Bø!

Egil: - Nå ble vi jaggu skremt, du!

Du trodde kanskje vi er pøbler, men det er verre enn som så.

- Voldsforbrytere?

Enda verre.

- Polisen?

Enda verre.

- Journalister?

Ja, har du en kommentar til livet?

Egil: - Eh, nei, ingen spesiell egentlig. Vi har matpause.

Sigurd: - Vi jobber for Trønderenergi og bygger den nye transformatorkiosken som skal forsyne den nye Lade skole med strøm.

Dere er elektrikere?

Egil: - Nei, vi kalles energimontører og gjør det elektriske arbeidet utenfor bygningene, elektrikerne gjør alt det inne bortsett fra å montere strømmåleren, det er det vi som gjør. Før ble vi kalt for e- verksmontører.

Det er rart hvordan ord endres, på veien hit så vi et skilt med teksten «parkering for forflytningshemmede». Og da den verdenskjente dokumentarfotografen Steve McCurry ble tatt for juks, begynte han å kalle seg for «visual storyteller».

- Og før hadde vi bare én direktør, men nå har vi en drøss direktører som kaller seg forskjellige ting før ordet direktør. For noen betyr visst disse titlene mye.

Ja, ja, men snart er det helg, hva skal dere gjøre i finværet?

Sigurd: - Da tar jeg kanskje en tur til hytta mi i Rindal.

Du vet at Rindal har den største opphopninga av millionærer i forhold til innbyggertall?

- Det var ukjent for meg.

Og en av landets mest eksentriske kunstnere.

- Inga Dalsegg, ja. Hun er litt spesiell, men ei fantastisk dame.

Og Rindal har verdens beste utstopper, preparant, og et dukketeater som turnerer verden rundt, og en bonde som hadde landets beste ku på syttitallet, så god at den står avbildet i Store norske leksikon under «Rødt fe».

- Dæven, sier du det!

Og reklamerer jeg mer nå, vil prisen på hytta di stige voldsomt.

- Ja, og så har Rindal et flott skimuseum også. Og fantastisk natur. Jeg går en del på ski, men det er blitt litt mindre fisking med årene. Det blir mest jobbing med hytta og klipping av plen.

Egil: - For meg blir det mest motorsykkelturer, da kobler jeg av fra jobben og glemmer det daglige. Frihetsfølelsen. Se her, her har jeg et bilde av sykkelen. En Harley Breakout. 1800 kubikk.

Rett styre, sorte rør, lekker sykkel. Den der kostet flesk.

- 320 tusen. Men må du, så må du, og jeg er jo singel og gjør som jeg vil. Jeg er glad i å reise også, i fjor var jeg på safari i Uganda hvor jeg opplevde løver og geparder og aper og alt det andre du ser på tv’n. Kampala er forresten en veldig bra party-by. Jeg har også vært fem ganger på Cuba, et fantastisk ferieland med veldig vennlige folk.

Sigurd: - Jeg reiste endel før, men jeg sliter med sånn flyskrekk.

Egil: - Da kan du jo bare ta deg en liten en.

Sigurd: - Jeg gjør jo det da, men det funker ikke helt, jeg mister kontrollen og får klaustrofobi når jeg kommer inn i kabinen. Jeg har nok blitt litt «taslatt» med årene. Men jeg har en sønn som studerer i Tromsø, og da må jeg fly når jeg skal besøke ham i sommer. Jeg må manne meg opp.

Singel du også?

- Jeg har ei dame på andre siden av byen, men vi bor hver for oss.

Egil: - Da fikk jeg vite det også, haha.

Dere snakker ikke om sånne ting på jobben?

- Joda, men det er ei stund siden vi jobbet sammen, de siste to årene har jeg vært på en litt spesiell jobb. På stenging av strøm.

Synes jeg har sett deg før, ja.

