Steve Berkheimer er fornøyd. Tre av Trump-skiltene hans er blitt stjålet, men 54-åringen har laget nye.
Det ene skiltet er festet på et tregjerde, og er så stort at det er vanskelig å stjele uten bil. Det andre, laget av et gammelt visningsskilt, er surret fast med vaiere og bundet til jernstenger stukket ned i bakken.
Berkheimer støtter Donald Trump, den republikanske presidentkandidaten, og er ikke redd for å vise det. Nå står han foran to amerikanske flagg i garasjen og kikker ut mot veien som går inn til sentrum av Mechanicsburg.
- De fleste som kjører forbi og roper ut ting er for Trump, fastslår Berkheimer.
I august så han den republikanske president-kandidaten tale på sin gamle ungdomsskole. Valgmøtet var fullpakket, og Trump lovet å få industriarbeidsplasser tilbake til området.
Møtet var bra, synes Berkheimer. Men kommentaren Trump kom med dagen etterpå, i nabostaten Virginia, stusser han over:
Området så ut som en krigssone, sa Trump, etter å ha fløyet over Mechanicsburg og nabobyene Steelton og Harrisburg i privatflyet sitt.
- Nei, jeg vet ikke om noen plass her som ser ut som en krigssone. Det er ingen nedlagte fabrikker eller sånt. Det er egentlig ganske fint her. Ting er bra, sier Berkheimer.
Han er født og oppvokst i Pennsylvania, og elsker hjemstaten. Det samme gjør demokratene. De vinner som regel her.
Ingen republikansk presidentkandidat har vunnet i Pennsylvania siden 1988. Klarer Trump det, vinner han antagelig hele presidentvalget i USA. Hvis valget blir jevnt, er det stor sjanse for at Pennsylvania kan bli avgjørende.
Rustbeltet
Staten er en del av det såkalte rustbeltet som går fra nordøst i USA og gjennom Midtvesten.
Stater, der bil- og stålindustri ga gode og trygge arbeidsplasser og næring til den amerikanske drømmen.
Stater, der mange av de samme fabrikkene nå står og ruster.
Stater, der Trump håper å kapre tradisjonelle demokratiske velgere med løfter om å bringe arbeidsplasser tilbake.
- Jeg vil at landet skal bli drevet mer som en business, sier Berkheimer.
Han liker ikke alt ved Trump, men synes han har et godt budskap. Han unnskylder presidentkandidatens dårlige sider med «nobody’s perfect». Flere jobber er utvilsomt det viktigste, mener pensjonerte Berkheimer.
- Desto flere vi får i arbeid i USA, desto flere er det som betaler skatt som kan finansiere de satsingene vi ønsker å gjennomføre.
- Jeg tror du er den eneste som støtter Trump her i familien, Steve.
Jo Ann Berkheimer (49) kommer ut med Miriam (2). Hun vil være med bestefaren. Steve Berkheimer løfter opp barnebarnet, og gir henne et kyss på kinnet.
Jo Ann liker ikke Trump. Hun liker ikke måten han omtaler kvinner på, blant annet. Og hun føler Trump ikke stiller som presidentkandidat av de rette grunnene, at han er mer opptatt av seg selv enn landet.
- Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, Jo Ann.
Steve og Jo Ann har syv barn og fire barnebarn. De fleste bor sammen med dem. Familien er politisk interessert, og stemmer vanligvis republikansk. Den ene sønnen har sagt at han skal bli guvernør av Pennsylvania siden han var fem år.
- Jeg tror mange i Pennsylvania som har stemt demokratisk før, kanskje vil stemme republikansk denne gangen. Det er en større omveltning nå enn noensinne tidligere, sier Steve.
Donald Trumps strategi er å få tidligere demokratiske velgere fra arbeiderklassen og folk som ikke vanligvis stemmer, til å stemme på seg.
Men det er ikke sikkert det er nok, hvis velgere som Jo Ann, som vanligvis stemmer republikansk, lar være å stemme fordi de ikke liker Trump.
Steve er ikke sikker på at Trump vil klare å vinne Pennsylvania, men våger å håpe. Han er litt lei av å stemme på tapere.
- Fortalte du dem at du har fått tre skilt stjålet, Steve? Jeg fant det ene oppe i gaten. Jeg lot det ligge, sier Jo Ann og ler. Steve ler med.
Trumpettene
- Tar du bilder av rumpen min, eller?
Lisa Vranicar-Patton (49) fester et gigantisk Trump-skilt på veggen. Hun spår et valgskred for republikanerne.
- Å ja, det kommer til å skje. Og det er dette valgkampkontoret som kommer til få det til å skje. Vi elsker Trump! Bare kvinner jobber her. Vi er her hver dag, vi kaller oss «the trumpettes», sier Vranicar-Patton.
