Den 31. mai i fjor smalt hun inn i nordmenns bevissthet da hun talte visesanger Hans Rotmo midt imot. Fatima Almanea, 21 år gammel verdaling. Ap-politiker og jusstudent. Hun fikk massiv støtte.
Så kom hetsen.
«Å nei du lille muslimfjolle. Ingen verdøling går med uniformen til terrorister».
Bildet av den unge, blide kvinnen med teksten overfor poppet opp på Facebook. Kommentarene under bildet var ikke mildere i tonen. Hets, hat - og en drapstrussel. Den anmeldte hun.
- Ironisk nok oppfordret han meg til å henge meg i mitt eget sjal!
Hun småler av det nå. Fatima Almanea er ikke kneblet. Men heller ikke upåvirket.
- Nå analyserer jeg hvor mye bråk en debatt kan gi i etterkant. De gangene jeg kjenner at dette kan provosere enkelte, er jeg ekstra bevisst på å ta debatten. Jeg har ikke lyst til at den følelsen skal kneble meg. Det er nettopp det de vil, sier 21-åringen.
Debatt og uenigheter var hun vant til fra før, men etter Rotmo-utspillet gikk hetsen på andre ting enn argumentene hennes:
- Det er ubehagelig. Det stikker litt i magen når du vet at dette er rettet mot din person. At det som sies og menes er fundert på den du er, ikke det du fronter. Da får det en dypere effekt, og kanskje en litt mer sårende virkning.
Hun utdyper:
- Det de egentlig sier, er: «Hvordan kan du, som det ubetydelige samfunnsmedlemmet du er, finne på å snakke mot en person som er deg «overordnet»? Som om de sier: «At du ikke skjemmes, at du ikke skjønner din plass». Det er en degraderende måte å snakke på. Den går på den du er, ikke det du står for.
«Hvis du vil leve i morgen ...»
Trassigheten gjør at hun står i det, deltar i nye debatter om islam og verdier og integrering. Det siste året har de unge stemmene kommet til én etter én. De «skamløse» jentene har snakket om æreskultur, ytringsfrihet og hijab. Gått til angrep på norske feminister og kulturpraksis hos «sine egne». Iman Meskini (bildet), bedre kjent som «Skam-Sana», uttalte nylig til P3 at hun ble fysisk sliten av hetsen i kommentarfeltene. Motstand fikk hun også fra muslimer som reagerte på at hun deltok i den suksessrike ungdomsserien, på grunn av «drikking og festing og hooking».
- Jeg føler at muslimer i dag blir mobbet. Når islam er så personlig for meg, og er en del av meg, så klarer jeg ikke å ikke ta det personlig, sa Skam-skuespilleren i P3-intervjuet.
Også de erfarne får trusler: En mann i 60-årene må i neste uke møte i tingretten tiltalt for å ha framsatt hatefulle ytringer mot Aps nestleder Hadia Tajik (bildet) . Ifølge Brønnøysund Avis skrev han: «Jeg vil ha henne skutt. Skuddpremie på 50 kr utbetales om jeg får tilsendt griseørene hennes. Skal koke muslimsuppe på dem».
Florence Aryanik, trondheimsjente med røtter fra Iran, har også stått i stormen. Hun mottok alvorlige trusler. I forkant av hennes tale på en Krystallnatt-markering i 2013, fikk hun en oppringning fra et ukjent nummer.
«Hvis du vil leve i morgen, så holder du deg hjemme i kveld».
Hun valgte å bli hjemme. Nummeret ble aldri sporet opp. Etter hetsmeldinger, alvorlige trusler og flere måneder med voldsalarm, hevet hun stemmen igjen: 8. mars året etter talte hun på Youngstorget.
Innholdet i den aller første meldingen husker hun ikke. Det har vært så mange.
- I starten tok jeg det ikke helt på alvor. Så begynte det å komme flere og flere. Flere med skrivefeil, kommafeil, skrevet med store bokstaver. Jeg tenkte det bare var noe de hadde slengt av seg. Så kom de velformulerte truslene. Da får du en dårlig smak i munnen.
En av meldingene har hun gjengitt i Aftenposten:
«Din jævla hore. Jeg skal få blodet ditt til å renne fra den skitne kroppen din og kvele luften ut av lungene dine neste gang jeg hører fra deg. Enten så tier du - eller så får jeg deg til å tie for alltid. Det er ditt valg.»
