Hvis du ikke er forberedt, kan du få litt hakeslepp når du kommer inn i stabburet Zandra bor i. Her er det verken bonderomantikk, retro eller trendy, rene linjer å spore. Derimot kan du boltre deg i motivutskjæringer og løveben, tunge rammer, glitter og gull. Mye av det laget med stor kreativitet og lite budsjett. Av en praktisk dame som er mye barskere enn stilen hennes gir uttrykk for.
– Jeg begynte å jobbe da jeg var 16. Det var på starten av 80-tallet, og jeg jobbet i et firma som drev med spesialinteriør. Vi bygde barer i privathjem. Den type ting.
Hun jobbet mye, lærte mye, tjente mye. Bygde seg rund seng med sengehimmel i leiligheten hun leide på Møllenberg. 100 kvadratmeter for 1000 kroner i uka. Alt har forandret seg siden den gang. Zandras økonomi og helse også. Men ikke arbeidstrangen. Hun er uføretrygdet, men dårlig til å sitte stille. Dermed blir det så hun holder på med interiøret hjemme. Snekrer, maler, bygger.
– Jeg hadde en pleiefar som alltid maste om at jeg burde bli vindusdekoratør. Men da måtte jeg ha jobbet med de samme folkene i team dag ut og dag inn. Det er jeg for rastløs til. Jeg dro i militæret i stedet. Ble kokk og skarpskytter. Begynte med kampsport og boksing.
Zandra forteller om et fargerikt liv mens hun legger frukt opp på fat. Imens ser vi oss forundret rundt på alt dette feminine i interiøret. En slående kontrast til damen som bor her.
Lavt budsjett ingen hindring
På Facebook leser vi at Zandra tilbyr interiørrådgivning.
– Ja, kanskje mest for folk som ikke har så god råd. Og som ikke vil ha det minimalistisk, sier Zandra. Hun er god på å finne løsninger som ikke koster all verden og mener at det alltid finnes en løsning bare du er kreativ nok. Flaskeposer fra Nille kan rammes inn dersom du liker motivet. Plastrammer kan males slik at de ser mer ekte ut. Rom kan utnyttes på mer enn én måte.
Et stabbur er i utgangspunktet ikke ideelt som boareal. Her er det tre etasjer, hver av dem med relativt få kvadrat. I første etasje har Zandras to gutter soverom og gutterom. Her er også vaskerommet med en benk som etter behov har vært brukt som leksepult eller arbeidsbenk for husmor. I andre etasje er kjøkkenet, badet og finstua. Klatrer du opp den siste trappa, kommer du opp til mors soverom og stue, som også fungerer som hele familiens tv-stue. Her bor også familiens to fjærkledde medlemmer, i bur i bur.
Finner ro i detaljrikdom
Hvordan har det seg at ei så barsk dame liker barokk og rokokko – at hun vil ha et så herskapelig interiør i et stabbur? Zandra tror det er fordi det vekker gode barndomsminner fra hennes onkels hus i Madrid. Utskjæringer, dreide ting, madonnaer – alt dette er ting hun forbinder med faren sin, som var spansk og drev som dreier på fritiden.
– Her på stua er vil jeg ha det bistroaktig. Med en sånn gammelhotellfeeling. Denne stilen skaper en ro for meg. Jeg blir aldri mett av å se på disse tingene, for jeg oppdager alltid noe nytt i mønsteret, eller en detalj i utskjæringen.
Moderne møbler med stramme linjer er ikke noe for Zandra. Det må da eventuelt være i kombinasjon med noe gammelt, der nye, diskrete møbler kan brukes for å la det gamle komme til sin rett, som Ikeastolene rundt spisebordet. Den store skjenken, eller buffeten, i spisestua kjørte Zandra helt til Fredrikstad for å hente. Møbelet er av heltre eik, og tungt som et uvær. Faktisk måtte deler av kjøkkenet demonteres for å gi nok plass under innbæring, men inn skulle den. Zandra har malt den hvit, som hun har med de fleste møblene sine i denne stua. Feltene med utskjæring er forsiktig børstet med nesten tom pensel, slik at mønsteret kommer godt fram.
Også sofa og stoler er malt hvite. De venter på et strøk til, og på nye puter. Planen er svarte puter med bling-knapper. Men fram til det blir realisert, duger Ektorp-puter fra Ikea.
– Ektorpen passer til mange gamle møbler. Det er bare synd at de ikke har mer klassiske trekk til den, for eksempel brede striper.
Ellers er Zandra på jakt etter et rokokko salongbord, men de vokser ikke på trær, forteller hun. I hvert fall dukker de sjelden opp på finn.
– Hvis noen som leser Adressa har et bord stående, må de ta kontakt. Jeg kjøper, ler hun.
Påstiftet tapet
Selv om Zandra har likt barokk og rokokko så lenge hun kan huske, er hun også glad i forandringer. Derfor har hun for eksempel valgt å stifte opp tapet på veggen. Da kan hun ta den ned, rulle den sammen, og erstatte den med en annen hvis hun blir lei. Og så har hun rullene stående til en annen gang. Slik kan hun variere tapet med årstidene. Hvis hun har tid. Og overskudd.
Hun har fått mye mer av begge deler etter at hun flyttet fra Kattem til Byneset.
– Jeg var så lei av byen. Av kjas og mas. I veldig mange år har jeg hatt yrker hvor jeg hadde så mye kontakt med folk at det ble altfor mye. Etter at jeg flyttet hit ut, har skuldrene senket seg. Det var hyggelig på Kattem, men det var aldri fred å få. Nå nyter jeg freden her og er både friskere og lettere til sinns.
Det eneste som forstyrrer roen er de to som bor i bur i buret. Den ene fjærkledde snakker akkurat som et menneske, og har fulgt oss med plystring og kommentarer gjennom hele besøket. «Går det bra, eller?» spør han nå. Joda, det går visst helt strålende. Zandra trives i buret sitt hun også, akkurat som han
.