- Trondheim er så full av historie, sukker en dame foran utgravningene på Torget. Og historier. Om en sykkeldrosje og en industrispion på en streiftur gjennom en saktere sommerby.

Riktignok haster enkelte stadig diagonalt over de store kryssene i Midtbyen, på trondhjemsk vis. Men mellom de nyanlagte brosteinene på Bakklandet er budskapet: Takk for at du sykler pent. Og på fortauet: Takk for at du går. Er det en oppfordring om et langsommere liv langs Nidelven stille så vakker du er?

Gamle bybro er definitivt stengt for biltrafikk, med bom og blomster. Men stille er det ikke. Har det noen gang vært så mange sommerturister i Trondheim?

Under portalen

- Der ser jeg Nidarosdomen, sier en dame. Men blikket er vendt mot Gløshaugen. Det pekes og fotograferes.

- Still dere under portalen, roper nederlandske Ineke van der Klis til reisefølget sitt. Hun og mannen Dick var siste gang i

Trondheim for 25 år siden. Da var de alene på Gamle bybro.

- Og i Nidarosdomen var det bare oss. Nå står turistbussene på rad og rekke utenfor!

Med 17.mai-sløyfe

Ved inngangsporten til Nidarosdomen sitter en liten, taus mann på en medbrakt stol med koppen sin. Han er pen i tøyet, har et kors i et kjede om halsen og 17.mai-sløyfe på jakken. Noen historie er det vanskelig å få ut av ham. Han rister på hodet når du prøver deg på ulike språk: engelsk, tysk, italiensk, norsk? Men nikker svakt når du spør: Romania?

De færreste gir ham noe før de fortsetter lysløypa mot Bakklandet eller ned Munkegata, kanskje for å prøvesitte de nye møblene og på den måten delta i den snart uendelige prosessen med å finne frem til hvordan Torget i Trondheim egentlig skal se ut.

På Leüthenhaven står bilene parkert som før - ingen luftige planer om en grønn park eller kabelbane til Gløshaugen er så langt realisert. For 99 år gamle Karin Skagen går det fort nok på sykkel. Hun sitter foran under en kalesje mot sola, bak tråkker Mikaela Rønstad. De to har vært langs elven, på kaiene og gjennom Midtbyen. Nå kommer de forbi Sukkerhuset på vei tilbake til Hjorten i Ila. Der bor Karin Skagen.

Som en drøm

- Fantastisk, sier Karin Skagen. - På denne måten ser du mye mer enn fra en bil. Alle menneskene i den flotte byen vår. Dagen har vært som en drøm.

Mikaela er frivillig i prosjektet «Sykling uten alder» som kom i gang tidligere i år.

- Å sykle rundt med eldre gir stort utbytte. I dag har for eksempel Karin fortalt om oppveksten sin på en gård i Vesterålen. Det anbefales! Vi har behov for flere frivillige, og de som er interessert kan gå inn på Facebook-siden vår.

Karin forteller at hun kom til Trondheim i 1944 for å gå handelsskolen. Under krigen flyttet skolen rundt fordi tyskerne beslagla lokalene. Siden jobbet hun i mange år på Trond-hjems Jernindustri på Bakklandet. Der det før var industri, er det nå boliger.

Fra Hist til NTNU

I Sukkerhuset har det også vært industri, først raffineri, senere bryggeri. Nå er en kunnskapens høyborg i ferd med å reise seg i det gamle bryggerikvartalet. Arbeidene ble satt i gang av Hist. Når det nå heter NTNU, er det uttrykk for den største endringen som har skjedd i Trondheim det siste året: NTNU er blitt landets største universitet og tatt opp i seg både Hist og høgskolene i Gjøvik og Ålesund.

For Gunn Midtlyng, Ouafila Achalhi og Elin Stene, som nyter solen i en pause mellom vaske- og vedlikeholdsøktene, betød det skifte av arbeidsgiver.

- Vi merker ingen forskjell, sier de tre.

Møkka er den samme, kanskje mer enn vanlig sommerstid med alt støvet fra byggearbeidet.

Langs Schnitlergården i Sverres gate kommer Arve Kolstad gående med hjelmen i hånden. Han jobber hos K. Lund.

- Vi har rørleggerarbeidet både i nybyggene og i bygget som nå er under oppussing. Det betyr at vi blir her i halvannet år. Men ingenting av det gamle blir rørt. Under her er det store hvelv. De er også fredet.

Slektsrøtter

Det rives, bygges, rehabiliteres og graves. Og med det kommer fristelsen til å grave litt i egne røtter, i beste «Hvem tror du at du er»-stil. For hørte vi ikke i barndommen i Oslo at stamfaren vår kom til Trondheim på 1700-tallet for å bygge sukkerfabrikk?

Jeg vender meg ikke til orakeltjenesten, som ifølge NTNUs nettside skal ha adresse i Sukker-huset, derimot til byens og Kalvskinnets eget byhistoriske orakel, Terje Bratberg.

Han ler. - Det er en artig historie. Gamle Weisser var sukkermester i Hamburg. Han ble bestukket og hentet til Trondheim av Hans Ulrich Mølmann. Sukkermesterne var så viktige for industrien at de egentlig hadde utreise-forbud. Men det sukkermesteren gjorde, var ikke bare å bidra med kunnskapen sin. Han stjal med seg tegningene både til sukkerraffineriet og produksjonsutstyret, forteller Bratberg.

Industrispion

- Hamburgerne var rasende og klaget til danske-kongen. Men kongen gjorde ingenting. Han var jo interessert i at de skulle tjene penger i Trondheim!

Da Sukkerhuset sto ferdig i 1754, var det nærmest en kopi av sukkerhuset i Hamburg.

- Men raffineriet i Hamburg brant. Sukker-huset i Trondheim er noe så sjeldent som en industribygning fra 1700-tallet, egentlig mer spesiell enn Nidarosdomen. Slike katedraler er det mange av rundt i Europa.

Så ser jeg opp mot den vakre fasaden til

Sukkerhuset, nå med byhistorikerens overraskende opplysning i hodet.

- Din stamfar? Han kan ha vært Norges første industrispion!

Knipser: - Still dere under portalen, roper nederlandske Ineke van der Klis til reisefølget sitt. Foto: Foto: Agnethe Weisser
Fast plass: Med medbrakt stol sitter han ved Nidarosdomen, slik du ser menn og kvinner sitte foran kirker og katedraler i store deler av Europa. Foto: Foto: Agnethe Weisser
Drømmedag: –På denne måten ser du mye mer enn fra en bil. Alle menneskene i den flotte byen vår, sier Karin Skagen - på sykkeltur med Mikaela Rønstad. Foto: Agnethe Weisser
Fra Hist til NTNU: Ouafila Achalhi, Gunn Midtlyng og Elin Stene skiftet arbeidsgiver med fusjonen. Floranca Osmanaj (i bakgrunnen) er leid inn for å utføre byggvask. Foto: Foto: Agnethe Weisser
Rørlegger: Her har vi arbeid i halvannet år fremover, sier Arve Kolstad. Foto: Foto: Agnethe Weisser
Rives: Kjelhuset fra 60-tallet blir revet for å gi plass til et nytt undervisningsbygg. Foto: Agnethe Weisser
Tvilsom historie: Sukkermesteren stjal tegningene både til bygningen og produk sjonsutstyret, forteller Terje Bratberg. Foto: Foto: Agnethe Weisser