Jeg har blitt stoppet flere ganger på gata de siste ukene, og det er verken Vakttårnet, omega 3-tabletter eller Amnesty-underskrift vedkommende vil snakke om. Enn at det var en mobilapp som skulle få nordmenn ut av våre skall og gjøre oss i stand til å snakke med vilt fremmede mennesker?
Den søte bestemora på Nedre Elvehavn gikk rett på sak. Spiller du Pokémon Go? Hvordan fungerer det egentlig? Hun var oppriktig interessert og viste stort engasjement overfor en rattata som poppet opp på skjermen akkurat idet jeg åpnet spillet. Men hun måtte naturlig nok kaste et raskt blikk bak mobilskjermen, bare for å forsikre seg om at den lilla, aggressive rotta ikke ville gå til angrep med det første.
Foreldrene til den lille gutten ikledd Star Wars-genser på Møllenberg kunne fortelle at de hadde vært ute på jakt i to timer. Klokka var langt over leggetid, men det kunne jo lure en sjelden pokémon rett rundt hjørnet. Poke-stoppen i Weidemanns gate ble plutselig et samlingssted. Det ble snakket om strategi, om hvilke steder man burde gå og hvor mange egg man kunne klekke. Plutselig hadde kalde, stive nordmenn snakket i flere minutter om et tema som verken besto i å klage på været eller nevne ordet RBK. Det var som å være på kontinentet i Europa, i et land hvor fremmede sitter ved siden av hverandre på bussen og slår av en prat. Uten å ha 3.0 i promille.
På Gløshaugen møtte jeg to studenter som jeg så vidt hadde hilst på fra før. Nå snakket vi som om vi var gamle kjente. Vi utvekslet tips, fortalte hvilket level vi hadde kommet på og hvilket lag vi hadde valgt. Rundt oss var det så mange studenter at man skulle tro det var eksamen i Ex-phil denne dagen, og ikke en dag midt i sommerferien. Noen syklet, andre hadde tatt bilen mens de fleste hadde tatt beina fatt. Foran den ærverdige Hovedbygningen fra 1910 florerte det av alskens fargerike monstre denne kvelden. Praten gikk løst, nordmenn tinte opp i takt med at stadig sjeldnere pokémoner ble spottet.
Nordmenn er som kjent ikke dem som blir trukket frem som utadvendte blant verdens befolkning. Vi er gjerne litt mer reserverte og skeptiske. «Snakker du til meg? Hvorfor?» er gjerne holdningen fremmede blir møtt med. Men mobilappen, som allerede har rukket å bli en del av vår dagligtale (Språkrådet var til og med tidlig på banen og fortalte oss hvordan nyordet skulle bøyes), har nå gjort nordmenn om til spanjoler. Nå kan ikke lenger utlendinger hevde at vi er innesluttet og vanskelig å komme innpå i starten. Nå er det bare for innflyttere å dra på pokémon-jakt utenfor Nidarosdomen. Gi pokker i den storslåtte gotiske katedralen, start heller samtalen med Zubat og Snorlax.
Men er det noe vi forbinder med nordmenn, så er det at vi er ute på tur. Og da er vi aldri sur. Men nå har denne kjensgjerningen fått seg en ripe i lakken. For er det noe som virkelig får nordmenn deppa for tiden, så er det når pokémonen stikker av. Spesielt hvis det er én man ikke har i samlingen fra før av. Så ja, vi har blitt mer snakkesalige i offentlige rom, men gud bedre, ikke snakk til meg hvis det ser ut som jeg er i ferd med å kaste mobilen i bakken.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.