spenn på vestsiden fikk bruklaffer, som kunne åpnes ved hjelp av to høyreiste galger. Portalen hadde slik en praktisk funksjon, men med en vakker form, utskjæringer og den røde fargen ga brua et helt spesielt særpreg og en ekstra arkitektonisk kvalitet.

Til jul i 1962 var dette borte, og det tok lang tid før Gamle Bybro igjen ble seg selv. Mens en ombygging av landspennet på bysiden ble gjort ferdig, vurderte ingeniørene nøye om galgene var gode nok til å bli gjenreist, eller om de måtte skiftes ut. De bestemte seg etter hvert for å skifte ut treverk bare der det var nødvendig og bygde portalen opp igjen bit for bit, med 5,2 meter mellom stolpene. I juli 1963 kom den igjen på plass. Publikum hadde etterlyst gjenreisningen i lang tid, men Adresseavisen mente at ingen i byens styre og stell fortjente å bli hengt i galgen for at det hadde tatt tid.

En betydelig harme ble derimot rettet mot tre ungdommer som i 1972 krasjet i den ene galgen, slik at den en tid ble stående på ett ben. Blide var folk heller ikke på en ung lastebilsjåfør som 30 år etter, høsten 2002, rev ned og ødela den ene halvparten av dobbeltportalen etter å ha forsøkt seg på brua med en litt for stor bil. Like før var brua renovert for et betydelig beløp foran prinsessebryllupet, og Lykkens Portal skinte med ny glans da påkjørselen skjedde utpå høsten.

Men lykkeligvis kom alt på sin gamle plass igjen. I 2011 rundet Gamle Bybro 150 år, og etter en ny forsterkning i fjor kan den trygt betegnes som både gammel og god.

Prøv deg på denne bru-quizen