Det her er den sureste sauen i hele fjøset. Klipperne hater den, hun blir så vill.
Sau nummer 00173 er ikke vill nå, der hun står i fødebåsen i sauefjøset på Tulluan gård i Malvik. Sauebonde Magne Fossen (52) har halve armen inni henne i et forsøk på å hjelpe lam nummer to av tre ut i verden. Det første lammet ligger ved føttene hennes, to timer gammelt. Fremdeles litt klissete. Forsiktig brekende.
- Du har jo nesten tørket, du, sier Magne og smiler ned til den nyfødte.
Men han må gi opp å hjelpe ut neste lam. 00173 vil visst ikke ha det ut riktig ennå.
- Dæm e sterk, sjø. Sterkere enn meg. Jeg får tak i en fot, men hun trekker den til seg. Men det lever i hvert fall her inne.
- Helt ødelagt etterpå
Magne har vært sauebonde siden 1994, da han tok over Tulluan gård etter at broren døde. Gården har vært i familien i 150 år, og nå bor Magne her med mora Kirsten og hunden Mira, en australsk kelpie.
- Siden jeg ble sauebonde har jeg fått nesten 200 lam hvert år. Men nå er det snart slutt. Jeg kan ikke holde på sånn som dette mye lenger.
32 dager med intensiv lamming hver vår tar på. Det vet Magne alt om. Hjertet hans også.
Han ble hjerteoperert rett før jul, og skal tilbake til legen og få justert medisinene. I år har han leid inn hjelp for å få litt avlastning innimellom.
Magne har pleid å reise rundt på anlegg mens mor Kirsten har passet på gården. Han har kjørt maskiner. Sprengt litt.
- På en måned har jeg tjent like mye som på sauene på ett år.
I løpet av lammingssesongen er Magne innom fjøset omtrent hver andre time.
- Hvordan blir det med soving?
- Nja …
Magne trekker litt på det. Forteller at han bruker å ha med seg en termokopp med noe drikke som holder ham gående.
- Men jeg surrer jo rundt her som en zombie. Jeg kan gå og trø her hele natta uten at mye skjer. Men så - når jeg tenker jeg kan legge meg nedpå, er det ei som begynner å ordne seg til. Og så kan det ta et par timer før det kommer noe lam.
Flesteparten av lammene kommer i løpet av de første 16 dagene.
- Jeg er helt ødelagt etterpå. Det er en enorm befrielse å slippe dem ut når lamminga er over.
- Må du hjelpe til på alle fødslene?
- Nei, men det blir mer kontrollert når jeg er der og kan hjelpe til. Jo flere lam i magen, desto mer feilstilling blir det , siden det blir så trangt.
Siste sommer for 00173
- Mpfh! Mpfh!
00173 strekker hals og stønner mens hun presser. Stønnene høres nesten ut som de kommer fra et menneske. Fostervannet renner i rask fart ned på gulvet.
- Nå er det noe som skjer her!
Denne gangen strittes det ikke imot når han får tak i det ene beinet, og drar ut lam nummer to. Det havner på gulvet med et klask. Lammet ligger helt stille.
- Det er ikke uvanlig at de ligger lenge uten å dra pusten, beroliger Magne og røsker litt i det ene lamme-øret. Det kommer et lite snøft, og vi kan alle puste lettet ut.
- Når de begynner å løfte hodet, da bruker jeg gå inn og drikke kaffe … Oj! Der kommer den siste!
Lam nummer tre kommer ut i full fart. I god behold, den også. 00173 er seks år og ferdig med sin siste fødsel, og hennes siste sommer på Tulluan står for dør.
Naturlig alder for en sau er åtte til tolv år, men de er i snitt seks år når ferden går til slakteriet.
- Når de blir eldre får de så dårlige tenner, og da blir de utkonkurrert på fôret av de som er yngre. De står og krangler om maten. Fram til de er seks år er de ganske jevne alle sammen, forteller Magne.
Dårlig butikk
Magne forteller at det beste er om sauene føder uten hjelp. Han liker best å ligge unna. Det skal ikke mer til enn ei lita rift for at det kan blir betennelse, og da må veterinæren innom. En vanlig, smittsom sykdom blant sau er munnskurv - som kan medføre at lammene ikke vil drikke og at søya får jurbetennelse. Da må det antibiotika til.
