I zombietilstand gjør jeg meg klar til å fly fra Trondheim lufthavn Værnes klokka 6.00 i retning varmere strøk. Først en svipptur innom København lufthavn Kastrup, deretter til Costa del Sol i Spania. Jeg sitter på flyet, har lagt nakkeputa på skuldra og er klar for å ta igjen søvn. Det er like før takeoff, flyet har takset ut på rullebanen. Så kommer meldingen over høyttaleranlegget: Det er en svart skjerm i cockpiten. Besetningen får ikke slått den på. Man har til og med prøvd svenskeknappen, som i flysammenheng betyr at man slår av strømmen i hele flyet. Skjermen er fremdeles dønn svart. Man kan visstnok ikke fly uten denne skjermen.
Man kan høre sukket som går gjennom kabinen. Passasjerene himler med øynene. Noen taster febrilsk på mobilen. En flyvert opplyser at vi får gå av flyet og at vi kan få vente inne i terminalen. En tekniker, ironisk nok fra Kastrup, må flys til Værnes for å undersøke skjermen. Der gikk flyet videre til Marbella fløyten. Det er på dette tidspunktet at flyselskapet, la oss kalle det SAS, skjønner at det kan lønne seg å komme med gode nyheter: matkuponger.
225 kroner er kompensasjonen for å vente på Værnes i tre timer. Jeg går rundt i kiosken i et kvarter, helt til jeg har funnet mat og drikke til nøyaktig den summen. Å vente på Værnes setter tålmodigheten på prøve. Det er én butikk og én kafé på utenriksavdelingen. Ingen massasjestoler, ingen kino eller sommerfuglinnhegning. Her har Værnes noe å lære av Frankfurt og Singapore. Endelig kommer vi oss av gårde til Kastrup. Jeg rykker stadig nærmere Syden, sol og cerveza. Humøret er stigende. Jeg løper til transfersenteret og tenker at det er nå den SAS-alliansen skal komme meg til gode. Men så var det denne SAS-streiken i Sverige, da. Alle fly er stappfulle. Jeg kan få en billett til Malaga via Brussel neste kveld. Solhungeren er for stor, jeg kryper til korset og kjøper billett hos konkurrenten, la oss kalle dem Norwegian. Flyet går om ni timer.
På Kastrup er det tross alt litt mer å ta seg til. Jeg ender opp med å sitte sju timer i en lounge hvor det er gratis internett, strømtilkobling og fri flyt av øl, vin og snacks. Det begynner å nærme seg avgang til Malaga. Jeg kan fornemme duften av serranoskinke og manchego-ost. Det er selvfølgelig da det tikker inn melding fra Norwegian: «Vi beklager å meddele at ditt fly er forsinket».
Tolv timer etter skjema er jeg endelig fremme i Spania. Ferien er forkortet med et halvt døgn. Men heldigvis kommer min svenske kusine til unnsetning. Hun får nemlig min marerittaktige start på ferien til å virke som en drøm. Etter å ha fått to SAS-fly fra Stockholm kansellert på grunn av streik, setter hun seg på nattoget til København. Hun kjøper Norwegian-billett fra Kastrup til Malaga, setter seg ved gaten på flyplassen og sovner søtt. Når hun våkner opp, har flyet reist. Uten henne. Nytt flyselskap, nye billetter. Den standhaftige flypassasjer gir ikke opp. Hun mellomlander i Barcelona, men flyet er selvsagt forsinket. Hun rekker ikke flyet til Malaga. Til slutt får hun reise til Sevilla, 31 timer etter planlagt ankomst.
Neste år blir det campingferie på kusinene. Muligens med en liten utflukt med danskeferja.