Hun eier idrettssenteret der valgkampkontoret ligger. Hun viser oss rundt. Et par rom brukes til Trumps valgkamp. Ellers er det skøytebaner, cheerleader-rom, crossfit, messehall og fotballbane.
- Vi merker hvordan folk har det økonomisk her. Vi gjorde deler av isbanen om til fotballbane, fordi det ble for dyrt for mange å gå på skøyter. For å spille fotball trenger du bare en ball og et par sko, ikke sant? Så nå har vi masse folk til seint på kveld, sier Vranicar-Patton.
Den tidligere kunstløperen blir 50 like etter valget. Det eneste hun ønsker seg til bursdagen, er at Trump vinner.
- Jeg er en businesskvinne. Mitt mål er at landet vårt skal bil drevet som et firma, med balanse i budsjettet, sier Vranicar-Patton.
Hun snakker i utropstegn, og veksler på å være frekk og flørtete. Bare når hun snakker om sønnen, endrer stemmen seg. Da er ikke gråten langt unna.
- Han var i Afghanistan da han ble sprengt i et angrep. Hvis noen hadde løyet til meg som mor om hvordan det skjedde, vet jeg ikke hvordan jeg ville reagert, sier Vranicar-Patton, med henvisning til Benghazi-angrepet.
Fire amerikanere ble drept i Benghazi-angrepet. Mange republikanere mener Hillary Clinton, som den gang var utenriksminister, dekket over hva som egentlig skjedde i angrepet på den amerikanske ambassaden i Benghazi i Libya.
Sønnen til Vranicar-Patton overlevde angrepet i Afghanistan, men hun gjør det klart at tjenesten i marinekorpset har kostet mye for ham og familien. Barna skjønner ikke hvorfor pappa blir så stille i lange perioder.
På valgkampkontoret kommer tidligere soldater inn nesten hver morgen for å ringe til velgere.
Trumpetten viser oss listene over frivillige på veggen. Veteraner for Trump, bikers for Trump, kvinner for Trump, uavhengige for Trump.
- Vi har mange demokrater her, vi kaller dem for Trumpocrats, sier Vranicar-Patton.
Selv møtte hun Trump på valgmøtet. Han ba henne skrive til ham og forklare hva velgerne i området er opptatt av. Hun er ikke i tvil om hva det er: Jobber.
Byene Mechanicsburg, Harrisburg og Steelton ligger like ved siden av hverandre. Hun er ikke i tvil om at Trump hadde rett da han kalte
området en krigssone.
- Har du vært i sentrum av Harrisburg og sett hvordan det ser ut der? Jeg gikk på skole i Steelton. Min bestefar bygget den serbiske kirken der. Jeg vet hvordan det pleide å være. Det er derfor det gjør så vondt å se hvordan det er der nå. Det er derfor jeg sier at det er som en krigssone.
Nedslitt stålby
Steelton er bygget av stål. Ved Susquehanna-elvens østre bredd vokste et samfunn frem rundt Pennsylvania Steel Company i siste halvdel av 1800-tallet. Byen produserte stålet som ble brukt til å bygge jernbaner fra kyst til kyst i USA.
Fortsatt ligger stålverket der som en rusten kjempe, med ruvende fabrikkpiper og enorme haller. Kanskje var det stålverket Trump så fra vinduet på privatflyet sitt.
Det er faktisk fortsatt i drift. Verket eies av Arcelormittal, og gir arbeid til omtrent 650 personer.
Steelton er likevel ikke den byen den engang var. På det meste bodde 16 000 mennesker her. Nå er det under 6000 personer i det som er en forstad til delstatshovedstaden Harrisburg.
- Steelton er ganske dritt. Alle husene er nedslitte. Det er ikke en plass for barn å vokse opp, sier Evan Flowers (26).
Han bor ikke i Steelton selv, men jobber som sveiser på et verksted nær stålverket. Selv om han smiler når han snakker, har han ikke mye godt å si om tingenes tilstand.
- Det er to temmelig dårlige kandidater.
Landet går i møkka. Uansett hvem som blir valgt, blir det dritt. Det kommer til å bli en tøff tid, sier Flowers.
I januar, samme måned som den nye presidenten blir sverget inn, skal 26-åringen bli far for første gang. Selv om Flowers ser mørkt på situasjonen i USA, gleder han seg til babyen kommer.
- Man må gjøre det beste man kan, og gi barna den beste oppdragelsen man makter, sier Flowers.
Han skal ikke stemme i presidentvalget.
Arbeidskameraten Todd Mumma (35) er derimot ikke i tvil om hvem som får hans stemme.
- Donald Trump. Jeg kan ikke se noe positivt med fire nye år med demokratene. Vi må stoppe og gi ut penger til alle for ingenting. Øke minstelønnen? Å flippe burgere er ikke en karriere, det er noe man kan gjøre for å få penger mens man studerer, sier Mumma.
