Hei, er det greit at jeg setter meg ned her litt? Skulle gjerne tatt en liten prat med deg? Du vet, Ukeadressa ...

- Ja, så trivelig, gjør det. Jeg sitter her og betrakter folkelivet, mens jeg venter på en kompis som jeg skal ta en kopp kaffe med.

Og hva er det du ser?

- Jeg ser at det er kommet mange turister til byen. Og dessuten er bylivet preget av at kongeparet er på vei. Kjørte forbi Nidarosdomen på vei hit. Mye folk og arbeid som pågikk.

Har du noen gang møtt noen fra kongefamilien? Eller er det kun de som har utmerket seg på noen måte som får det?

- Haha, nei, jeg har ikke møtt dem ennå, men man vet jo aldri. Det kan fortsatt skje. For ingen kjenner morgendagen. Det har jeg virkelig fått erfare de siste årene.

Å, hvordan da?

- Jeg sklei på glatta i 2009. Fikk en isjiasnerve i klem og måtte opereres. I dag har jeg en skade i den ene foten, og jeg er delvis uføretrygda. Etter uhellet har det skjedd ting med meg jeg aldri hadde trodd skulle skje, virkelig! Livet er snudd 180 grader. Jeg har tatt etterutdanning på BI i organisasjon og ledelse! Hadde noen sagt det til meg for noe år siden, at jeg skulle bli student igjen, så hadde jeg ledd høyt. Dessuten er jeg nettopp blitt gjenvalgt til hovedstyret i Pensjonistpartiet, og jeg står som vara både til bystyret og fylkestinget.

Pensjonistpartiet? Men du er da ikke så gammel?

- Det er den typiske feilen alle gjør, de forbinder oss kun med alderspensjonistene. Men vi er et parti for alle pensjonister, det vil si de som mottar en eller annen form for ytelser fra Nav eller et forsikringsselskap. Det vil si at du kan være åtte år og pensjonist.

Jøss, dette er nytt for meg! Men har du fått bruk for utdannelsen din?

- Ja. Jeg tok først kontakt med Pensjonistpartiet for å få råd. Jeg jobber fortsatt delvis i den gamle jobben min i Posten Bring, men etter hvert fikk jeg også tilbud om en kassererjobb i Pensjonistpartiet. Det var etter det at jeg bestemte meg for å studere mer. Denne skaden har gjort at jeg har kommet i kontakt med mange nye mennesker, og jeg har fått helt nye utfordringer. Det er jeg faktisk takknemlig for, så av og til er det aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Er det noe annet du vil trekke frem?

- Å få utbetalt kun 66 prosent av full inntekt har vært tøft, og det er ikke bare tøft for meg, men for de fleste som opplever akkurat det. Jeg har ingen familie som kan ta vare på meg.

Derfor har jeg vært hundre prosent avhengig av det offentlige systemet. Det er tøft. Spesielt fordi det ikke er noen som tenker helhet. Du utsettes for stadig nye saksbehandlere som ikke ser ting i sammenheng. Det er svært tidkrevende og frustrerende! Jeg har gjennom jobben i

Pensjonistpartiet fått kontakt med mange som sliter på grunn av det. Mange blir behandlet kun ut ifra diagnosen, men hva med empatien? Dessuten må det handling til. Det er ikke nok å bare sende folk videre i systemet. Det som skjer da er at du blir sittende fast, du kommer deg ikke videre, og dermed heller ikke videre i livet.

Akkurat. Mye å ta tak i der. Men hva nå? Venter du på at sommeren skal komme?

- Sommeren er her, vet du, det er bare sola og varmen som mangler. Jeg har noen kjoler jeg ennå ikke har fått brukt, og bikinien ligger fortsatt nederst i kurven.

Bruker du å bade?

- Haha, nei, det er jeg altfor pysete til.

kjerstin.rabaas@adresseavisen.no