- Dyrlegen setter ei sprøyte og legger igjen to. Dette koster meg 2000 kroner. På sau er det nå så dårlig butikk at vi noen ganger avliver istedenfor å ringe veterinæren.
- Dårligere siden du begynte?
- Det har alltid vært dårlig. Men innsats-faktorene har blitt dyrere og dyrere. For eksempel er diesel og kunstgjødsel dobbelt så dyrt som tidligere, mens sauekjøttet ikke er det. Veterinærene var også billigere før.
Fra 2005 til 2015 gikk antallet jordbruks-bedrifter som driver med over ett år gammel sau ned med i overkant av 17 prosent, viser tall fra SSB.
Ifølge styreleder i Norsk Sau og Geit (NSG), Tone Våg, er det flere grunner til det. Hun sier at det avhenger veldig av tilgang på beiteressurser og utnytting av disse. Kostnadene går opp, og inntektsgapet mellom små og store bruk blir større.
- Innretningene i jordbruksoppgjøret fra da Sylvi Listhaug (Frp) overtok som landbruks- og matminister (2013–2015) gjør at det er store bruk som får økt lønnsomhet, på bekostning av lønnsomheten til de små brukene, sier hun og legger til at NSG ønsker at de små brukene rundt omkring skal bli opprettholdt.
I fjøset på Tulluan, som ble satt opp i 1957, har Magne nesten 100 vinterfôra dyr. Noe som er litt mer enn en middels norsk sauebesetning, forteller han.
- Men nå bygger de jo nye fjøs til 300 sauer og greier. Fjøset fikk et tilbygg i 1990, men hele fjøset er gammelt og tungvint.
- Hvor mye koster en levende sau?
- Ei søye koster cirka 2500 kr. For en vær får jeg omtrent det dobbelte av slakteprisen. Så når jeg selger en vær, får jeg cirka 3000 kroner, opplyser Magne og legger til at de beste værene i landet, som brukes til paring, selges for rundt 8000 kroner.
Magne selger de beste værene sine til en «værring», og så betaler han for paringene etterpå.
I en egen bås i fjøset står det en staut vær som har blitt brukt denne sesongen. Han står strunk og stram og ser rett på oss fra avlukket sitt.
- Om han er et bra væreksemplar vil vise seg neste år når lammene har vokst til. I så fall havner han på sædtapping på Stange. Det første de gjør, er å ta farskapstest på’n. De er mye nøyere på dem enn på folk, hehe.
Avliving må til
Det hender at Magne må ta liv også, ikke bare ta imot.
- Rett før dere kom, måtte jeg avlive en av sauene som skulle ha lam. Hun hadde fått brokk, stakkar.
- Hvordan gjorde du det?
- Jeg skjøt henne i bakhodet med skuddmaske og kuttet halspulsåra. Da dør fostrene fort også.
- Det er selvfølgelig ikke noe artig med avliving, men noen ganger må det gjøres. Hvis du ikke klarer å avlive et dyr som lider, da kan du ikke holde på med dette.
Magne vet akkurat hvor mange lam hver av sauene skal ha. Snittet er på 2,3.
- Nå til dags bruker vi ultralyd. Det går fort og er veldig nyttig.
To spener og tre lam
- Meheee!
Det brekes tynt fra et lam i en av de større båsene. Flere småttiser ligger klemt inntil hverandre og sover under ei varmende lampe. De er kopplam hele bunten - lam som får melkeerstatning istedenfor melk fra mor.
Når en sau får tre lam, blir ofte et av dem kopplam, siden sauen bare har to spener. Det ene lammet tar for seg av den ene, og de to andre må dele på spene nummer to. Da blir det ett stort lam og to små. Derfor tar Magne det ene ifra sauen etter et døgn, når det har fått i seg råmelk fra mora.
- De er født uten immunforsvar, og får det gjennom råmelka. Så kopplammene er mer utsatt for sykdom siden de får mindre av den.