Under sveisemasken har Mumma et hodetørkle med det amerikanske flagget. Han er egentlig offshoredykker, og har jobbet i
Mexicogolfen og Nordsjøen. Hvordan tror han andre land ser på valgkampen i USA?
- Jeg tenker at de følger med på det som en komiserie på tv, og ler av oss. Amerika er ikke respektert lenger, sier Mumma. Det tror han Trump kan få skikk på.
Stemmer motvillig
Heller ikke Mumma har hjemmet sitt i Steelton, han bare jobber der. Det har derimot Greg Hinkle (23), som er på vei hjem fra arbeid.
- Det suger her. Men jeg har ikke råd til å dra noen annen plass, sier Hinkle.
Han jobber på et apotek, men får stadig færre timer, klager han. Arbeidsplassen ligger i en småby et stykke unna, og han bruker mye av lønnen på å ta buss dit. Han skulle ønske at han kunne flytte nærmere, men det er for dyrt.
Derfor bor Hinkle på toppen av en høyde i Steelton, med utsikt ned til stålverkets fabrikkpiper.
Nabolaget ser ut som om det er hentet fra en Bruce Springsteen-sang. Noen hus kunne trengt et nytt strøk maling. Men det er blomster i hagene. Hinkle er registrert velger, og kommer nok å stemme. Motvillig.
- Jeg liker ikke noen av dem. Hillary lekket klassifisert informasjon. Men Trump er en rasist, og det er bare for dumt, sier Hinkle, som tror han kommer til å stemme på Clinton.
Han har ikke tro på at Trump kan klare å vinne Pennsylvania.
- Ute på landet kan det være at han får stemmer, men i byene? Nei.
Hvis republikanerne skal ta Pennsylvania, må de også vinne velgere der demokratene har stått sterkest - i byene. Byer som Pittsburgh, Philadelphia og Harrisburg.
I byene er det flere svarte og latinamerikanske innbyggere enn på den hvite landsbygden, og flertallet av svarte og latinoer støtter demokratene.
Vest for togsporene i Harrisburg ligger delstatens kongressbygning med sin skinnende dom. På østsiden, i gatene rundt Derry street, står hus til nedfalls. Fortauene er fulle av svarte søppelsekker ingen har hentet.
Frykter apatien
Vi er på jakt etter en bokseklubb. Etter hvert finner vi ut at den er flyttet. Det var visst to drap i gaten like utenfor, forteller en advokat som trener i de nye lokalene. Nå holder bokseklubben til i en lav lagerbygning, like ved toglinjen. Fortsatt i gangavstand fra de verste områdene av byen, slik at ungdommene kan komme seg til trening. Nabolaget ser ut til å være i endring. I en av de nærmeste bygningene holder et mikrobryggeri til.
Den frivillige boksetreneren Wayne Thompson (54) har ikke mye til overs for Donald Trump.
- Mannen er en idiot. Han bare finner på ting underveis. Da han først kom på banen i primærvalgene, tenkte jeg at ingen kom til å stemme på denne tullingen. Men jeg hadde ingen anelse om at dette landet er så fullt av idioter, sier Thompson.
I likhet med de fleste som trener her, er han mørk i huden. Det er så godt som bare svarte og latinoer her. Over bokseringen henger det amerikanske flagget og Puerto Ricos flagg.
Noen av dem som danser rundt oss og jabber i luften, er for unge til å stemme. Men de andre er akkurat de velgerne som Hillary Clinton trenger 6. november. Skal hun holde Pennsylvania demokratisk, må svarte, latinamerikanske og unge stemme på henne, slik de stemte på
Barack Obama i de to forrige valgene.
Thompson er ikke sikker på at det kommer til å skje. Under feiringen av Puerto Rico-dagen spurte frivillige om medlemmene i bokseklubben var registrerte velgere, og om de ønsket å bli det. De fleste svarte nei, og nei takk, ifølge boksetreneren.
- Jeg skjønner ikke latinoer som ikke har tenkt å stemme, for Trump er ute etter å ta dem, sier Thompson.
Sarah Cruz (22) kommer bort til oss. Hun skal trene med Thompson, og har ikke tid til å diskutere politikk. Men røper dette:
- Jeg kommer ikke til å stemme på noen, men jeg er egentlig superrepublikansk, sier hun, og går for å varme opp.
Boksetreneren hever øyenbrynene og ser på oss.
- Vel. Det var interessant, sier Thompson oppgitt.
Han frykter at Trump kan komme til å vinne, fordi flere republikanere enn demokrater vil stemme.
- Apatien. Jeg frykter den. Jeg skjønner bare ikke hvorfor folk vil stå over dette valget.