Hun går nøye runder med seg selv før hun stiller opp på nye ting. Har bestemt seg for ikke å knebles, men velger sine slag med omhu.
- Har du sagt nei til noen debatter av frykt for konsekvensene?
- Nei. Jeg vurderer heller om kunnskapen min om temaet er tilstrekkelig og originalt. Det er ingen som truer meg til taushet, men man kan fort slites ut av det. Jeg var veldig ung da det blåste som verst, og bestemte meg for å ta en pause.
Hun angrer ikke på at hun tok ordet, men skulle ønske hun var mer erfaren på det tidspunktet. Hun ble kontaktet av politiske partier om å melde seg inn, av debattredaksjoner som oppfordret henne til å skrive. Selv om støttemeldingene kom via Twitter og Facebook, følte hun seg ensom oppi det hele. Nå er hun opptatt av at de nye stemmene blir ivaretatt.
- Man må bygge et nettverk rundt utsatte stemmer. Så er det viktig at man ikke bare klapper for de stemmene som sier det storsamfunnet vil høre. «Alle» elsker når en minoritetskvinne snakker om «ukultur blant sine egne», men hvis det går den andre veien blir hun ikke like bejublet og løftet frem. Man kan ikke si at vi trenger flere stemmer samtidig som man ikke tar vare på mangfoldet i stemmene, sier Aryanik, som for tiden får mest utløp for engasjementet sitt i Libanon, der hun jobber med flyktninger.
Imot forbud mot barnehijab
Aryanik vokste altså opp i Trondheim før hun flyttet til Oslo. Mihriban Kizilirmak - med tyrkisk og kurdisk bakgrunn - husker henne godt fra ungdomstiden, fra Tiller videregående skole. I dag er Kizilirmak spaltist i Adresseavisen. Her har hun blant annet skrevet om at arrangert ekteskap har fått «unødvendig mye kritikk» – og at hun selv er imot barnehijab, men at det likevel ikke bør forbys. Dette med barnehijaben fikk begeret til å renne over for en kvinne i 50-årene fra Trondheim. I en lang e-post til Kizilirmak konkluderer hun blant annet slik: «Herved gir jeg deg og dine beskjed om å forsøke å utvise et minstemål av ydmykhet. Dersom det er så vanskelig, kan dere alltids få lov til å reise tilbake til gamlelandet.» Kizilirmak er for øvrig født og oppvokst i Norge.
- Jeg har fått noen få, litt sinte reaksjoner på mine innlegg, men ingen ting alvorlig. Jeg skriver det jeg mener og lar meg ikke påvirke av slike kommentarer, sier Kizilirmak.
I februar i fjor holdt hun appell utenfor synagogen i Trondheim i forbindelse med fredsringen mot jødehat og ekstremisme. Over 400 personer møtte opp som en reaksjon på terroren mot Charlie Hebdo i Paris og et jødisk supermarked i København.
«La oss alle en gang for alle drepe fordommene,» sa Kizilirmak i sin appell.
Akkurat denne ordbruken ble gjenstand for diskusjon på nettsiden til islamkritiske Document.no. «Drepe og drap er visst gangbar retorikk i de muslimske kretser,» skriver en person i nettdebatten der.
- De mener altså at jeg bruker slik retorikk fordi jeg er muslim. Dette er små ting, folk får mene hva de vil. Unge muslimske debattanter i Oslo får nok en helt annen respons, slår Kizilirmak fast.
«Vi er de skamløse arabiske jentene»
Vi ringer, men hun tar ikke telefonen. Etter kort tid tikker denne sms-en inn:
«Hei! Hvem er du og hva gjelder det? Mvh Nancy Herz».
20-åringen sluttet i vår å svare når nummeret på displayet er ukjent.
- Jeg vil ikke bli overrumplet av noe i den andre enden, sier Nancy Herz når vi senere får henne på tråden.
- I en periode fikk jeg ganske mange anonyme anrop der det var helt stille i den andre enden. Det er kjipt når det skjer klokken 02 på natten, så jeg har blokkert alle anrop fra skjult nummer, forklarer hun.
«Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå», skrev Herz i Aftenposten i april. Innlegget ble raskt spredt. Hun ble overveldet over de mange positive tilbakemeldingene, hadde stålsatt seg. Og så kom hetsen - fra konservative muslimer: «Din hore, hvorfor skriver du om islam?» Mens nordmenn reagerte på at hun skrev at hijabkledde jenter var fri og kunne passe på seg selv.
- Når begge sider reagerer sånn, har man gjort noe rett, flirer hun.
20-åringen med libanesiske røtter har tatt flere grep for å kontrollere når hun blir eksponert for hetsen: Blokkeringsfunksjonen på mobilen er hyppig brukt, og hun har skrudd av varsellyden på mobilen når nye Facebook-meldinger tikker inn.
- Jeg ligger ikke og griner over slikt, men det er noe med at meldingene kommer inn i min personlige sfære når jeg ikke er forberedt. Da kan man bli litt satt ut.
Hun beskriver seg som heldig. Sier hun ikke har mottatt noen trusler.
- Hvordan reagerer du på hetsen?
- Jeg blir kvalm, for å være helt ærlig. Blir fysisk dårlig av at folk gidder å ta seg tid til å skrive dritt til andre. Det er mye ignoranse, og man får ikke til en konstruktiv debatt. Noen av dem som truer ytringsfriheten i Norge akkurat nå, er nettrollene. Man mister så mange viktige stemmer fordi folk ikke orker mer, noe som er forståelig, sier Herz.
Det tyngste er når hetsen rettes mot familiemedlemmer, eller den seksualiserte trakasseringen, som hun kjenner en fysisk ubehag av. Selv har aktivisten og spaltisten i Aftenposten kjent på at personangrepene kan bli tunge. Med jevne mellomrom tar hun et steg tilbake, samler energi, før hun kaster seg ut i debatten igjen. Å tie er ikke et alternativ.
- Jeg vil ikke la meg skremmes ut av debatten. Det skal være mitt valg. Jeg står i det fordi det er viktig at folk bruker stemmen, særlig med tanke på at det er mange som ikke kan bruke sin. Jeg er veldig bevisst på at jeg er privilegert: Jeg bor i Norge, har meninger og har engasjert meg i menneskerettighetssaker lenge. Og heldigvis er vi flere, det gjør det lettere, sier hun.
«Korte fota og stor kjeft»
Fatima Almanea er glad for at flere stemmer har kommet til den siste tiden.
- Det koster for dem å si det de har sagt. Desto viktigere er det at de faktisk sier det. De har blitt forbilder for mange andre ungdommer.
Selv hadde hun god støtte i familie, venner og verdalinger flest da hun figurerte som oftest i media.
- Dette er en kritikk mot det samfunnet som oppfordrer oss til å mene så sterkt og gå ut å bryte tabuene: Man krever veldig mye, og så gir man ikke noen håndsrekning i etterkant. Muslimsk ungdom blir ofte oppfordret til å ta et standpunkt og mene sterkt. Når noen gjør det, kan de bli fullstendig nedbrutt. De som tar ordet trenger et nettverk for å sikre deres stemmer videre.
21-åringen får stadige henvendelser om å delta i debatter, ofte om integrering og verdispørsmål. Selv vil hun like gjerne snakke om sentrumsutvikling i Verdal, og er opptatt av at minoriteter ikke bare må få uttale seg om minoritetsspørsmål. Hets blir hun utsatt for «jevnlig» i ulike forum på nett. Heldigvis er hun utstyrt med «glemselens nådegave», spøker hun. På hennes egen Facebook-vegg får også «mye skit» bli stående. Hun må ta konsekvensene av å være for ytringsfrihet, sier hun.
- Føler du et ansvar for å ta debatten? Å være den stemmen?
- Ja. Samtidig har jeg tatt initiativ til det ansvaret selv ved faktisk å oppsøke debatten. Men at det kan være et tungt ansvar å bære noen ganger, det er det.
Alt blir verdt det når hun får meldinger om muslimske tenåringer som har begynt å gå med hodet hevet etter at hun tok ordet i offentligheten. Men, og dette understreker hun gang på gang i løpet av intervjuet: Ingen verdaling har hetset henne eller undergravd hennes stemme. Hun kan ikke få rost verken bygda eller folkene her nok, og gliser når hun forteller hva de sier om henne på hjemmebane:
- Korte fota og stor kjeft!
seba.bajoghli@adresseavisen.no
berit.baumberger@adresseavisen.no