Før i tida ble kopplam matet med tåteflaske. Nå er det ei maskin som tar seg av matinga.
- Jeg fyller på melkepulver, så ordner maskina resten. De kan forsyne seg som de vil.
- Går det an at en annen sau «adopterer» et lam?
- Det er helt håpløst. Vi har prøvd innimellom, men de stanger dem vekk. Sjansen er faktisk større for at de ikke vil ha et av sine egne enn at de tar til seg noen andres.
Hørte det på lyden
«Splæsj!»
Magne snur på hælen.
- Her er ei til som skal føde.
40840 er to år og andregangsfødende. Han fører søya med seg mellom beina og inn i en av de små båsene. Ut av henne henger to slimete poser.
Det første som kommer til syne når fødselen er igang, er den ytre fosterblæra. Den inneholder en vannaktig væske som renser fødselsveiene. Deretter kommer den indre fosterblæra, som inneholder en slimaktig væske som smører fødselsveiene og letter utdrivingen. Men det kan ta timer før det skjer noe mer.
Med ett går fjøsdøra opp.
- Her kjæm sjæfen! sier Magne.
Kirsten Fossen har tatt turen over gårdstunet fra huset og inn i fjøset.
- Jeg syntes jeg hørte på lyden at det var lamming på gang, ja.
- Du har vel vært med på en god del lamminger?
- Ja, det kan du trygt si at jeg har! ler Kirsten, som ble inngifta til gårdslivet da hun giftet seg med Magnes far.
- Hender det at du får et spesielt forhold til noen av lammene?
- Nei, det skjer ikke. Det blir for mange til dét.
Vi slipper å vente i timesvis på lammene til 40840.
- Der kjæm’en! småroper Kirsten.
Et lam klasker i bakken. 40840 enser det ikke. Hvis fødselen er litt hard, må mora ta seg inn litt før hun pusser lammet sitt.
40840 skal ha to, og Magne vil inn og hente det andre. Han fører armen inn i henne for å hjelpe det ut.
- Mpfh! Mpfh! Off! Off!
De menneskeaktige stønnene igjen. Overleppa hennes vrenger seg.
«KLASK!»
- Oj, den var stor! sier Kirsten. - Og det fra den lille sauen.
40840 virker fremdeles uinteressert i lammene sine.
- Hun vil bli mer interessert i lammene når hun får være alene. Men vi må se at de suger og får i seg råmelk, og merke av.
- Hvordan er det for deg å slutte med sau, da?
- Hun sier jippi, hun! skyter Magne inn.
- Ja, æ sei jippi. Alderen tilsier at det er slutt, legger Kirsten til.
- Men jeg holdt på å lage middag. Jeg ville bare ned og se hva som skjedde.
- Blir det sauekjøtt?
- Ånei! Det smaker ikke under lamminga.
- Vi eter ikke sau på denne tida av året, forteller Magne.
- Jeg hæler ikke fårepølse engang. For det lukter sau av absolutt alt, meg selv inkludert. Jeg går jo døgnet rundt inni her. Jeg kan gå i dusjen og dra på byen, men når jeg begynner å svette, lukter det fjøs, haha! Lukta må nærmest slites av.
Alle til slakting
Det blir ikke noe salg av gården når Magne legger ned sauenæringa. Han får så lite for den at det er bedre å sitte på den sammen med mor Kirsten fremfor å selge og måtte ta opp gjeld for å få seg et hus som er halvparten så stort.
- Hva skjer med sauene når du gir deg?
- De blir mest sannsynlig slaktet alle sammen, hvis ingen vil begynne med sau i samme område. Problemet er at de har kartet i hodet, så hvis du flytter dem til et annet sted vil de bare vandre tilbake dit de kom fra når de slippes ut. Når jeg slutter med sau, tror jeg hunden ryker også. Jeg vil ikke lenger ha dyr som er avhengig av meg.
Men hva skal Magne gjøre når han legger ned? Tanken er kanskje å kjøre lastebil igjen, noe han gjorde i 15 år.
- Men først skal jeg reise litt. Jeg har jo årevis med ferie til gode, og avspasering en ti års tid, hehe. Jeg kan jo dra til Island og se på sau!