For i det øyeblikket du kaller det croques, så er du distingvert og internasjonal, og kaller du det melt, er du ung og hip.

Smeltet ost har alltid hatt et grep om særlig yngre årganger. Vi vet av folk som har levd flere år på diett av ostesmørbrød og cola, og vil for så vidt ikke anbefale det. Men likevel. Det er noe magisk med smeltet ost. Og vi har ennå ikke helt fått bevis for at et smørbrød med myk smeltet ost er mer usunt enn et smørbrød med hard og kald ost.

Smelt smør, tilsett hakket hvitløk og persille og pensle brødet med blandingen.

Men det er med dette som med mye annet. Det handler litt om råvarer, det handler om tilberedningsmåte. Og selvsagt om variasjon. Ikke spis bare ostesmørbrød til alle måltider hver eneste dag. Da blir du sikkert både lat og stor og dum.

Og ikke lag samme variant av ostesmørbrød hver gang. Varier med godt fyll, gjerne med sterke smaker, sammen med ost. (I parentes bemerket er ostesmørbrød med chorizo, pepperoni eller annen sterk pølse nesten uslåelig som bakrusmat. Om du altså kjenner noen som av og til har brukt for slikt.)

Skinke og ost skal være av beste kvalitet og legges på i solide mengder.

Det vi lager her i dag er for så vidt en nær slektning av en klassisk croques monsieur, selv om franskmennene nok ville laget en bechamelsaus som utgangspunkt for ostemassen. Og de ville kanskje brukt enda mer sterk sennep. Det er en smakssak, og en tilvenningssak. Og en generasjonssak: Barn bruker ketsjup på ostesmørbrød, voksne dijonsennep.

Men alle kan vi bruke vaffeljernet. Det er sikkert fint med eget smørbrødjern, men i mange kjøkken hoper det seg opp med «one gadget devices» for tiden, og det er ikke kult. Vaffeljern er alt du trenger for et godt ostesmørbrød. Pluss store doser god ost, da.