- Haha, nei, der har vi nok ikke møttes, men vi har mange gjengangere. Noen gråter fordi de ikke har råd til å betale, og det er jo tragisk, men da ordner det seg som regel ved at de får hjelp av Nav. Men så er det jo også noen som prioriterer sydenturer i stedet for å betale strømregninga, og det er jo ikke så lurt. Og så er det noen som bare er sløve, de har nok penger, men har likevel postkassa full av regninger.

Hva er meninga med livet, for å snakke om noe enkelt?

Sigurd: - Spise, sove, jobbe.

Egil: - Å være singel, haha.

Mye frihet i det singellivet, men samtidig er det vel en lengsel der også?

- Ja, det er jo det, og så kan det jo skje at den ene vil ha noe mer og da kan det jo bli et problem. Ellers har jeg en voksen sønn fra et tidligere forhold, han er musiker og fikk bra kritikk da de kom med sin tredje plate.

Hva betyr det at ungene gjør det bra?

- Det betyr mye, det betyr alt at de har det bra. At de lykkes i livet.

Hva er det å lykkes i livet?

Egil: - Å ha en jobb du trives med.

Sigurd: - Ja, at du trives med alt, egentlig. Sønnen min studerer sosialøkonomi, han er glad i å reise og har vært på utveksling i Sør-Afrika og mye forskjellig. Nå har han funnet seg ei fra Tyskland, så jeg må vel finne meg i å fly litt lenger neste gang, hahaha.

Egil: - Det er ikke som oss, Sigurd, vi begynte på e-verket etter skolen, og så ble vi der. Sånn var det før. Men vi har det fint i Trønderenergi, det er en bra gjeng med en veldig folkelig toppsjef.

Hvordan er en folkelig sjef?

- Å kunne snakke med oss vanlige arbeidere så vi føler at vi snakker med en kompis. Jeg treffer av og til den gjengen på fest, og toppsjef Ståle Gjersvold jabber like godt med alle. Vi besøkte hjemplassen hans Storås for ei stund siden, og det ble en artig firmafest med foredrag og gode greier.

Noen som snuser her så jeg kan bomme meg en snus?

Sigurd: - Jaja. Det skal du få.

Da brukte jeg nesten en halvtime på å komme til poenget.

Egil: - Journalister altså, haha. Men jeg er avhengig av å få avisa hver dag, og da snakker jeg om papiravisa.

Sigurd: - Sånn er det med meg også. Jeg henter Adressa på trappa hver morra, det er ikke det samme å lese den på nett eller mobil.

Egil: - Det er vel mest den yngre generasjonen som leser avisa på nettet, men vi har jo mange år igjen å leve, og vi vil ha papiravisa. Jeg tror papiravisa vil leve så lenge jeg lever.

Jeg er sikker på at jeg har sett deg før, Egil. Spilte du fotball som guttunge?

- Å ja, jeg spilte fotball på Malvik, og jeg bodde jo nede på den banen der.

Da er det sikkert der jeg har sett deg, jeg spilte på National.

- Da husker du sikkert en legende fra National som ble kalt Tøffe, en tekniker som var litt treg i steget og kjeftet mye?

Ja, og en annen legende ble kalt Møkke fordi han var så uheldig å ramle i en søledam som guttunge.

- Og en legende på Trygg ble kalt Kufôr fordi han var så uheldig å få i seg noe kufôr som gutt. Du skal ikke gjøre mye gæli før det henger ved deg resten av livet.

Da har du kanskje et kallenavn du også?

- Ja. Egil Elogantovich. Jeg vet ikke hvorfor, men det er sikkert noe ironi der.

Med et sånt navn kan du jo gå singel resten av livet. Men nå må vi stikke, dere skal jobbe!

Sigurd: - Er det dine briller som ligger igjen på benken?

Ja, takk skal du ha. Du, nå ser jeg det, Egil. Jeg så deg på Strossa for hundre år siden.

Sigurd Klagegg (t.h) sier han har flyskrekk. Egil Strand sier han også omtales som "Elogantovich". Det er sikkert noe ironi der, sier han. Foto: Håvard Jensen